Harry Potter Rollespill 174

Adrian:
-Bare inne og så til Isabell.
*stryker henne over ryggen og kysser pannen hennes*
-Bare sov litt mer du

Christine;
*Nikker stille*
*Faller tilbake i søvenen*
*Ikke krefter til å holde seg våken*

Adrian:
*holder henne natten gjennom*
*våkner ikke før henne*
*strekker på seg og gjesper*
-God morgen..

Christine;
*Sitter i vindusposten*
*Snur på hodet*
*Smiler spakt*
- Sovet godt .. ?

Adrian:
-Ja..
*reiser seg opp og kommer bort til henne*
*legger armene om den nette kroppen hennes*
-Hvordan har du det?

Christine;
*Nikker*
- Ok ..
*Smiler stramt*
*Lar blikket falle ut igjen*

Adrian:
*lener haken over hodet hennes*
-Har du fått vite hvem..?

Christine;
*Nikker stille*
- Noen ..
- Fremdeles ikke svar fra mamma ..
*Klemmer armene tettere om seg*

Adrian:
-De har det nok fint.
-Men de har nok sikkert nok å gjøre
*prater lavt mot henne*
-Har du prøvd å sende brev til dem da?

Christine;
- Flere ..
*Sukker stille*
*Presser tårene tilbake*
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ..
*Legger hendene til ansiktet*

Adrian:
-Skatten...
*vender henne inn mot seg*
*klemmer henne godt*

Christine;
*Gråter stille*
*Kjenner uvitenheten river i henne*
*Prøver å samle seg*
- Vi må få Isabell til timen sin ..
*Prøver å tenke på noe annet*

Adrian:
*trøster henne på best mulig vis*
*men er fryktelig dårlig på slikt*
-Isabell er syk. Hun bør nok ikke gå i dag.
-Barnepiken ser til henne.

Christine;
- Syk .. ?
*Ser spørrende på ham*
- Jeg må se til henne ..
*Prøver å reise seg*

Adrian:
-Som du vil.
*hjelper henne opp*
*følger etter henne inn til prinsesserommet*

Christine;
*Setter seg på sengekanten hennes*
*Stryker datteren over håret*
*Smiler spakt*
- Hun sover så fredfullt ..

Adrian:
-Er hun fremdeles veldig varm?
*ser at barnepiken har vært innom med frokost*
*ser også at den står mer eller mindre urørt*

Christine;
*Legger hånden til pannen hennes*
*Rister på hodet*
- Nei ..
*Trekker ett lettelses sukk*
*Smiler spakt*
- Gav du henne noe i går .. ?

Adrian:
*rister på hodet*
-Ingenting.
-Jeg bare skiftet på henne, hun var helt gjennomvåt av svette stakkars.
*kommer bort for å kjenne på datterens panne han også*
-Hm.. kjennes bra ut i dag.

Christine;
*Lager plass til ham*
- Og jeg da hun din mor kom med henne
- Hun hadde hatt ett lite "uhell" ..
*Smiler kort, stramt*

Adrian:
*sukker*
-Nå igjen?
-Hun begynner å bli stor jente nå
-På tide å slutte med slikt tull.

Christine;
- Tror du virkelig hun gjør det med vilje ?
*Hever brynet mot ham*
*Lar blikket falle til datteren igjen*
- Hun vet bedre ..

Adrian:
-Av og til begynner jeg å lure.
-Tvillingene krever mye oppmerksomhet.. kanskje hun bare vil ha sin del tilbake.
*ser ned på datteren igjen og sukker*
-Stakkars.. hun er jo helt slått ut.

Christine;
*Vært inne på tanken selv*
*Prøvd å lagd seg en forklaring på oppførselen hennes*
"Jeg deler da oppmerksomheten likt ..?"
- Mm ..
- Hun så .. skremt ut, da hun kom i går
*Rynker pannen*
- Tror du din mor har sagt noe ?
*Ser spørrende på ham*

Adrian:
-Det kan være godt mulig.
-Du kjenner mor.
-Hun kan være.. ganske skremmende når hun vil.
*smiler svakt*