Harry Potter Rollespill 172

Abraxas:
*slår opp døren til Sencarios rom*
*ser han og moren i armene på hverandre*
*er for sint til å bli overrasket eller sjokkert*
-Har dere holdt meg for narr hele denne tiden?!

Delia:
*lukker øynene og lar ham ta henne med seg tyve år tilbake i tid*
*graver fingerneglene ned i laknene*
-Caspaar...!!!

Lucy:
*sitter noe ubekvem i Synnes stue*
*hører hvordan Jonathan og Bernard prøver å holde igang en samtale*
*reiser seg idet Emilie kommer opp, tett etterfulgt av Frodo*
-Skatten..

Emilie;
*Smiler stramt*
- Hei ..
*Holder seg ett skritt bak Frodo hele tiden*
*Går ut på kjøkkenet*

Lucy:
*svelger hardt*
*tar et skritt etter*
*ett skritt blir fort til to, også tre*
*står til slutt foran henne*
-Skatten min..
-Vær så snill og kom hjem.

Thobias:
*Ser sårt på henne*
*holder henne ennå igjen*
*sier ingenting*

Sencario:
*Ser lenge på Abraxas*
*Ser fort over på Larissa*
*bedt henne advare de andre om Xas skulle huske noe igjen*
*retter seg opp*
- Nei..
- Vi har prøvd å ta det litt rolig.

Caspar:
*skal gi henne en natt hun sent vil glemme*
*gir henne natten slik den var når Adrian ble unnfanget*

Larissa:
*drar dynen over brystene og ser på sin sønn*
*sukker*
-Xas...

Abraxas:
-Jeg har blitt fortalt alt.
-Hvordan kunne dere la meg være med henne?!
*spytter det ut*
-Therana forrådte meg. Det er hennes feil at Alexander er i armene på fienden!
-Og dere lot meg oppføre meg som en idiot, kysse henne og være med henne igjen.

Sencario:
*drar et teppe rundt seg*
*reiser seg rolig*
- Xas. Hva skulle vi ha sagt?
*ser sårt på ham*
- Ville du trodd oss..?
" HVEM har sagt dette ?!"

Abraxas:
-Det spiller ingen rolle om jeg ville ha trodd på dere eller ikke.
-Dere visste jeg kom til å huske igjen.
-Nå vet jeg iallefall hvem jeg kan stole på.
*slenger døren bak seg når han går*

Sencario:
*stirrer etter ham*
*biter kjeven sammen*
- Vi må få advare Will og Enya.
- Therana er ikke trygg her nå.
*Ser over på Larissa*
*begynner å kle på seg*

Therana:
*ligger inntil moren og sover tungt*

Larissa:
*svelger og reiser seg opp*
-Han har rett...
-Vi burde sagt det.
*begynner rolig å kle på seg*

Sencario:
- Nei..
*sukker irritert*
- Husker ham eller har noen sagt noe!?
*Ser over på henne*
*biter kjeven sammen*

Larissa:
*rister på hodet*
*knepper opp blusen*
-Noen må ha fortalt ham.
*legger hånden på dørklinken og drar dem om*
-Kommer du?

Sencario:
- Skal jeg prøve å snakke med ham, eller vil du?
- Eller.. hva gjør vi?
*sukker tungt*
*går ut med henne*

Larissa:
-Jeg foreslår at vi bare lar ham være litt i fred.
*legger hånden i hans og klemmer om den*
-Vi får gå og prate med Enya og Therana først.

Sencario:
- Ja det bør vi..
*klemmer om hånda hennes*
*går fort ut og nedover gangen*
*banker på døra til Enya*

Larissa:
*slipper før noen kommer for å åpne*
*smiler raskt til Enya*
-Hei.. Et ord?

Enya:
*Ser skremt fra den ene til den andre*
*Ser over skulderen*
*lukker døra bak seg*
- Husker Xas noe..?
*ser fra den ene til den andre*

Larissa:
-Ja.
-Spesielt den delen med at Therana overleverte hans sønn til Draconiz.
*ser alvorlig på henne*
-Det er best at du advarer henne.

Emilie;
- Nei ..
*Prøver å komme forbi*
- Jeg vil ikke ..
*Mumler*

Veronica;
*Blir ikke bedre*
*Slår seg skikkelig vrang*

Thobias:
*vil ikke holde henne nede med tvang*
*slipper henne og reiser seg*
*Ser rolig ned på henne*
- Jeg vil ikke gjøre det vanskeligere for deg
*rolig i stemmen*
- Jeg vil bare hjelpe.
- Du trenger ikke bære på alt alene.. jeg er her for deg

Enya:
*sukker tungt og sårt*
*drar hendene over ansiktet*
- Ana husker det jo ikke..
*Ser over på Sencario*
- Hun husket glimt av at hun var innlagt på sankt Mungo i går..
*merker energien renner ut av henne*
*ser bak på døra*
*ser Theranas hode stikker ut*

Therana:
*ser fra den ene til den andre*
- Hva skjer...?
*kan se noe har hendt i ansiktene deres*

Lucy:
-Hvorfor ikke, elskling?
*strekker ut hånden og rører ved hennes*
-Vi savner deg.
-Eleanor spesielt.. hun vil så gjerne se storesøsteren sin.

Larissa:
*ser lenge på Therana og svelger*
*veksler blikk med Sencario før hun vender blikket tilbake*
-Jeg beklager.. men Abraxas husker igjen, og han er ikke akkurat... blid.

Enya:
*Ser over på datteren*
- Vi er ikke helt sikre på hva som har skjedd... mellom dere alltid
*sukker stille*
- Men..
*Ser over på Sencario*
- Jeg skal fortelle henne..
*smiler stramt mot dem*
- Kom..
*trekker datteren med inn på rommet igjen*

Larissa:
*ser på Sencario og presser leppene sammen*
-Hva tror du skjer nå?
*sukker lavt*

Sencario:
- Jeg vet ikke...
*sukker sårt*
- Dette er ikke bra for Therana.. hun må selvfølgelig vite det men.. ikke slik
*biter kjeven sammen*
- Og hvem har fortalt dette til Xas..?
*drar hendene over ansiktet*
- Will må vite om dette.. eller Sina.. eller hvem som i helvette styrer denne øya.

Larissa:
*ser sårt på ham og stryker hånden over ryggen hans*
-Vil du ta det nå? Personlig så tror jeg at en natts søvn hadde hjulpet..

Sencario:
- Vi vet ikke om Xas går og henter en kniv og angriper Ana i natt
*ser over på henne*
- Han er ustabil..
- Og noen burde se etter ham..