Harry Potter Rollespill 172

Larissa:
*rynker pannen hardt og trekker hånden til seg*
-Han er kanskje sint, men han er ingen morder.
*sukker tungt*
-Jeg kan se til ham.

Sencario:
- Nei. Men du så hva som skjedde med Ana..
- Vi aner ikke hva han tenker og hva han går igjennom akkurat nå.
*Ser sårt på henne*
- Jeg kan gjøre det om du vil sove..

Larissa:
*vet at han alltid har vært på en bedre fot med sønnen*
*nikker sakte*
-Greit.
*smiler raskt*
-Takk.

Sencario:
*smiler forsiktig*
- Vi sees..
*kysser pannen hennes*
*går rolig mot Xas sitt rom*
*antar det er her han er*

Therana:
*begynner å forstå rekkevidden av hukommelsestapet sitt*
*husker ingenting av det moren nå forteller*
*stirrer på henne*
*drar hendene over ansiktet*
*lar bare tårene komme*
*skjønner hvor fastlås hun er*
*og at hun har drept*
*at hun har skadet broren*
*at hun har latt noen dø for henne*
*og at hun ikke har sønnen*

Abraxas:
*sitter inne hos Fiona og Veni*
*har lovet dem gull og grønne skoger*
*har lovet dem å gi dem et barn om de bare tar ham med bort*
-Jeg ber dere.

Veni:
*ser fort over på Fiona*
*sukker stille*
*ser over på Abraxas*
*biter kjeven stille*
- Det er farlig.
- Skjønner du?
*Ser sårt på henne*
- De har sett alle eiendommene våre..
- Vi ligger tynt nok ann som det er.

Abraxas:
-De er ikke ute etter meg nå lenger.
-De har tatt det de ville ha..
*biter kjeven sammen*
-Dere er mitt siste og eneste håp.

Veni:
*sukker stille*
*ser fra den ene til den andre*
*biter kjeven sammen*
- Men de kan komme igjen
*ser sårt på ham*
*men vet at de ikke kan bli der for alltid*
*sukker stille*
*Ser fort på Fiona*
- Hva sier du..?

Fiona:
-Jeg vet ikke, Xas.
*ser bort på sønnen som ligger og sover*
*svelger hardt*
-Du har fem barn.
-Om det bare hadde vært deg..

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
-Det er bare meg.

Veni:
*stirrer på ham*
*hever øyenbryne*
- Hva med barna dine...?
*skeptisk i tonen*

Abraxas:
-De blir her.
*reiser seg brått*
-De får det bedre her enn de noen gang får det med meg.
*snur seg bort fra dem og drar hånden over kjeven*
-Så, hva sier dere?

Veni:
*ser lenge på ham*
- Gi oss et døgn..
*ser på ryggen hans*
*redd han skal bli rasende*
- Vi må tenke oss om..
- Du må tenke deg om.

Abraxas:
*snur seg tilbake mot dem*
-Jeg skjønner at det er mye å be om
-Altfor mye...
*ser unnskyldende på dem*
-Men jeg kan ikke vente så lenge.

Veni:
*ser sårt på ham*
- Xas..
- Jeg skjønner dette er veldig vanskelig.
- Men er det så lurt å bare stikke av?

Therana:
*får ikke sove et sekund lengre*
*sitter i matsalen*
*stirrer fremfor seg*
*river ut en side og skriver*
" Fercies.. Værsåsnill, si meg, lever Felix? "
*lar brevet forsvinne i ovnen*
" Har jeg drept ham også.. ? "