Harry Potter Rollespill 171!

Nathalie:
*sukker tungt*
*ser sårt på ham*
*kjenner tårene pipler frem*
*trekker hjelpeløst på skuldrene*
- Til noen får fatt i Ana..
- Til noen sted blir trygt..
- Til månen blir grønn..

Sencario:
*ser lenge på henne*
*var absolutt ikke det svaret han ønsket fra henne*
*ser irritert bort*

Glenn:
*ser stille og trist på henne*
*vet ikke riktig hva han skal si*
*alltid mislikt det når hun gråter*
*føler seg så hjelpesløs*
*tar forsiktig hånden hennes*

Lilly:
-Du er bare sur fordi jeg har rett.
-Jeg går og legger meg
*smiler stramt og går*

Christine;
*Livredd for hva som kan skje*
*Er ikke tåelig for tanken på å miste ett barn*
- Adrian, hvor tar du henne ??
- Hvorfor fungerte det ikke ?!!
*Kan ikke forlate fløyen med tanke på tvilingene*
*Kjenner gråten snike seg frem*

Adrian:
*overlater datteren til pleierne*
*kan ikke gjøre annet enn å vente mens de undersøker henne, men følger godt med*
*forstår ikke hva som kan være galt*
*ber en vakt om å hente Christine så hun ikke skal være alene*

Christine;
*Er ikke sen med å løpe*
*Møter Adrian like utenfor rommet*
*Prøver å tvinge seg forbi og inn til datteren*
- Jeg må se henne .. !!
*Helt oppløst i tårer*
- Dem må la oss se henne !!

Nathalie:
*svelger hardt*
*så ekstremt glad for å ha noen der for henne*
*klemmer hardt om hånda hans*
*sier ingenting*
*vil ta seg sammen, men kjenner hun faktisk må gråte*
*må få det ut*

Sencario:
*ser kaldt etter henne*
- Megge..
*ser på vinduet*
*sukker irritert*
*drar hendene over ansiktet*

Adrian:
*holder henne igjen for alt han kan*
-Vi kan ikke se henne akkurat nå
-Vi må ennå vente
*smerter ham å se henne slik*

Glenn:
*merker hvordan hun strammer grepet mer og mer*
-Du..
*svelger*

Lilly:
*får ikke sove når ting er slik mellom dem*
*har ikke sovet godt på aldri så lenge*
*vet det må ta slutt en gang*
*venter på at han skal komme ovenpå*

Nathalie:
*slipper hånda hans brått*
*prøver å stanse tårene som bare renner*
*stryker hendene over ansiktet*
- Unnskyld..
*hikser gråtekvalt*

Sencario:
*kommer ikke opp*
*blir sittende i sofanen*
" Det må snart ta slutt nå.. "
*sukker stille*
" Ville du blitt sjalu i det hele tatt om noen andre ble sammen med Lilly..? "

Christine;
*Fortvilet og redd*
*Lagt skylden på seg selv*
*Kjenner ventetiden er drepende lang*
- Det er min feil .. alt !!
*Hikster sårt*

Glenn:
-Ikke unnskyld deg.
*løfter hånden noe nølende og tørker kinnet hennes*
-Det er i orden
*smiler raskt til henne*

Lilly:
*blir liggende og kaste på seg i sengen*
*trekker morgenkåpen rundt seg og kommer ned til ham etterhvert*
-Cario..

Adrian:
-Ingenting er din feil.
-Dette kunne skjedd om du hadde blitt her.
*stryker hånden over ryggen hennes*
-Isabells hjerte er sterkt.. hun kommer til å bli fin igjen.

Nathalie:
*svelger ned den siste gråten*
*nyter berøringen hans*
*ser sårt på ham*
*setter seg sakte opp*
*stryker bort de siste tårene selv*
*svelger hardt*
- Jeg.. må bare på do..
" Hva kan han hjelpe med...? "
*kjenner seg irritert for å gråte foran ham*

Sencario:
*lukker øynene tungt*
*snur hodet og ser sløvt på henne*
*sier ingenting*

Glenn:
*reiser seg og ser etter henne*
*svelger hardt og drar en hånd over kjaken*
-Herregud..
*sukker*

Lilly:
*trekker forsiktig på en skulder og kommer bort til ham*
*setter seg ned på sofaen*
-Jeg tror vi begge er enig om hva vi vil..

Christine;
*Ønsker virkelig å tro ham*
*Men har på følelsen at noe er fryktelig fryktelig galt*
*Spesielt når svigermoren ankommer*
*Krymper seg i det drepende blikket*

Nathalie:
*vasker ansiktet i kaldt vann*
*føler hun gløder som en rød glødelampe*
*banner lavt*
*sukker sårt*
*går sakte ut igjen*
*hører Peter roper på henne*
*går mot ham og løfter ham opp*
- Hei vennen min
*kysser kinnet hans*

Sencario:
*ser lenge på henne*
*nikker kort*
- Ja..
*sukker stille*

Delia:
-Hva har du gjort..?!
*overser og overhører Adrian*
*holder blikket kun i Christines*
-Trodde du at å dra henne ut herfra ville føre til noe godt?!
*freser*

Adrian:
-Mor.
*holder godt om sin kone*
-De trenger deg, gå inn.
*nikker mot døren*

Abraxas:
*ser opp fra leken med barna*
*ser på de rødflekkede kinnene hennes*
*smiler raskt*
-Går det bra der inne..?

Lilly:
*legger begge hendene i fanget*
*nikker stille*
-Da drar jeg i morgen..

Nathalie:
- Jada..
*smiler stramt*
*klemmer om sønnen*
*kjenner han er småtrett*
*bare stryker ham over ryggen*
*snur ryggen til Xas*

Sencario:
- Nei.
*ser fort på henne*
- Bli du.
- Du kan få huset..

Christine;
*Gaper etter luft*
*Klarte ikke å svare henne*
*Vet hun har så innmari rett*
*Gjør henne bare mer oppbrakt*

Lilly:
-Hva? Nei..
-Dette er ditt hus.
-Jeg kan ikke ta det.
*smiler forsiktig*

Abraxas:
*er ikke like sikker*
-Javel..
*sukker når hun snur seg*
*reiser seg opp*
-Jeg skal lage middag til oss.

Delia:
*bøyer seg over Isabells seng*
*legger hånden til hjertet hennes*
-Dere har rett, det er sterkt.
*stryker hånden så over den varme pannen hennes*
-Spørsmålet er om det er sterkt nok..

Adrian:
*freser under pusten*
-Hun vet ikke hva hun prater om.
*tørker konas kinn og ser henne ned i øynene*
-Dette er ikke din feil.

Sencario:
- Du har en leilighet bare...
*Ser lenge på henne*
*sukker stille*
- Jeg.. finner noe.
*smiler fort*

Nathalie:
*Ser kjapt etter ham*
*biter seg i lippa*
*ser ned på ungene*
*hører Glenn roper ut noe fra stua*
- Ånei.. trillingene..

Christine;
*Klarer såvidt å møte blikket hans*
*Skammer seg for mye*
*Vet hun overreagerte*
- Unnskyld .. 
*Hvisker spakt*
*Lukker øynene*

Lilly:
*vil virkelig ikke at han skal løpe til Larissa for å bo der*
*men smiler stramt og nikker*
-Hvis det er det du vil.
-Hva med John?

Abraxas:
*stikker hodet ut fra kjøkkenet*
-Hva er det for noe?

Adrian:
*rister på hodet og løfter opp haken hennes*
-Slutt å unnskylde deg.
-Hva gjorde du med tvillingene..?

Christine;
- Barnepikene ..
*Presser leppene sammen og kveler hikstene*
- Jeg har skuffet dem ..
*Drar håndbaken over kinnet*

Adrian:
-Skuffet hvem da, Christine?
-Ikke meg.
*hjelper henne å tørke kinnene*

Christine;
- Alle ..
- Og du hørte selv, din mor.
*Svelger*
- Jeg satte alles liv i fare.

Adrian:
-Nei, hvis det er noens feil så er det min.
-Vi burde dratt rett inn hit.
*ser at dørene åpnes*
-Vi kan gå inn..