Harry Potter Rollespill 173

Larissa:
*smiler raskt til ham og trekker for gardinene*
-Jeg har vel lov til å være bekymret?
*lar morgenkåpen falle og kler seg om for natten*

Noah:
*står i døråpningen og ser inn på dem*
*smiler svakt*
-Sover han..?

Sencario:
- For Will..?
*hever øyenbryne*
- Jeg tror han vet hva han driver med
*smiler stramt*
*sukker stille når hun lar morgenkåpen falle*
*blir aldri lei synet*
*smiler skeivt*

Enya:
*ser seg kjapt over skulderen*
*smiler fort*
- Nesten..

Larissa:
*står med ryggen til*
*smiler svakt når hun hører reaksjonen*
*blir aldri lei av det*
-Ja, jeg vet da det.
*sukker tungt*
*går for å henge morgenkåpen fra seg*
*sier ikke mer om den saken*

Noah:
*nikker*
-Jeg skal ikke forstyrre.
*smiler svakt*
-Jeg venter i stuen.
*trekker seg tilbake*

Sencario:
*kjenner sjalusien bobler*
*og ganske sikker på at hun gjør det med vilje*
*later som ingenting når hun spankulerer forbi*
*legger seg rolig ned i senga*
*kan og leke kostbar*

Enya:
*biter seg i lippa*
*ser etter ham*
*sukker stille*
*får Eric til å sovne*
*går rolig ut til Noah etter en stund*
*smiler stramt*
- Hei..

Larissa:
*slukker lyset på vei tilbake til ham*
*legger seg ned på senga og titter opp på ham*
-Er du sur nå?
*smiler skjevt*

Noah:
-Hei.
*reiser seg og smiler stramt*
*smiler raskt*
-Alt i orden med deg?

Sencario:
*ser rolig ned på henne*
*hever øyenbryne*
- Skulle jeg være det?
*flirer*

Enya:
*nikker lett*
*ser spørrende på ham*
*studerer ham*

Larissa:
-Du ser sånn ut
*stikker ut leppen og lager til et furtefjes*
-Stakkars Cario, er sur og misunnelig
*smiler lurt*

Noah:
*nikker stille*
*sukker når hun ikke sier mer*
-Du vet jeg ikke er så flink til dette.. å prate.
*smiler raskt*
-Jeg..
-Jeg liker ikke å krangle med deg.

Sencario:
*smiler lurt tilbake*
- Du får trøste meg etter beste evne.. kan ikke ha en sur mann..
*humrer*
*stryker hånda over kinnet henne*

Enya:
- Ikke jeg med deg heller..
*smiler skeivt og flirer*
*sukker og blir alvorlig igjen*
- Går det.. bra med deg?

Larissa:
-Jeg synes det er fint jeg.
-Alltid likt en litt sint mann på soverommet.
*ler og lener kinnet mot hånden hans*

Noah:
*nikker*
-Alt i orden.
*smiler forsiktig og håper at det vil utløse et smil hos henne og*
-Jeg vet du ikke mente det du sa.

Sencario:
*kan ikke annet enn å flire av henne*
- Sier du det..?
*smiler lurt*
- Da så..
- Kom her.
*streng i tonen*

Enya:
*smiler lettet*
- Unnskyld..
*legger armene om ham*
*klemmer ham inntil seg*
- Jeg gjore virkelig ikke det

Larissa:
*lener seg mot albuen og smiler lurt tilbake*
-Og hvis ikke...?
*hever et bryn*

Noah:
*sukker ut og legger begge armene om henne*
*kysser henne på pannen*
-Jeg vet det.

Sencario:
*smiler bredere*
- Vel...
- Tørr du virkelig å finne ut av det?
*smiler lurt*
*humrer*

Enya:
*klemmer seg inntil ham*
*holder klemmen en lang stund*
- Ana setter sånn pris på deg.. og det du sier... hun hører nesten ikke på meg
*sukker*
- Unnskyld.
*Ser opp på ham*

Larissa:
*flirer og tar hånden hans*
*legger den mot brystet sitt og sukker når han griper om*
-Jeg er en modig sjel.

Noah:
-Du er moren hennes
-Klart hun hører på deg.
*smiler svakt*
-Mer enn du tror.

Sencario:
*flirer mot henne*
*klemmer hardt om brystet hennes*
*trekker henne mot seg*
*kysser henne grådig igjen*

Enya:
*smiler svakt opp mot ham*
*rister stille på hodet*
- Vi ligner bare når vi krangler..
*flirer*

Larissa:
*vet hvordan å få ham på andre tanker*

Noah:
*flirer tilbake*
-Morsomt, og sant.
-Men dere ligner på så mange andre måter også.
-Som når dere ler, så stikker dere begge tunga ut mellom tennene på den søte måten du vet jeg liker.
*smiler lurt og trykker henne mot seg*
-Og den voldsomme og store kjærligheten for barna sine har hun fra deg.

Enya:
*flirer opp mot ham når han trykker henne mot seg*
*klarer ikke å la være å le da*
- Åh..
*smiler varmt mot ham*
*kysser ham fort*

Noah:
*kysser henne raskt tilbake*
*puster ut og flirer*
-Det er den lengste krangelen vi noen gang har hatt!
-To timer?

Enya:
- Ja noe sånn..
*flirer opp mot ham*
*stryker ham over brystkassen*
- Ana gikk inn og passet ungene..
*smiler lurt*

Noah:
*flirer og ser på henne*
-Javel?
*smiler lurt tilbake og fanger hendene hennes*

Enya:
- Det kjekkeste med å krangle er nå sexen etterpå
*flirer opp mot ham*
*biter ham ertende i haka*

Noah:
*humrer og drar henne til seg i et kyss*
-Kom hit..
*trekker henne med seg til soverommet*

Enya:
*smiler lurt mot ham*
*går lett på foten inn etter ham*
*fniser*

Larissa:
*våkner opp til nyheten neste morgen*
*setter i å skrike foran den stakkars budbringeren*
*klarer ikke slutte før Sencario kommer til døråpningen*

Sencario:
*kommer løpende bort til Larissa*
- Hva er det som skjer?!
*kjenner panikken setter seg i halsen*
- Er det Christine..!?

Larissa:
*knekker helt sammen*
*siger ned på knærne med armene rundt hodet og hulker inn i dem*

Marcus:
*kremter lavt og ser ned på den fortvilte kvinnen*
*river blikket bort fra henne*
-Jeg vet ikke hvem Christine er, min herre.
-Det er kommandøren. Skipet hans gikk tapt i natt.