Harry Potter Rollespill 174

Lumén;
- Du får låne en av mine inntil vi kommer oss til byen ..
*Humrer lett*
- Kom, la oss utforske stedet.
*Tar armen hennes*

Nathalie:
*klarer ikke svelge dette ned*
*vet det alltid er en hake når det kommer til ham*
*men legger armen sin sårt i hans*
*smiler svakt, varmt*
*går innover med ham*

Lumén;
*Setter kofferten fra seg*
- Her kan vi vel trives ?
*Ser seg om*

Nathalie:
*synes det er nydelig*
*men kjenner det er vanskelig å bare spille glad og fornøyd*
- Det er veldig fint her.. det er det..
*redd han skal bli rasende*
*skjelver svakt i stemmen*
- Men hva med familien vår..?
*Ser sårt på ham*

Lumén;
- Hva med dem ?
*Ser spørrende på henne*
- Tror du de har det så mye bedre enn oss .. ?

Nathalie:
- Pappa...døde nettopp Lumen..
*svelger sårt*
- Søsknene mine.. de har ingen andre..
*biter seg i lippa*
*nølende*
*redd for at han skal bli rasende*

Lumén;
- Og når tok du deg av dem sist .. ?
- Det er faktisk andre til den rollen.
- Du ville dette ?!

Nathalie:
*kjenner det han sier svir*
*senker blikket*
*klarer ikke se på ham*
*lukker øynene sårt*
- Ting er så forandret..
*hvisker knapt*

Lumén;
- Så hvor vil du dra ?
- Hva vil du gjøre ?
*Ser inntrengende på henne*
- Rissikere liv og alt tilbake på øya ?

Nathalie:
- Jeg vet ikke, ok!?
*ser sårt opp på ham*
*kjenner tårene presser på i øyenkroken*
*hater å diskutere med ham, synes han blir så spydig med en gang*

Lumén;
*Trekker på skuldrene*
- Så hva er det du da dveler med .. ?
*Forlater henne i inngangen*

Peter:
*klemmer seg inntil farens hals*
*ser etter moren*
*mumler opp til faren*
*peker og gliser av alt han ser*

Nathalie:
*biter kjeven sammen*
*blir stående en liten stund utenfor*
*tørr aldri å innrømme for ham at hun også elsker en annen*
" Får du det bedre..?"
*biter kjeven sammen*
*snur seg og går inn til ham*
- Unnskyld.

Lumén;
- Unnskyld for hva ?
*Snur seg med sønnen på armen*
*Smiler spørrende*

Nathalie:
- Du har.. strevd så mye for dette..
*smiler sårt*
*svelger fort*
- Det har vært så mye i det siste... og du har vært fantastisk..
- Det var ikke meningen å ta det ut over deg..
*kommer nærmere*
*ser sønnen hermer etter farens utrykk*
*smiler svakt*

Caspar:
*vil gjerne ha en prat med Ruby*
*ingen fan av Christine*
*ønsker å samarbeide med henne*

Lumén;
- Jeg har virkelig prøvd.
- Jeg vil bare gjøre alt godt igjen.
*Smiler spakt*

Ruby;
*En farlig kvinne*
*Men tar imot Caspar for å høre hva han har å si*

Nathalie:
*kjenner det smelter det naive hjertet hennes*
*smiler sårt mot ham*
- Jeg elsker deg..
*legger hendene på kinnene hans*
*kysser ham forsiktig*
" Han blir om jeg får barn... Det gjør ikke Glenn "

Caspar:
*kommer rolig inn i stuen hennes*
*smiler forsiktig og bukker høfflig*
- Min dronning.
*kommer lengre inn*
- Jeg tror det er på tide vi.. blir bedre kjent

Lumén;
*Kysser henne tilbake*
- Elsker deg også ..
*Smiler mykt*
- Sammen holder dere mitt hjerte ..
*Smiler varmt til sønnen*

Ruby;
*Hever brynet*
- Virkelig .. 
*Løfter blikket fra boken hun leser*

Nathalie:
*smiler varmt*
*legger hånda hans mot magen*
*smiler skeivt*
- Og den lille tassen her..
*legger hodet inntil skulderen hans*

Caspar:
*nikker kort*
- Det er du som er den sanne dronningen.
*smiler fort, lurt*
- Det forblir mellom oss to håper jeg?
*flirer*

Lumén;
*Trykker henne til seg*
- Snart ..
*Smiler varmt*

Ruby;
- Det er da ingen hemmelighet .. ?
*Legger boken fra seg*
*Hever brynet spørrende*

Nathalie:
*klemmer seg tett inntil ham*
*smiler varmt mot sønnen*
- Han er så lik deg..
*hvisker*
*Ser opp på Lumen*
- Hvordan fikk du tak i huset?
*stryker hånda igjennom det gyldne håret hans*

Caspar:
- Selvfølgelig
*smiler fort*
- Jeg er her for å... støtte og å få støtte.
*kommer nærmere*
- Får jeg sette meg..?

Lumén;
*Smiler spakt og nikker*
*Vil unngå spørsmålet, men må vinne hennes tillit tilbake*
- Jeg spurte etter det ..

Ruby;
*Nikker mot stolen ved hennes side*
- Det kommer ann på ..
- Hva vinner jeg på det ?

Nathalie:
*rynker pannen lett*
- Du fikk det..?
*Ser opp på ham*
*myk i stemmen*
- Hva gjorde du for dem..?

Caspar:
- Det er opp til deg hva du får ut av det
*Setter seg rolig ned ved henne*
*Ser over på henne*
- Jeg... har ment og gitt ettertrukkelig beskjed om det til fyrsten.. om at Christines familie..er en fare for oss alle
*ser opp på Ruby*
*smiler stramt*
- Og jeg forstår det slik at visse medlemmer har... vært med å drepe din bror Salhar.
*hever øyenbryne*
*hever en flaske*
*smiler lurt*
- Den inneholder gift som ikke kan luktes eller smakes.. kan simpelten ikke spores.
*smiler lett*
- For å bli kvitt noen av våre.... utfordringer.

Lumén;
*Rister på hodet*
- Ikke hva jeg gjorde ..
- Men hva jeg skal.
*Får en alvorlig mine over ansiktet*

Ruby;
- Jeg lytter øret ..
*Ikke mer hun heller vil enn å kvitte seg med Christine*
*Smiler spørrende*
- Og hvordan har du så tenkt å utføre din plan ?

Nathalie:
- Og hva er det...?
*Ser den alvorlige minen*
*kjenner det knytter seg i magen*
- Elskling..

Caspar:
*smiler lett*
- Vi kan ikke ta knekken på Christine..
*vifter med flasken*
- Men vi kan... føre henne til galskap..?
*smiler lett*
- En etter en vil hennes familie gå under...
- For en gåte hun ikke forstår.. som det heller ikke kan forstås..
- La henne tro det er hennes feil.

Lumén;
- Zekiye er tilbake.
*Kunne mistet en smule i gulvet så hele verden ville hørt det*
- Nathalie ..
*Sukker stille*

Ruby;
- .. og hun vil selv følge dem i døden ..
*Smiler drømmende*
- Det er genialt !!
*Stråler*