Harry Potter Rollespill 173

Enya:
*svelger hardt der hun står*
*snur seg sakte mot skapet bak seg*
*trekker frem flere kopper og krus*
*og en stor flaske med brandy*
- La oss ta en skål for ... Will
*kjenner hun må igjen sluke tårene sine*
" Kjærligheten i mitt liv.. "

Larissa:
*er ikke sen med å få tak i et glass*
*kjenner at leppene fremdeles bevrer*
-Ja.. skål for Will.
-Han er begravet i havet nå.. Hvor han hørte hjemme.
*svelger en klump i halsen og drikker raskt opp*

Enya:
" Han hørte en gang til i armene mine.."
*kjenner en enslig tåre renner nedover kinnet*
*men kjenner bitterheten sitter ennå igjen*
- Skål..
*bitter i stemmen*

Therana:
*kjenner Ather stryker henne over ryggen*
*smiler sårt mot ham*
*smiler forsiktig mot de små jentene*
- Hei..
*husker dem ikke helt*
*men ser de husker henne*

Larissa:
*ser over på Enya og svelger hardt*
-Jeg er så lei for det..
-Jeg er så lei for alt.
*tørker kinnene fort*

Angela:
*blitt forklart at tanta ikke husker*
*smiler forsiktig*
-Hei, tante Ana.

Enya:
*smiler stramt*
*senker blikket*
*kjenner hun ikke var helt klar for dette likevel*
*snur seg bort fra de andre og går fort ut av rommet*

Therana:
*smiler varmere*
*hører moren forsvinner ut*
*ser Ather holder blikket etter henne*
*forstår det må være forferdelig for henne*

Larissa:
*ser etter henne og senker blikket*
*føler alles blikk er på henne*
*skyndter seg ut i motsatt retning*

Sina:
*trekker seg bort fra broren*
-Hvor er pappa..?
*tørker kinnene sine blandt hiksene*
*går fort for å finne Sencario*

Sencario:
*er inne med Marielle og Noah*
*smiler stramt*
- Vi er nødt til å gjøre dette..
*sukker tungt*
*ser på svogeren*
- Om noen andre tar kontroll over Øya... da..
*svelger hardt*
- har vi store problemer med Draconizene...

Sina:
*hører at de snakker alvorlig der inne*
-Pappa..
*banker forsiktig på dørkarmen*
*smiler raskt til ham*

Sencario:
*Snur seg sakte mot henne*
*smiler sårt mot henne*
*går rolig og legger armene om henne*
*klemmer hardt om henne*

Enya:
*går ut i stormværet*
*kjenner vinden river i henne*
*men kan ikke sammenlignes med vinden inni henne*
*ser opp mot den svaret himmelen*
- Hvorfor...?
*hikser*
- Hvorfor sender du folk til meg som ... hva har jeg gjort verden..!?
*kjenner tårene siler ned kinnene*

Sina:
*legger armene om faren i gjengjeld*
*klemmer ham kjempehardt*
-Er det virkelig sant..?

Sencario:
- Jeg er redd for det..
*hvisker ned mot ham*
*kysser pannen hennes*
*holder om henne*
- Jeg er lei meg vennen

Emilie;
*Blir sittende i taushet*
*Ber om å forlate bordet før de andre er ferdig*

Isabell;
*Knekkes av latter*
*Peker og synker sammen i latterkrampe*

Sina:
-Jeg og..
-Men ikke like mye som mamma og tante Enya.
*hvisker*
-Har du snakket med dem?

Lucy:
-Nei, du kan da sitte sammen med oss?
*smiler forsiktig til henne*
-Det er så godt å ha deg hjemme.

Daniel:
*kaster seg rundt og rundt og prøver å dra skjorten over hodet*
*stoppes av skjorteknappene*
*begynner nesten å gråte*
-Ta den ut!

Emilie;
*Synker ned på stolen igjen*
*Sukker stille*
*Synes det hele bare er kleint*
*Pirker i restene*

Isabell;
*Kommer seg ikke på bena igjen*
*Ler rått og hikstende*
- Tynet ditt .. !!

Daniel:
-Det er ikke morsomt!
*strigråter nå*
-Ta den ut, ta den ut!!

Lucy:
-Så.. hvordan er det på skolen?
*smiler forsiktig til henne*
*heller opp nytt vann i glassene deres*

Isabell;
*Rister på hodet*
*Ler bare enda mer*
- Der fikk du igjen !!
*Kommer seg på bena*
*Løper ifra ham*

Emilie;
*Smiler kort*
- Fint nok
- Masse prøver bare ..
*Sukker lett*

Sencario:
- Ja begge to..
*hvisker*
*klemmer hardt om henne*
- De fikk nok se noe av ham som vi andre ikke fikk..
*kjenner sjalusien bobler*
*sukker stille*
- Går det bra?

Nathalie:
*får levert et brev under middagen*
*og krav om å lese det*

Caspar:
*bedt om at hun skal lese det høyt*
*vil se reaksjonen på alle brev hun får*
*har ingen rett til å vite hva som står, men vil se hvordan hun reagerer*
- Adrian.
*nikker kort ned mot Nathalie*
*Ser hun klarer å holde masken når hun leser*
*men skjønner noe har gått galt*
*hører hun begynner å gråte og hikse*
- Tiden er inne.
*smiler lurt mot Adrian*
- William er død.

Daniel:
*strekker armen bak seg mot ryggen*
*får endelig tak og river salamanderen bort*
-Isabell, jeg skal banke deg!!
*setter fart etter henne*

Lucy:
-Det tenker jeg meg..
*smiler trist*
-Er det mye du må ta igjen?

Sina:
*trekker på skuldrene*
-Jeg kjente han jo ikke så veldig godt, men han var jo faren min.
-Jeg vet ikke riktig hva jeg skal føle.
-Jeg er selvfølgelig trist, men....
*sukker*

Adrian:
*reiser seg og ber Caspar bli med ham*
*legger armen på farens arm i det de kommer ut*
-Vi har Alexander, og vi har Theodin.
-Vi har ingenting mer der å gjøre.
*idlner i blikket mot ham*

Sencario:
*nikker forsiktig*
*smiler svakt mot henne*
- Føl det du føler.. ingenting er galt
*stryker henne over kinnet*
*kysser nesen hennes*

Caspar:
*smiler svakt mot ham*
- Spørs hva din kone vil si til det
*smiler lurt*
- Therana og Abraxas er der.. sammen med resten av Venster krypa.
- Om du tar øya, det siste hjemmestedet deres.. tenk den makten du da har over dem..
- Hva skal du med Øya??
*trekker på skuldrene*
- Ingenting... men du ødelegger for dem.

Sina:
-Jo, det er det.
*hvisker og klemmer ham hardt*
-Det er du som er pappaen min.

Adrian:
*sukker tungt*
*har vært gjennom dette så mange ganger*
-Jeg hører hva du sier.
-Og jeg skjønner det!
-Men det er Christines familie vi snakker om.

Sencario:
*klemmer lenge om henne*
- Jeg er glad i deg.
*hvisker mot øret hennes*
*holder hardt om henne*

Marielle:
*smiler svakt av Sina og Sencario*
*sukker stille*
*Ser opp på Noah*
- Føler vi oss noenlunde klar..?

Caspar:
- Derfor bedre for henne og dine barn om du har kontroll over dem.
*gir seg ikke*
*vet han har Delia på sin side*

Noah:
*nikker og smiler raskt til henne*
-Ja. Fullstendig.
-Og én ting.. apropops Draconizene
-Hvis de dukker opp.. gjør hva du kan for å beskytte Therana.

Sina:
-Jeg er glad i deg og.
*smiler varmt opp til ham*
*ser over på Noah og Marielle*
-Hva holder dere på med?

Adrian:
*presser leppene hardt sammen*
*ser alvorlig på ham*
-De er Christines familie, og de var engang min også da min egen hadde forrådt meg.
*smiler stramt*
-Vi holder oss unna den øya, hører du?

Marielle:
*hever øyenbrynene*
- Javel..
*smiler stramt*
- Jeg tror hun klarer å beskytte seg selv ..
*ser ned på huden*
- Men selvfølgelig
*ser fort på Sina*
- Noen er nødt til å følge i hans fotspor..
- Og det blir Noah.

Caspar:
*ser lenge på ham*
- Hvorfor det!?
- Blitt svak for dem..?
*kjenner han er i ferd med å bli virkelig sint og frustrert*
- Jeg visste ikke at du var slik en pyse.

Sina:
*ser på Noah og smiler svakt*
-Det er jeg glad for..
-Takk.
*var så redd det måtte bli henne*

Adrian:
*puster tungt ut og blir hard i stemmen*
-Far...
*setter blikket iskaldt i ham*
-Ikke motsi meg.
-Det blir som jeg sier. Du holder deg unna.

Sencario:
*også utrolig takknemlig*
*klemmer hardt om Sina*
*smiler fort mot Noah*
- Det trengs en sjømann..
*men er fullstendig klar over hva Enya synes om det*

Caspar:
*ser lenge på ham*
- De kommer til å komme tilbake..
- Hvorfor ikke ta knekken på det nå...
*rister på hodet*
- Jeg forstår meg ikke på deg..
*snur seg og går*