Harry Potter - New and Improved

Ayda:
- Jeg...
*rynker pannen hardt*
- Mamma døde så jeg måtte jo komme her
*ser uforstående på henne*
*kan ikke huske at hun nettopp kom*
*tror hun har bodd der i 15 år*
*føler seg brått fryktelig utilpass*

Nathalie:
- Lumen
*prøver å få kontakt*
- Er du våken?
*skimter et hvitt pledd av noe slag*
*lar bildet bli klarere*
*ser avisen over de lange bena*

Christine;
*Vet ikke hva ektefellen har gjort henne*
*Ei hva deres planer er*
- Klart ..
*Rynker pannen undrende*
- Hva gjorde du ute i kveld ?

Lumén;
*Våkner til av stemmen som gjentar navnet hans*
- Hm, hva, hæ ?
*Mister avisen i gulvet og speider seg om*
- Hvem der ??
*Får øynene opp for peisen*
- Halie .. ?

Ayda:
- Jeg gikk bare en tur for å klarne tankene...
*smiler stramt*
- Jeg ble så opprørt.. Det var en gutt som satt innelåst på en rom også slapp jeg han ut...
*klemmer om seg selv*
- Jeg snakket med Rafael om det og han virket aint fordi jeg til det opp så jeg gikk litt etter middagen..
- Det var da det skjedde.
*ser ned i hendene sine*
- Tror du... at det er Rafael?
*ser sakte opp på henne*

Nathalie:
*smiler skeivt*
- Det var ikke meningen å vekke deg.. jeg ville bare høre om alt var bra med ungene..
*ser seg fort rundt*
*kan ikke se tegn til det vanlige kaoset som kommer med dem*
"Alltid så ryddig av seg"

Christine;
- Rafael ja ..
*Sukker igjen*
*Kjenner at det ikke er stort som forundrer henne lengre*
- Du burde vite din plass her i palasset.
- Ikke gå å snoke rundt der du ikke skal .. !

Lumén;
*Retter seg opp*
- Neida ..
*Strekker seg i ett gjesp*
- Dem sover ..
- Går det fint med deg ?

Ayda:
*biter seg i lippa*
- Nei..
*blir stille lenge*

Nathalie:
*smiler varmt*
- Ja alt fint.. bare savner dere vet du
*senker blikket*

Christine;
- Vell ..
- Jeg burde gi beskjed til Adrian ..
*Reiser seg*
- Slik at det ikke skulle gjenta seg.

Lumén;
- Kom hjem Halie .. !
*Ser bedende på henne*
- Vi trenger deg !

Ayda:
*ser skremt opp på henne*
- Må jeg være her alene da?
*klemmer hendene rundt seg selv*

Nathalie:
*ser sårt på ham*
*biter kjeven sammen*
*kjenner øynene fylles med tårer*
- Jeg vet ikke Lumen..
*svelgwr hardt*
- Jeg vet ikke

Christine;
- Ingen vet du er her
- Det ordner seg ..
*Smiler kort*
- Snart tilbake
*Tar turen for å finne Adrian*

Lumén;
*Biter kjeven sammen*
*Slår seg i låret*
- Halie ..
*Sukker oppgit*
- Vi ordner dette !!

Nathalie:
- Jeg trenger bare litt tid til å sortere ting..
*svelger ned fortvilelsen og lengselen*
*vet at hvis hun drar tilbake så er det over*
- Jeg lover

Lumén;
- Det kan du gjøre her åsså, med meg og barna !
*Drar hendene gjennom håret*
- Du dro bare .. !

Nathalie:
*biter kjeven sammen*
*vet det er på tide å ha samtalen*
- Jeg kommer straks
*reiser seg og bruker flumpulver til å komme ut av peisen*
*ser sårt på Lumen*
- Unnskyld..

Adrian:
-Bra. Daniel var vel utslitt?
*ser på henne og smiler stramt*
*snurrer drinken i glasset*
-Han og Isabell stakk fra undervisningen igjen og løp rundt i gangene.

Eleanor:
-Hei!
*er raskt borte og napper den ut av hånden hennes*
*holder dagboken til brystet sitt*
-Du er akkurat som dem
*himler med øynene*
-Skal alltid snoke

Abraxas:
*tror nok alle har det*
*ser trist på henne*
-Jeg er så lei for det.
*holder hånden til skulderen hennes*

Enya:
*ser sårt opp på ham*
- Nei... jeg ventet en stund til.
*sukker sårt*
- La oss dra...
*hvisker*
*vært der i ett strekk i timesvis*

Caspar:
*banker igjen på hos Delia*
*går rett inn*
- Delia.. er Ayda her?
*ser seg kjapt om*

Abraxas:
*nikker*
*kaster et siste blikk inn mot Therana*
*presser leppene sammen*
*blir med Enya ut og hjem*
*kan høre Angela og Noira fra stuen, og kjenner hjertet synker*
*vil virkelig ikke være den som forteller henne det*

Delia:
*ser opp på ham med irritasjon*
-Hvorfor skulle hun ha vært her?
*følger ham med blikket*
-Du kan ikke bare brase inn!

Noira:
*ser spent opp på mormoren og Xas*
*kjenner underleppen skjelver*
*ser på blikkene deres hva som skjer*
*løper opp mot rommet igjen*

Caspar:
- Jeg hørte om rykter..
*ser skarpt på henne*
- Å ikke det?

Lumén;
*Legger armene prøvende om henne*
*Slipper henne ikke når han endelig får henne i armene sine igjen*
- Jeg elsker deg ..
*Kysser henne i håret*

Ruby;
- Han sa så.
- Han så Isabell dro ..
- Og du vet hvilken diltepetter han er.
*Himler med øynene*

Emilie;
*Ler godt*
- Da må det ligge i genene .. !
- For såvidt jeg husker så var det noen som snek hos meg ..
*Smiler lurt og går mot døren*

Nathalie:
- Jeg elsker deg også
*klemmer seg inntil ham*
*lar hiksene dø ut mot skulderen hans*
*merker brått hvor deilig det var å være i armene hans*
- Unnskyld
*hvisker*
- Jeg.. fikk hetta
*tørker kinnene sine*
*stryker hendene igjennom håret hans*
- Unnskyld Lumen... jeg skulle ikke ha stukket..

Lumén;
*Drar hånden over kinnet hennes*
- Nei .. nei du skulle ikke det ..
*Sukker*
- Jeg bare ..
- Du sa ingenting !

Nathalie:
- Jeg vet..
*biter kjeven sammen*
*synes det er forferdelig å snakke om følelser*
*kjenner en vond klump i magen som ikke vil bort*
*vet ikke hvordan hun skal forklare det*
*redd for å unnskylde slik at alt hun har gjort blir for ingen nytte*
*hikser sårt*
*klemmer seg inntil han igjen*
*har savnet lukten av ham*

Lumén;
- Kommer du virkelig for å bli .. ?
*Lukker øynene*
*Tar til seg all duften fra håret hennes*
- Du drar ikke igjen .. ?

Nathalie:
*vet ikke hva hun skal svare*
*klemmer om ham*
- Nei..
*hvisker stille*
*tørr ikke møte blikket hans*
- Har de sover godt de siste nettene?
*vil vri temaet over på noe annet*
- Ungene?

Angela:
*ser fort og forvirret etter Noira*
*leter etter svar i morens blikk*
*ser hun bare ser trist mot Enya*
-Hva er det?
*reiser seg opp fra knærne*

Delia:
*ser hardt tilbake på ham*
-Nei.
-Det er mitt værelse.
*legger fra seg boken hun holder på med*

Adrian:
*smiler kort*
-Akkurat.
*vender blikket bort fra henne igjen*
-De må begynne å oppføre seg.
-De er for gamle for slik barnslig oppførsel.

Eleanor:
*ser på ryggen hennes*
-Hallo, jeg var sikkert fem år?
-Du er jo liksom voksen.
*holder dagboken fortsatt tett mot brystet*

Enya:
*ser sårt på henne*
*klarer ikke å si det*
*går etter Noira*

Caspar:
- Vet du hvor hun kan være !?
*freser*

Delia:
-Hvem snakker du om?
*ser på ham og reiser seg opp fra lenestolen*
*kan se at tjenestepikene titter nysgjerrig inn fra dørsprekkene*

Caspar:
- Min datter!!
*freser*
- Det var noen som skrøt om ei lys jente de hadde tatt for seg
*raser rundt i rommet*