Harry Potter Rollespill 172

Therana:
*Ser sårt på ham*
*stryker ham over kinnet*
- Det er godt du begynner å huske ..
*hvisker stille*
*kysser ham forsiktig*
- Jeg husker.. ikke så mye av ungene heller..

Jeanette:
- Ah..
*himler med øynene*
*sukker stille*
- Larissa er vel der..?

Abraxas:
-Nei..
*smiler forsiktig*
-Kanskje det kommer etterhvert.

Lilly:
-Selvfølgelig er hun det.
*biter kjeven hardt sammen*
-Den hora..

Therana:
*smiler forsiktig*
- Ja..
*hvisker stille*
- er du redd..?
*ser forskende på ham*
- Tenk om... ja.. ting stemmer..?

Jeanette:
*kan høre sjalusien siver ut av henne*
*sukker stille*
- Ja..

Abraxas:
-Jeg er redd for sønnen min som de har tatt.
-Og jeg er redd de vil finne oss her og ta resten av barna mine.
-Men jeg er ikke redd for det jeg ennå ikke husker.

Lilly:
*blir stille og knuger om hendene sine*
-Ja...

Therana:
*sukker stille*
*biter kjeven sammen*
- Det... ja.
*lukker øynene*
*kjenner tårene kommer tilbake*
*svelger sårt*
*rister på hodet*
- Hva har jeg gjort for å.. fortjene dette?
*hikser*
- Ta fra oss barna... for hva?!
- Fordi fyrsten er redd for meg..!

Jeanette:
*har ikke så mye annet å si heller*
*sukker sårt*
- Jeg er lei meg vennen

Abraxas:
-Du hørte hva dem sa.
-Barna våre er en del av en profeti. Det er langt større enn oss..
*legger en hånd til ryggen hennes og en hånd til bakhodet*
*drar henne inn mot seg*
-...og ikke din feil

Lilly:
-Jeg og.
*smiler raskt*
-Men sånn er det.
*sukker og reiser seg*
-Vi burde komme oss hjem.

Therana:
*hikser stille*
*klemmer seg sårt inntil ham*
*skjelver sårt*
*hvisker sårt*
- Jeg er så glad du er her..
*prøver å finne lippene hans igjen*

Jeanette:
*reiser seg fort også*
*smiler fort*
- Jeg er veldig glad at du kom..
*smiler mer oppriktig*

Marielle:
*får ordnet på kjøkkenet*
*ser de har orden og styr*
*tussler mot Will sitt soverom*
*kjenner hun er glad hun ikkeligger alene i natt*
*føler seg som en fille*

Abraxas:
*sukker tungt idet leppene deres møtes*
*kysser henne på nytt og nytt*
*får ikke nok av denne kvinnen*

Lilly:
*smiler forsiktig tilbake*
-Det var hyggelig.
*løfter opp John*
-Du får si fra om du trenger selskap igjen.
*smiler varmt*

Will:
*sitter ved pulten sin og studerer kartene nøye*
*har en lang ferd fremfor seg som må planlegges nøye*
*hører det går i døren og ser opp på henne*

Therana:
*kjenner hun er nødt til å kjenne ham inntil seg for å føle seg bra*
*hvisker mot lippene hans*
- Ta meg..
*biter ham ertende i lippen*
*presser seg hardere mot ham*

Jeanette:
- Åå, du må nok ikke vente for lenge før du får nytt brev
*flirer*
*følger dem ut i gangen*
*smiler varmt*
- Hade vennen..!
*kysser Johns panne*
- VI sees snart
*klemmer Lilly fort*

Marielle:
*smiler lett mot ham*
*Ser fort ned på kartene*
*rynker pannen svakt*
- Kommer du noen vei?
*lener seg inntil døra*
*usikker på om hun burde gå igjen eller ei*

Abraxas:
-Senere..
*trekker seg fra og kysser pannen hennes*
*kniper om hånden hennes*
-Jeg har fem barn å legge, har du glemt det?
*humrer*

Lilly:
-Det gjør vi.
*smiler raskt*
*kommer seg ikke raskt nok ut*

Will:
*sukker tungt*
-Nei.
*reiser seg og skyver tingene unna*
-Noe å drikke?

Therana:
*vil gripe etter ham og dra ham ned mot seg*
*smiler sårt*
- Selvfølgelig..
*kjenner samvittigheten for å ha overlatt datteren fullstendig til moren stikker*
*sukker stille*
- Jeg.. får vel se etter Noira..
*smiler stramt*

Jeanette:
*Ser sårt etter henne*
*sukker stille*
*går sakte inn igjen*
*føler seg forlatt i leiligheten*

Marielle:
- Ja takk.
*smiler fort*
*kommer lengre inn i rommet*
*kremter fort*

Abraxas:
*kysser henne igjen og forlater sengen*
*går for å finne Ather og Robert som har ungene*

Will:
*sjenker et glass til henne*
*smiler raskt og rekker henne det*
-Jeg er glad du kom.

Noira:
*sukker stille*
*sitter lent inntil bestemoren*
*gjesper*
*ser en mann kommer gående inn mot dem*
*hvisker skremt*
- Hvem er det?

Enya:
*smiler varmt*
- Det er Noah..!
- Det er morfar!
*reiser seg*
- Hei skatt
*kysser ham og klemmer ham lenge*
*glad han endelig er der*

Marielle:
*smiler varmt*
- Jeg er glad jeg kom også
*tar i mot glasset*
*tar fort en slurk*

Noah:
*legger armene godt om sin kone*
*kysser henne mykt tilbake*
-Så godt å se deg...
*klemmer henne hardt*

Will:
*smiler lurt og klinker glasset i hennes*
*tar en sip og ser at hun gjør det samme*

Enya:
*kjenner det har vært nok nå de siste dagene*
*sukker stille*
*ser fort bak på Noira*
*smiler varmt*
- Dette er mannen min, Noah
*ser opp på Noah*
- Hun husker deg ikke..
*smiler sårt*

Marielle:
*smiler fort*
*tar ikke lang tid før flasken er tom*
*og hun er i armene hans og han mellom bena hennes*

Emilie;
*Puster tungt gjennom nesen*
- Åh ..
*Krøller tærne og hviler hodet til brystet hans*
*Lar armene falle og hekte seg om halsen hans*

Christine;
*Smiler lett*
- Jeg håper det blir en stund til .. !

Noah:
*nikker rolig*
-Jeg fikk brevene dine.
*slipper kona og går bort til Noira*
*setter seg ned på huk og smiler vennlig*
-God dag, lille frøken.
-Mitt navn er Noah.

Frodo:
*humrer mot øret hennes*
*gjentar hennes ord*
-Skal jeg slutte..?

Adrian:
*smiler svakt og kysser pannen hennes*
-Det er det.
*nikker kort til vaktene og ser at dørene blir åpnet*
-Jeg går og legger henne.

Noira:
*Ser skeptisk opp på ham*
*smiler stramt*
- Hei..
*Ser fort på Enya*
*svelger sårt*
- Jeg heter Noira..
*smiler forsiktig tiblake*

Thobias:
- Hvem var det.?
*prøver å få øyenkontakt med henne*
- Vennen..
*stryker henne over ryggen*

Noah:
-Det vet jeg, Noira.
*smiler svakt*
-Jeg er gift med Enya.
-Jeg er din morfar.

Noira:
*Ser fra den ene til den andre*
*kjenner lippen begynner å dirre*
- Åå..
*kan ikke huske ham*
*Ser lenge på ham*
*rynker pannen*
- Jeg husker ikke
*begynner å gråte*

Therana:
*kommer inn når datteren begynner å gråte*
*kjenner hun nesten vil gråte selv når hun ser Noah*

Noah:
-Det er i orden, Noira.
*løfter hånden og tørker tårene hennes*
-Alt i orden...
*hører skritt bak seg og snur på hodet*
-Therana.

Therana:
*vil virkelig løpe inn i armene hans*
*svelger sårt*
*går rolig mot ham*
*ser ned på datteren*
- Det går bra vennen..
*grøtet i stemmen*
*kaster seg i Noahs armer når han reiser seg*

Noah:
*legger armene godt om henne*
*svelger tungt*
*ser ikke lenger det mørke i øynene hennes*
-Jenta mi...

Enya:
*kjenner hun snart begynner å gråte og*
*men antar Noah har nok med at to gråter*
*løfter Noira opp i armene sine*
*smiler varmt mot dem*

Therana:
*hikser inntil halsen hans*
*klemmer hardt om ham*
*lukker øynene sårt når han kaller henne jenta si*
- Så .. godt å se deg
*hikser mellom ordene*