Harry Potter Rollespill 174

Marielle:
*hever øyenbryne*
*smiler lurt*
- Absolutt. Det var planen.
*flirer*
*smiler fort*
- Er du ok..?

Therana:
*ser kort bak på ham*
*blir skjelven når han kommer nærmere*
- Bli der...
*advarende*

Abraxas:
*nikker sakte*
-Ja, jeg er ok.
-Så lenge vi holder oss her inne og de der ute.
*sukker*
-Og hva med deg?

Noah:
-Greit, jeg blir her.
*løfter hendene*
-Er du i orden, Therana?

Marielle:
*smiler fort*
- Det går fint...
- Blir bare... irritert
*smiler stramt*
- For å si det sånn.

Therana:
*ser lenge på ham*
- De var redde.... for meg?
*skjelver i stemmen*

Abraxas:
*hever brynene lett*
-Irritert på hva da?

Noah:
*biter kjeven sammen*
*glad hun kom ut, men ikke så mye nå lenger*
*nikker sakte*
-Ja.

Marielle:
- Troy..!
- Som om jeg ikke er dugelig til noe..
*freser*
*ser hardt mot døra*
- Han skulle bare visst.

Therana:
*svelger sårt*
- Hva...
*ser ned på hendene sine*
*tar seg til hodet*
- Jeg husker ikke..

Abraxas:
-Det skulle han.
*smiler vennlig tilbake*
-Du er tøffere enn enkelte av de der, det er sikkert.

Noah:
*sukker lavt*
-Du er en Draconiz.
-Klart de er redd for deg.
-De er redd for alle fremmede.

Marielle:
*smiler fort mot ham*
*skubber lett i ham*
- Bare pass deg
*flirer fort*
*men blir fort alvorlig igjen*
- Vi har en jobb å gjøre..

Therana:
*ser lenge på ham*
*ser fort mot vinduet*
*svelger sårt og hardt*
- Var de på skipet??

Abraxas:
-Ja.
*smiler stramt*
*passer på at han har sverdet i sliren*
-Jeg burde få noen til å lære meg å håndtere dette..

Noah:
*overrasket over at hun husker det*
-Nei.
-Mest sannsynlig ikke.
-Men de fleste har hørt om det.

Marielle:
*hever øyenbryne mot ham*
*humrer*
*trekker opp sitt eget*
*svinger det mot hans*

Therana:
*husker det ikke, men hørte det fra Marielle*
*Ser sårt på ham*
*biter kjeven sammen*
*Ser fort bort*
*prøver å samle seg*
- Hvis.. du kan... hvis jeg kan hjelpe på noen måte.. så..

Caspar:
*tilgitt av sin sønn???*

Abraxas:
*hever brynene lett*
-Så du skal..?
*flirer og trekker opp sitt eget*
-Javel.
*treffer hennes med et høyt kling*

Noah:
-Som du så, så er de redd for deg.
*glad hun tar det med noenlunde fatning*
-Og det.. kan hjelpe oss.

Marielle:
*smiler lurt opp mot ham*
- Hodet ditt husker ikke..
- Men kroppen din gjør
*smeller til igjen*

Therana:
*nikker stille*
*ser sårt på Noah*
*senker blikket*
*kjenner hun er minst like redd*

Abraxas:
*ser at hun har rett*
*klarer etter kort tid å få sverdet hennes ut av hånden*
*gliser stolt*
-Ikke si at du gjorde det med vilje og knus stoltheten min.

Noah:
*ser stille på henne*
*svelger*
-Kan jeg komme nærmere nå?
*tar et skritt*

Marielle:
*flirer mot ham*
- Da skal jeg være snill
*blunker lurt*
- Du kommer til å klare deg helt fint Xasseman.

Therana:
- Nei.!!
*ser hardt på ham*
- Hva er det du vil!?

Abraxas:
*smalner øynene og himler med dem*
-Jeg kapper av deg hodet om du fortsetter.
*smiler stramt*

Noah:
*ser forvirret på henne*
-Hvorfor er du slik?
-Hva er det du husker?

Marielle:
*flirer mot ham*
- Med hva da?
- Syns du ikke Xassemann er fint da?
*humrer*
*vil bare glemme alvoret en stund*

Therana:
*Ser lenge på ham*
- Det vet du godt!
*freser*

Abraxas:
*ser på henne og flirer*
*hever brynene lett*
-Tror du, Mariellepus?

Noah:
-Det vet jeg ikke!
*ser frustrert tilbake på ham*
-Jeg aner ikke hva du prater om!

Marielle:
*rødmer av både flauhet og forbauselse*
*flirer*
- Ååh Xassemann!
*kan ikke mer enn å le*
- Jeg slår deg i hel hører du?
*flirer advarende*

Therana:
*fnyser*
- Du er lik alle de andre..
*skjelver i stemmen*

Abraxas:
-Jeg er større enn deg.
-Sterkere enn deg.
*ramser opp på fingrene*
-Jeg er mann, du er kvinne..
*flirer og hopper unna idet hun slår etter ham*

Noah:
*fremdeles like blank*
*forstår ikke dette*
-Lik hvem?

Lumén;
- Vi drar tidligere enn planlagt ..
*Går mot soveværelset*
- Jeg regner med du er ferdigpakket .. ?
*Ser det mangler koffert da han finner sin egen*
- Hent guttungen.

Isabell;
*Klarer ikke holde gliset unna*
*Mumler*
- Ute ..

Daniel:
*får et nøkk i seg og klynker*
*tar seg til den vonde armen*
-I labyrinten..

Isabell;
*Flirer godt*
- De finner ikke veien ut ..
*Krysser bena*

Delia:
*rasker seg ut*
*forstår ikke hvordan barnebarna kan være så rampete*

Isabell;
*Ser etter bestemoren*
*Flirer og rister bare på hodet*
- Æsj, du skulle ikke sagt noe .. !
*Stiller seg i vinduet*

Daniel:
-Hun gjorde armen min vondt..
*skjærer en grimase*
*setter seg ned på stolen sin*

Isabell;
*Flirer når hun ser bestemoren komme ut med barna etter seg*
*Setter seg fint på plassen sin da læreren kommer inn*
*Smiler bare for seg selv*