Harry Potter Rollespill 173

Noah:
*smiler raskt*
-Selvfølgelig.
-Det skulle bare mangle.
*ser raskt på Marielle*
-Klar til å gå?

Delia:
*så til at Nathalie ble fulgt ut*
*møter Caspar i stuen deres senere*
-Det var unødvendig av deg.
*hever brynene mot ham*
-Hun er bare jentungen.

Marielle:
*nikker alvorlig*
- Ja.. jeg er klar
*smiler stramt*
*sukker fort*
*går rolig med ham*

Caspar:
- Det handler om lojalitet og makt.
*ser rolig på henne*
- Det sender visse signaler..
- En trenger ikke være stygg..men en kan true med å være stygg..
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*

Delia:
-Jeg kunne ikke brydd meg mer om denne piraten
-Men du ba henne om å lese opp brevet hvor det sto forklart at faren hennes er død.
*sukker*
-Jeg synes fremdeles det var unødvendig av deg.
*smiler stramt*

Caspar:
- Kall det hva du vil..
*himler med øynene*
- Du er for myk Delia..
- Du er kvinne..
*rister på hodet*

Delia:
*skal ikke mer til for å få henne sint*
-Jeg er ikke myk!
*freser til ham*
-Men hun er bare en jentunge!

Caspar:
- Adrian er myk..
*sier det med avsky i stemmen*
*Ser ned på henne*
- Hvorfor ikke kvele motstanden nå når han har sjangsen?
*hever øyenbryne*
*fnyser*
- Halve familien er.. tross alt Draconiz.

Delia:
-Han har vokst opp uten en far.
-Hvordan trodde du han skulle ende opp?
*ser hardt tilbake på Caspar*
*går aldri lang tid mellom hver krangel de har*

Caspar:
- Da burde han høre på sin far når han nå er her.
*Ser kort på henne*
*hever øyenbryne*
- Snakk med ham.
- Få ham til å ta til fornuft.
- Ellers blir det en av våre som gråter sårt som den horungen fra øya

Delia:
-Han trenger bare litt tid å tenke på.
-Men han kommer til å ta den rette beslutningen.
*reiser seg opp og samler skjørtene*

Caspar:
*smiler lett mot henne*
- La oss nå for guds skyld håpe det..
*sukker irritert*
*smiler stramt*

Ather:
*går rolig ut til Larissa*
*kremter fort*
- Det er mat... om du er sulten.
*står med armene i kors mot henne*

Delia:
*nikker og bestemmer seg for å sette en strek der*
-Flott.
*snur seg mot barskapet*
-Noe å drikke?

Larissa:
*trodde hun hadde gjemt seg så godt at ingen kunne finne henne*
*ser opp på ham og kremter lavt*
*tørker kinnene fort*
-Åh. Tusen takk.
*smiler raskt og reiser seg*

Caspar:
- Ja takk..
*smiler lett mot henne*
*sukker stille*
*lar det også ligge for nå*
*vet at hun gjør sitt beste*

Ather:
*smiler sylskarpt*
*nikker kort*
- Mamma og de andre er inne...

Delia:
*heller opp til dem begge*
*rekker ham det ene*
*vet godt at hun burde ha gjort mer for Adrian*
*ser hva slags rot han har kommet seg inn i*
-Har du mye å gjøre i dag?

Larissa:
*stopper opp i bevegelsene*
-Ok.. kanskje jeg venter litt
*smiler raskt*
-Si at jeg kommer senere.

Caspar:
*sukker lett*
- En del..
*smiler fort opp til henne*
- Hvordan det?
*myk i stemmen*

Ather:
*hever øyenbryne skarpt mot henne*
- Følte du plutselig skam nå?
*flirer svakt*
- Det er ikke som om du har drept William

Delia:
*trekker på skuldrene og smiler svakt*
-Hvis du kunne lagt bort den skarpe tungen din i kveld, så kunne jeg kanskje besøkt deg.

Larissa:
-Du er for ung til å huske alt som har hendt.
-Du var ikke engang født
*smiler stramt*
-Bare gå tilbake igjen du, Ather.

Caspar:
*smiler lurt opp mot henne*
- Sier du det..?
*klapper seg på fanget*
*humrer*
- Du er hjertelig velkommen

Ather:
- Akkurat.
- Det er så lenge siden at jeg ikke var født.
*hever øyenbryne*
- Jeg tror folk har lagt det bak seg nå.
*smiler stramt*
- Kom du nå Larissa

Delia:
*ser hvordan han totalt endrer humør*
*kan ikke annet enn å flire*
*blir stående med fingrene rundt kruset*
-Så enkel du er å fornøye da.

Larissa:
*liker ikke Ather noe overhodet*
*men kjenner at hun er sulten*
*blir med ham tilbake*

Caspar:
- Jeg er alltid fornøyd når du er her
*flirer mot henne*
*reiser seg rolig*
*legger hånda til kinnet hennes*
*kysser henne lett*
- Jeg beklager.. det er ikke meningen å ta ut humøret mitt på deg min brud

Ather:
*går rolig tilbake*
*Ser kort på henne*
- Jeg har snakket med onkel Cario og mamma..
*alvorlig der han går*
- Er vi.. robuste om Draconiz kommer..?
*Ser opp på Larissa*
- Hva skjer om Christine dukker opp?
*redd det er Larissa som vil slippe dem inn*

Delia:
*smiler svakt tilbake og nikker*
-Jeg vet det, elskling.
*legger en hånd til midjen hans*
*tar et tak om skjorten og trykker seg inntil*
-Du er bare stresset.. mye å gjøre.
-Jeg forstår det.
-Jeg har vært gift med viktige menn før.
*smiler skjevt*

Larissa:
-Jeg vet ikke.
*holder blikket rett fremfor seg*
-Det er Noah som styrer.
-Det er han du må spørre om sånt.

Caspar:
*legger armen om henne*
*humrer svakt*
*kysser henne igjen*
*holder glasset godt ut fra henne*
- Mmm..
*humrer mot lippene hennes*
- Jeg elsker deg..
*smiler varmt*
*kjenner seg eldre, klokere*
*men ennå like nyforelsket i henne*

Ather:
- Noah som styrer..?
*flirer*
- Det er mamma som styrer Noah, og nå er Marielle i hælene på Noah..
*Ser opp på henne*
*rynker pannen svakt*
*sukker stille*

Delia:
*vet at hun har ham i hånda si*
*føler en grotesk glede når han sier han elsker henne*
*kysser ham mykt igjen*
-Elsker deg også.
*kysser ham raskt og klapper ham på brystet*
-Spar nå litt til i kveld.
*smiler lurt*
-Gå og jobb du.

Larissa:
*svelger tungt*
-Åh.
-Vel..
*sukker*
-Draconizene får ikke komme inn hit.
-Og det tror jeg både Enya, Noah og Marielle er enige om.

Caspar:
*smiler varmt og lurt ned mot henne*
*flirer*
*varmer når hun sier de små ordene han har lengtet etter så lenge*
*humrer*
- Javel kjære..
*ser mørkt etter henne*

Ather:
*Ser fort over på henne*
*nikker kort*
*er fornøyd med å ha spredt tanken ut i familien*
*redd de ikke tenker så langt*
*føler han er den eneste som tenker sånn*
*går rolig inn i matsalen*

Enya:
*sitter med tvillingene ved sin side*
*glad de kommer så godt overens med både Xas sine barn og Saybias minste*
*klemmer Eric inntil seg*
*smiler stramt når de kommer inn*

Larissa:
*går for å finne sin plass, borte fra både Enya og Sencario*
*føler hun virkelig ikke hører til i denne familien*
*at hun har mistet den eneste som virkelig forsto henne*
*blunker fort bort de siste par tårene*

Sina:
*klemmer om Roberts hånd og lener hodet mot skulderen hans*
-Unnskyld.. hvis jeg var krass tidligere.

Robert:
*Ser ned på henne*
*smiler forsiktig*
- Det går fint..
*klemmer om henne*
*heller opp mat på tallerkenen hennes*
*skal få i henne mat*

Enya:
*har ikke noe imot at hun setter seg langt borte*
*men vet det ikke bare er hennes feil, vet det er Will som tok sine egne valg*
*ser sårt på Sencario*
*ser han sitter med et slitent trekk over ansiktet*
*klemmer om tvillingbrorens hånd*

Sina:
*ser strengt på ham*
-Prøver du å fete meg opp?
*smiler forsiktig og tar tak i gaffelen*
-Aldri i livet at jeg spiser alt dette.