Harry Potter Rollespill 174

Adrian:
*uvitende om Caspar og Rubys samarbeid*
*rynker pannen til alle spørsmålene*
-Hei, hei, ro deg ned!
-Hva er det som foregår?

Enya:
*Ser sårt på henne*
*nikker alvorlig*
- Ja jeg.. forstår det bare ikke..
*ser fort på Larissa*
*sukker stille*
- Det er ikke... en reaksjon på Wills død..?

Nathalie:
*smiler varmt opp mot ham*
*kysser ham igjen*
- Har du.. et navn på lager?
*smiler fort*

Larissa:
-Jeg vet ikke, men tror nok ikke at et virus kan utløses av kun sorg alene.
*smiler forsiktig*
-Det tror vel ikke du heller?

Christine;
- Det har hendt dem noe .. !
*Trykker brevet på ham*
- En sykdom .. noe skikkelig ille .. !
- Du må gjøre noe !
*Ser bedende på ham*

Lumén;
*Rister stille på hodet*
- Men når dagen kommer ..
*Smiler skeivt og stryker hånden over kinnet hennes*
- Så kommer det nok.

Adrian:
-Hva er det du prater om?
*ser ned på brevet og rynker pannen hardt*
*kjenner igjen farens skrift og biter kjeven sammen*
-Når fikk du dette?

Enya:
*rister stille på hodet*
- Jeg vet ikke hva det er..
*senker blikket*
*stivner fort til når hun hører en ugle som kakker i ruta*
*reiser seg fort*
*åpner brevet*
- Det er fra Kristy..
- Hun er syk..
*Ser fort på Larissa*
- Hun spør om noen kan se etter barna.
- Hva er dette for noe!?

Nathalie:
*smiler varmt*
- Far ville alltid kalle alle blåmann bukken sin..
*flirer*
*får et sårt uttrykk i ansiktet*

Larissa:
*ser forvirret på Enya og kommer bort for å se på brevet*
-Hvor er de nå?
-Bor de fremdeles i Frankrike?

Lumén;
*Humrer lett*
- Jeg tror jeg burde få deg i seng ..
*Rister på hodet og følger henne inn*

Christine;
- I dag !
*Opprørt*
- Jeg må se til dem .. !

Nathalie:
*Ser opp på ham*
*hever øyenbryne*
- Javel..
- Det har du mast om i hele dag..
*flirer*

Enya:
- Ja..
- Her..
*Ser ned på adressen*
- Skal jeg.. jeg må dra..
*svelger sårt*

Adrian:
-Hei, nei, vent.
*holder henne tilbake*
*kaster nok et blikk på brevet*
-La meg se hva jeg kan få gjort.
-Bare bli her.

Larissa:
*smiler trist og nikker*
-Ja, for all del..
-Bare gå du, jeg holder fortet så lenge.

Christine;
- Jeg kunne aldri tilgitt meg selv ..
*Hvisker spakt*
- Dem er min familie dem også ..
*Svelger*

Lumén;
- Og nå skjer det endelig ..
*Humrer lett*

Caspar:
*har alene tid med Delia!*
*kysser henne sårt og mykt*
*smiler varmt*
*aner lite om tornadoen som kommer mot ham*

Enya:
*nikker sårt*
*finner det best å dra fort uten å si ifra til noen andre*
*immiverer til Frankrike*
*banker på døra*
- Emma..?
*kjenner den er låst*

Nathalie:
*flirer mot ham*
*går rolig inn mot soverommet med ham*
*smiler svakt av rosene som ligger på senga*
*hever øyenbryne mot ham*
- Du er nå søt.
*humrer selv*

Adrian:
*nikker forsiktig og kysser pannen hennes*
*smiler svakt*
-Jeg vet det, skatt.
-Sett deg ned og vent.
-Jeg blir ikke sen.
*setter føttene sine mot farens kammers*
*river opp døren og ser til sin forskrekkelse at moren hopper av ham*
*biter kjeven hardt sammen*
-Kan jeg få et ord, far?

Caspar:
*Ser forvirret på Adrian*
*hever øyenbryne*
- Dette bør være viktig...
*Ser kort på Delia*
*kysser henne fort*
*går rolig ut med Adrian*
*glefser*
- Ja..?

Emma;
*Fått beskjed om å ikke åpne for noen*
*Enda Kristy ber henne har hun vanskligheter for å gjøre det*
- Hvem er det ?!
*Roper ut på den mest bedagelige fransk*

Lumén;
*Smiler skeivt*
*Er ikke den som har lagt dem der*
*Speider seg om*

Delia:
*sukker og drar dynen om seg*
*reiser seg og går stille etter dem*
*lytter ved døren*

Adrian:
*vifter med brevet opp i ansiktet på ham*
-Hva er dette?

Enya:
*kan noe fransk, men ikke særlig godt*
- Enya..!
- Tante Enya.. husker du meg..?
*går bort til vinduet*
- Kristy bad meg om å komme.. hun er syk..?

Nathalie:
*ser fort inn på badet*
- Det er virkelig nydelig her
*smiler varmt mot ham*
*tror det er ham*
*går rolig inn for å stelle seg*

Caspar:
*rynker pannen uforstående*
*Ser ned på brevet*
- Si det..
*freser*
*hever øyenbryne*
*ser ned på håndskriften*
" De har kopiert min håndskrift.. hvor dum går det ann å bli!?"
*ser opp på Adrian*
- Hvem kan det være.?
*rynker pannen hardt*
- Vi har jo allerede dem i fangekjelleren..!

Emma;
*Ser spørrende inn mot Kristy*
*Får klarsignal*
*Vrir om den tunge låsen*
*Lar døren gli opp*
*Ser opp på kvinnen i rødt*

Lumén;
*Finner fort ut hvem*
*Smiler og rister på hodet*
*Vet han blir satt pris på*

Adrian:
-Jeg vet at du ikke aksepterer Christine som min kone, men dette er lavmål.
*ser kaldt inn i øynene hans*
-La henne være i fred.

Enya:
*smiler sårt mot Emma*
- Hei..
*gir henne en kjapp klem*
*går rolig innover mot Kristy*
*Ser hun er i dårlig forfatning*
- Ikke du også..
*sukker sårt*

Nathalie:
*kjenner seg helt kokt *
*går rolig inn i dusjen*
- Jeg føler jeg har sand over alt..

Caspar:
*ser lenge på sønnen*
*hever øyenbryne*
- Du tror det er meg..?
*må flire*

Adrian:
*hever brynene kjølig mot ham*
-Hvis ikke du kan gi meg et bedre forslag?

Caspar:
*må virkelig le*
- Ja, om jeg skulle sendt et brev til Christine, ville jeg virkelig skrevet det selv
*fnyser*
- Adrian.
*legger hånda på skulderen hans*
- Hvorfor føler du at du ikke kan stole på meg..?
*rynker pannen*
- Hvorfor skulle jeg blande meg?

Emma;
- Skal du gjøre henne frisk ??
*Følger tett på*
*Legger om til engelsk*

Lumén;
*Humrer lett der han står i speilet og studerer seg selv*
- Sand .. ?

Adrian:
*ser lenge på ham*
*trekker seg bort slik at hånden faller*
-Du er den eneste som ikke har sagt noe om ekteskapet mitt til nå.
-Det måtte komme.

Nathalie:
- Ja sand..!
- Det var jo sand over alt i det palasset..
*sukker fort*
- Peter sugde iallefall til seg alt av sand han kunne finne..
*ser på ham i speilet*
*smiler varmt*
- Vil du ikke komme inn til meg litt..?
*legger hodet på skakke*

Enya:
- Ungene hjemme har det også..
- Da må det være et virus av et eller annet slag..
*biter seg i lippa*
*stryker hånda over Kristys panne*
- Du burde vært på sykehus..

Kristy:
*ser skremt på Enya*
- Sykehus..?
*raspette i pusten*
- Er det så.. alvorlig?

Caspar:
*hever øyenbryne*
- Jeg har da veldig lite med hvem du er gift med.
*smiler lett*
- Det brevet er ikke fra meg Adrian, alvorlig talt.!