Harry Potter Rollespill 174

Christine;
- Ta meg som fange ?
*Snur seg og møter blikkene deres*
*Trekker på skuldrene*
- Jeg vet ærlig talt ikke .. !
*Ble stanset av Delia tidligere*

Jonathan;
- Elsker deg ..
*Blir stående og se etter dem*

Abraxas:
*svelger hardt og ser bedende på henne*
-Ingen får noensinne vite at det er du som har hjulet oss.
-Vi ber deg her..

Lucy:
*tar med seg Eleanor og blir vekke vel og lenge*
*vil at han skal vite hvordan det føles*

Christine;
- La meg prate med Adrian.
- Han kan kan ikke holde dere her ..
*Presser leppene sammen*
- Ikke om han vil ha meg her ..

Jonathan;
*Sovnet på sofaen i stuen*
*Fremdeles utslitt etter dagen før*

Noah:
*ser lenge på henne og fnyser*
-Tror du ikke at Adrian sender oss rett tilbake til fangekjelleren om han får vite at vi ikke er der lenger?
-Og det vet han nok allerede.
-Det er tryggest og best om du får oss vekk herfra og blir med oss.

Lucy:
*passer på å smelle skikkelig med dørene når hun oppdager at han sover*

Christine;
- Jeg kan bare ikke forstå hvorfor han vil gjøre dette ..
*Rister på hodet*
- Det må ha vært hans far, eller noen andre !
*Vingler inn og ut av fornektelsen*
- Og gjøre hva, Noah ?
*Ser spørrende på ham*
- Drassende på tre barn ??

Jonathan;
*Stykker til og setter seg opp*
- Våken ..
*Ser seg fortummlet rundt*

Noah:
*forstår ikke hvordan hun ikke ser at mannen hennes er en komplett idiot*
-Hele familien din venter på deg.
-De savner deg!
-Du blir ikke alene om tre barn isåfall, slik du er nå.

Lucy:
*lar Eleanor løpe inn*
*ser ned på ham og sukker*
-Har du sovet hele tiden?

Christine;
- Jeg kan fortelle dere veien.
- Men ikke fortelle dere hvor deres barn er.
*Sender Therana ett kort blikk*
- Mer ber jeg dere om å ikke forlange.

Jonathan;
- Sovet ?
- Jeg, nei ?
*Kremter og drar hånden gjennom håret*
- Bare slappet litt av ..

Abraxas:
*vil gjøre hva som helst for å komme unna*
*til og med dette*
*svelger*
-Greit. Bare få oss ut.

Lucy:
-Klart du gjorde.
*begynner å plukke opp tingene han har latt slenge*

Christine;
*Skriver ned veibeskrivelsen for dem*
- Det vil nok være sjerpet med vakter.
- Så vær forsiktig.
*Rekker ham arket*
- Dem er sjeldent nådig.
*Alvorlig*
*Prøvd å røynet seg ut med noen av dem uten å komme spesielt langt*

Jonathan;
*Får Eleanor opp i fanget*
*Begynner å herje med henne*
- Du er jo blitt så tung .. !

Abraxas:
*tar imot og smiler svakt*
-Tusen takk.
*strekker seg så langt at han gir henne en klem og*
-Skal jeg hilse hjem?
"Om vi noen gang kommer så langt"

Eleanor:
*sitter over magen hans og flirer*
*bøyer seg ned så hårtustene kiler ham i ansiktet*
-Det er jeg ikke så!

Christine;
*Nikker kort*
- Jeg kommer .. en dag.
*Smiler stramt*
*Ser over på de andre*
- Vær forsiktig ..
*Legger armene om seg*

Jonathan;
*Humrer så hun spretter*
- En tung liten apekatt er du !
*Kiler henne så hun hyler*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*hører at de ande går mot døra*
-Vær så snill og bli med nå.
*legger hånden til armen hennes*
-Bare for å hilse.

Eleanor:
*hikser av latter og krøker seg sammen*
-Pappaa!

Christine;
*Smiler trist*
- Ikke gjør dette vanskeligere for meg enn hva det allerede er ..
*Hvisker stille*
*Vil ikke bekymre ham mer ved å fortelle hva dem har gjort med henne*
- Vi sees snart ..
*Lar hånden falle langs siden*

Jonathan;
*Hermer etter henne*
- Eleanoooor !
*Humrer godt*

Abraxas:
-Jeg vil ikke forlate deg her.
-Mamma og far har fortalt meg alt om deg, og..
-Jeg tror de virkelig trenger deg nå.
*svelger*
-Bli med oss.

Eleanor:
*ler men blir for stille når hun ser morens blikk*
*klyver av farens fang*

Christine;
- En dag vil dere forstå.
*Smiler stramt*
- Gå nå ..
*Nikker mot døren*
*Kan høre de andre bli utolmodige*

Jonathan;
- Hei, hva skal du nå da ?
*Ser etter henne*

Abraxas:
*kaster et siste blikk på henne over skulderen*
*går så etter de andre*

Eleanor:
-Leke på gulvet.
*trekker frem kassen med dukkene*
-Pappaa, kan du ta ned dukkehuset?

Therana:
*snur seg samtidig som Marielle og løper inn igjen*
*griper hver sin side av Christine*
*ser Marielle holder kniven mot ryggen hennes*
- En lyd og du dør..
*freser*
- Åpne døra ..!
*ser på Abraxas*
- Hun blir med oss!

Abraxas:
*rynker pannen hardt og ser mot de to kvinnene*
-Er dere fullstendig gale..?!
*men åpner døra*

Jonathan;
- Jasså ?
- Hvilket ?
*Reiser seg*

Christine;
*Skulle gjerne ha gått frivillig*
*Men vet hvilke konsekvenser dette kan få*
*Vil heller være igjen og stå opp mot Adrian enn å rømme*
- Dere vet ikke hva dere gjør !!

Marielle:
*smiler stramt mot Xas*
*holder stramt om armen hennes*
- Gå..
*freser*
*holder kniven mot ryggen hennes*

Eleanor:
*tømmer esken ut på gulvet*
-Det lyseblå med vinduer som jeg kan åpne.
*legger dukkene bortover på teppet*

Abraxas:
*kaster et fort blikk på søsteren*
*presser leppene sammen*
-Dere må nok gå litt fortere.
*viser veien nedover*

Jonathan;
*Stopper opp*
- Den som står oppe ?
*Ser oppgitt på henne*

Christine;
- Feil vei Xas ..
*Hvisker stille*
*Ser bedende på ham*

Marielle:
- Du gav oss veien, og den følger vi!
*freser*
*drar henne hardere med seg*
*ser Noah hjelper Ana på hennes side*
*setter opp tempo*

Eleanor:
-Ja?
*smiler lett og ser på ham*
-Mamma sa at jeg måtte spørre deg siden hun ikke klarte å bære den.
*fortsetter å legge dukkene utover*
-Kan du, pliiis?

Abraxas:
*ser raskt på henne*
-Beklager, Christine.
*følger veien som står beskrevet*

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
- Greit nok ..
*Går ovenpå for å hente huset*
- Herregud så tungt ..
*Stønner*

Christine;
*Begynner å få panikk idet dem nermer seg utgangen*
*Håper bare vaktene ved dørene er klare for kamp*