Harry Potter Rollespill 174

Christine;
*Smiler stramt og nikker*
*Sier seg ikke uenig i det*
*Pakker dynen bedre om datteren*
*Kysser pannen hennes*

Adrian:
*går ut i stuen så lenge*
*ser et brev ligger på bordet*
*rynker pannen svakt*
-Kjære?
*plukker det opp*
-Det er brev til deg her.

Christine;
*Ikke sen med å komme løpende*
- Kom det nå ?
*Tar brevet fra ham*
*Åpner det sporenstraks*

Adrian:
-Ja, det lå her da jeg kom.
-Fra din mor..
*kniper lett om skulderen hennes*

Christine;
*Leser det nøye*
*Smiler spakt*
- Dem har det fint ..
*Trykker brevet til seg*

Adrian:
-Takk og lov.
*smiler svakt til henne*
-Dine søsken også?
*håper Larissa ikke har nevnt noe om Abraxas*

Christine;
- Hun er veldig kort
- Sier hun skal skrive mer siden ..
*Men kjenner det er godt nok*
- Åhh Adrian ..
*Klemmer seg inntil ham*

Adrian:
-Jeg sa jo at dem hadde det fint..
*legger armen om henne*
*smiler varmt når hun ser på ham*
*svelger hardt*

Christine;
*Smiler spakt*
*Sukker lett*
- Men skulle det hendt dem noe ..
- Kunne jeg aldri tilgitt meg selv.
*Rynker pannen*
- Men enda har jeg på følelsen av at noe ikke er helt rett ..

Adrian:
-Det er ikke din feil, skatt.
*går i skapet for å se etter klær*
-Javel? Hva da?

Christine;
*Rister på hodet*
- Det er dumt ..
*Smiler skeivt og legger brevet fra seg*

Adrian:
*ser over på henne*
-Det er jeg sikker på at det ikke er.
-Kom igjen, fortell meg det.

Christine;
- Det er bare ..
*Rynker pannen lett*
- Jeg føler noen holder øye med meg.
- Innenfor disse veggene.
*Peker om seg*
*Ser opp på ham*
- Noen som vil holde meg unna noe eller noen.
- Jeg går meg stadig vill i borgen igjen ..
*Husker hvordan det var før*

Adrian:
*glemmer alltid hvor kvikk og smart hun er*
*sukker av henne slik han alltids gjør*
-Det er bare noe du innbiller deg, elskling.
*legger frem klær til henne og*
-Det er ingen etter deg. Du er trygg her!

Christine;
*Ser på klærne*
- Jeg vet det .. men ..
*Sukker og legger hendene i fanget*
- Tror du jeg er gal .. ?
*Rynker pannen en smule*

Adrian:
-Nei, så klart ikke.
-Men det er da en mulighet for at du bare kan ha glemt veien din?
-Ammetåke og alt dette her..

Christine;
- Ja ..
*Smiler spakt*
- Det er nok derfor ..
*Fikler med lakenet*
- Du skal på jobb nå ?
*Ser opp på ham*

Adrian:
-Faktisk.. jeg tenkte å bli her litt med deg.
*kommer nærmere*
*løfter hånden og legger den til kinnet hennes*
*rynker pannen lett*
-Du ser fremdeles ganske skjelven ut.

Christine;
*Ett vrak, men inrømmer det ikke*
- Jeg har det fint ..
*Smiler stramt*
*Knytter hendene sine*
- Æres ord ..
- Trenger nok bare litt luft .. det er alt

Adrian:
*syns hun høres ganske så shaky ut i stemmen og*
-Er du sikker på det?
-Christine, du har nettopp fått fryktelige nyheter.

Christine;
*Ser bedende på ham*
- Jeg vil ikke bli påminnt det ..
*Svelger hardt*
*Insett at ingen vil la henne dra*

Adrian:
-Jeg trenger ikke nevne det.
-Jeg vil bare se til at du er ok.
*smiler svakt til henne*

Christine;
*Smiler spakt*
- Jeg er bare litt sliten
- Og som du både kan se og høre, i ammetåke ..

Caspar:
*hever øyenbrynet*
*sukker stille*
- Dere er jammen fine, du og Adrian
*rister på hodet*

Enya:
*bare stirrer på henne*
*forstår ingenting*
- Kiye..
*prøver igjen*
*men skjønner hun ikke kommer noen vei*

Adrian:
*ser på henne og smiler raskt*
-Javel.
*bestemmer seg for å bli likevel*

Delia:
*legger hodet på skakke og armene om nakken hans*
-Elskling, ikke vær sånn.