Harry Potter Rollespill 173

Larissa:
*smiler forsiktig*
-Ja..
*ser ned til Noira og smiler varmt*
-Har du spist du?

Noira:
- Du har spurt før..
*mulende*
*klemmer seg inntil moren*
*har ikke tenkt å slippe taket*

Enya:
*sitter med frokostbordet*
*smiler varmt mot Carlos og Tea*
- Sov ungene godt i natt?
*Ser på eldste sønnen*

Larissa:
-Å, beklager.
-Jeg er nok bare litt trett jeg også.
*kveler akkurat et gjesp*
-Jeg får gå inn og se om Xas trenger hjelp med ungene.
*smiler svakt til dem og går inn*

Carlos:
-Hva?
*ser raskt opp fra matingen av sønnen*
-Å jada, de kunne sovet gjennom en storm
*humrer*

Caspar:
*venter rolig inne på Adrians kontor*
*Ser han blir mer og mer urolig*
- Er Isabell borte?
- Og Theodin..?
*kjenner raseriet sprer seg*
" Det kan være de på Øya som har tatt dem.... Hvorfor tenker du aldri så langt!? "
*men sier ingenting*

Enya:
*smiler varmt ned mot barnebarnet*
*humrer*
- Han er så lik deg på den alderen
*rister på hodet*

Adrian:
-Vi har våre beste menn ute og leter.
*drar hendene over ansiktet*
-Det er min feil.. jeg sendte Isabell bort, og hun tar ting så fort til seg.
-De kan ikke ha kommet langt.

Carlos:
*stryker sønnen over håret*
*smiler varmt til moren*
-Hvordan går det med deg..?

Caspar:
*smiler stramt*
- Forhåpentligvis ikke...
*ser ned på kartet*
*sukker tungt*
- Skjønner du nå hvorfor vi må ta Øya..?
- Hva om også Theodin får hukommelsen tilbake..?
- Han kunne tatt henne med til Øya med en gang.

Enya:
*svarer monotont*
- Går fint.
*vil helst unngå å svare på det spørsmålet*
*Ser opp på ungene som sitter på rekke og rad*
*sukker stille*
- Mange barn.. bare..

Adrian:
*ser opp på faren med irritasjon i blikket*
-Jeg har allerede sagt at vi skal ta Øya.
*reiser seg og slår neven i bordet*
-Men først skal jeg ha datteren min tilbake!

Carlos:
-Ja..
*nikker stille*
-Mange.
-Hva skal du gjøre nå?

Caspar:
*hever øyenbrynet*
" Hvorfor sitter du da her..?"
*smiler syrlig*
- Er læremestrene satt på dette?
- Har de sett i kulene?

Enya:
- Jeg vet ikke helt..
- Men.. jeg lovet Will for mange år siden å ta meg av barna hans om det skulle skje noe..
- Jeg hadde ikke trodd det var så mange barn da.
*sukker tungt*
*drar hendene over ansiktet*
- Og jeg har ikke lyst å bli. Men Noah blir og jeg vil ikke forlate ham.

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*knuger hendene om skrivebordskanten*
-Jeg har gjort alt jeg kan, Caspar.

Carlos:
-Det er evigheter siden!
-Du kan vel ikke mene at det løftet gjelder enda?
*ser spørrende på henne*
-Det er ikke opp til deg.

Caspar:
*ser lenge på ham*
*hever øyenbryne*
- Hvorfor står du da her..?
*smiler lett*
- Gå ut og let.
*drar selv på seg kappen*

Enya:
- Hvem andre ...?
*Ser sårt på ham*
*hever øyenbryne*
- Tror du Lar...
*senker stemmen*
- Larissa gidder..?

Adrian:
*blåser seg opp og setter blikket i faren*
-Ikke få meg til å angre på at jeg ansatte deg.
-Ellers kan du si farvel til mor og barmen hennes.
*holder blikket lenge*

Carlos:
*sukker tungt*
-Mor..
-Har du pratet med henne?

Caspar:
*Ser lenge på sønnen*
*hever øyenbryne*
- Jeg gir deg et faderlig råd
*veldig kontrollert i stemmen*
*smiler lett*

Enya:
- Nei, men det trengs ikke.
*fnyser lett*
*ser over bordet på Larissa*
*freser stille*
*ser brått Therana kommer inn*
*stivner til*
*kjenner henne knapt igjen*

Therana:
*ser fort opp på de andre*
- Den er her Noira..
*henter fort en bamse*
*senker blikket*
*går fort mot kjøkkenet igjen*
*prøver å gjøre seg minst mulig bemerket*

Adrian:
*fnyser*
-Jeg trenger ikke dine faderlige råd
-Vær vennlig og forlat rommet.

Carlos:
*ser lenge på søsteren*
*venter til hun har gått før han sier noe*
-Wow..
-Hva har hun gjort?

Caspar:
*ser kort på sønnen*
- Som herren vil..
*går rasende ut av rommet*

Enya:
*stirrer fortvilt etter henne*
*ser fort og rasende på Larissa*
" Hvorfor sa du ikke noe!?"
*reiser seg fort og løper ut på kjøkkenet*
- Ana..!

Larissa:
*skjønner ikke Enyas blikk*
*sukker og snur seg tilbake til Abraxas' unger*

Delia:
*trekker kappen om seg og ser på Caspar*
-Bare gå du..
*smiler svakt og går inn til sin sønn*

Caspar:
*sukker irritert og rasende*
" Den forbanna spirrevippen som tror han eier verden "
*freser*
*går selv ut for å lete etter barnebarnet*

Tea:
*ser fort på Xas*
- Går det fint..?
*svakt spørrende i blikket*
*så at han så Ana*

Abraxas:
*ser etter Therana og det korte håret*
*nikker*
-Jeg vet bare ikke om hun vil ha min hjelp eller ei.

Tea:
- Det vet en jo aldri før en har prøvd
*smiler oppmuntrende*

Abraxas:
-Ja.. men det virker ikke sånn.
-Og jeg vet ikke..
-Bare tanken på at hun lå med min far er..
*skjærer en grimase*

Tea:
*senker blikket*
- Will var ikke alltid så... kritisk..
*smiler stramt*
*ser etter Therana*
*sukker stille*
*ser Enya kommer helt fra seg ut fra kjøkkenet*
- Har dere hørt noe nytt om barna..?

Abraxas:
-Om Alexander?
*ser ned på Tea og rister på hodet*
-Nei, ingenting.. Dessverre.

Tea:
*smiler sårt mot ham*
*nikker stille*
*ser bak seg*
*rynker pannen svakt*
*ser Noira kommer tusslende*
-Xas..
*nikker mot kjøkkenet*

Therana:
*ser bedende inn mot Xas*

Abraxas:
*sukker tungt og reiser seg*
-Holder du et øye til barna?
*går inn mot kjøkkenet*

Tea:
*nikker fort*
*smiler varmt*
- Selvfølgelig..
*ser for opp*
*ser Ather ser hatefult på Sina og Robert som setter seg*

Therana:
*står med armene i kors*
*Ser sårt opp på Xas når han kommer inn*
- Hei..
*står med et bord mellom dem*

Abraxas:
-Hei.
*smiler svakt tilbake*
-De andre var ganske sjokkert ta du tittet inn, men jeg liker det.
-Håret altså.
-Det kler deg.