Harry Potter - New and Improved

Rafael:
- Jeg er redd det er for sent fyrste..
*ser ned på delia*
*konsentrerer seg om å heale henne*
*rynker pannen hardt*
- Pass på fangekjelleren.. Hvis Caspar og Ayda står sammen om dette og han er løs vil han oppsøke henne

Therana:
*klemmer tilbake*
- Jeg vet ikke helt..
*kjenner kroppen ennå skjelver*
- Det.. jeg klarer ikke helt konsentrere meg.. før brått andre minner og følelser dukker opp..
- Noira..hun er livredd

Ather:
- De testet kreftene til Angela og Noira
*blir brått alvorlig og gliset forsvinner*
- Angela har mye krefter!
*både stolt og skremt i stemmen*

Delia:
*kjenner at smertene sakte men sikkert går over*
*sender Rafael et takknemlig blikk*
-Har dere henne i fangekjelleren?
*smiler spakt av tanken*
-Bra. Bra..
*lukker øynene igjen*
*kjenner hun fortsatt er tom for krefter selv om smertene er borte*

Adrian:
*reiser seg og får med Rafaels hjelp moren opp i farens seng*
*ser hun er sliten*
*får noen til å se til henne*
-La oss gå og besøke fangen vår.

Sina:
-Bare gi henne litt tid.
*strekker seg etter hånden hennes*
*tar den forsiktig i sin og klemmer lett om den*
-Hun har vært gjennom mye hun og, vet du.

Abraxas:
*rynker pannen mot ham*
-Virkelig?
-Ville de teste kreftene deres?
*legger armene i kors over brystet*
-Bare vær forsiktig rundt dem.
-De vet mye om oss nå.

Rafael:
*får Delia oppi sengen*
*nikker til en av tjenestepikene som kommer løpende*
- Det kan bli interessant
*freser*
*løper med Adrian*

Therana:
*kjenner tårene kommer*
- Jeg husker bare brudd stykker
*lar dem bare renne*
- Jeg forstår hun er redd.. jeg..
*lukker øynene*
- Jeg klarte ikke stanse alt.. Adrian styrte..
*sukker sakte*
- Men det er over nå..

Ather:
- Jeg vet det, det er dumdristig av oss men Draconiz med Adrian i spissen vil jo ikke hjelpe!
*irriterer seg over at han må ha noe å ta ham på*
*biter kjeven sammen*
- Noira viste knapt noe... så det et jo en lettelse

Adrian:
-Ja, virkelig.
*ser dørene til fangekjelleren går opp*
*trer ned stegene til den kalde kjelleren*
*blir vist vei til den innerste cellen der han ser hun ligger*

Sina:
*klemmer bare om hånden hennes*
*smiler spakt og gjentar det hun sier*
-Det er over nå.
*løfter den andre hånden og tørker kinnene hennes*
*vil virkelig ikke snakke om hvor skremt Noira er*
*vet det ikke kommer til å hjelpe Therana noe særlig*
-Hva skjedde egentlig med deg?
-Jeg, skjønner ikke helt. Tok Adrian plass i kroppen din?

Abraxas:
*nikker seg enig i det*
-Ja, det vil nok Therana gjerne vite.
-Tror det er nok med et barn som Draconiz har interesse av.
*drar hånden over kjaken*
-Vær forsiktig med Angela nå da.
-Draconiz vet sikkert ikke om kreftene hennes siden dere fortsatt har henne.

Ayda:
*ser hardt opp på dem når de kommer*
- Slipp meg..!
*biter kjeven sammen*
*blir stille*

Rafael:
*Står å ser ned på henne*
- Vil du ha æren Adrian?
*hever øyenbrynet*
- Hun er jo din "søster"...
*skuler mot henne*
- Noe jeg betviler

Therana:
- Jeg vet ikke hva som skjedde
*ser fortvilt på Sina*
- Jeg... jeg drømte om Theodin.. og det virket som han skjønte jeg fikk kontakt med ham.. for han snakket tilbake.. men brått hørte jeg Adrians stemme og..
*svelger tungt*
- Når jeg våknet trodde jeg det bare var en drøm.. men så hørte jeg stemmen hans igjen.. Adrians.. og jeg begynte å dukke opp på steder jeg ikke hadde vært og Noira ble så redd..
*biter kjeven sammen*
- Værsåsnill Sina
*hvisker*
- Har hun sagt noe ?
*ser forpint på Sina*

Ather:
- De ønsker å ha henne med spesial lærer på Ilvermony..
*kjenner triumfen er borte*
- Jeg passer på
*freser*

Adrian:
*ser ned på henne der hun ligger på gulvet*
*kan se at bena hennes fortsatt ligger i en forskrudd stilling*
*ser mørkt ned på henne*
-Du skal fortelle meg hvem du er og hva du gjør her.
-Du får én sjanse til å være ærlig med meg.

Sina:
-Hun...
*sukker lavt*
*klemmer godt om Theranas hånd*
-Husk på at hun er skikkelig redd.
-Hun er bare en liten jente.
-Det kommer til å ta tid til å ordne dette, Ana.
-Du er forberedt på det..?
*ser trist på henne*
-Jeg skal hjelpe så mye jeg kan.

Abraxas:
*nikker sakte*
*vet med seg selv at han aldri hadde gått med på det*
-De vil ta henne med til Statene..
-Du skjønner at det høres litt kryptisk ut?
-Hva hvis de bare vil bruke henne som våpen?

Ayda:
*stoler ikke på ham ett sekund*
*sier derfor ingenting*
*ser ikke vitsen med det*
- Hvor er far?
*ser bak dem*
- Orket han ikke se datteren sin for det hun virkelig er?
*freser*

Therana:
*kjenner tårene siler*
- Han har tatt fra meg henne og
*hvisker*
*hikser stille*
- Jeg er så glad hun stoler på deg.
*kjenner misunnelsen er vanskelig å skjule i stemmen*

Ather:
- Jeg drar selv med henne
*smiler stramt*
- De har tilbudt meg en stilling

Adrian:
*puster tungt og irritert ut når hun ikke gir ham svaret han vil ha*
*løfter hånden og ser hun blir dratt opp på bena*
*hører smertehylet*
*trekker henne hardt inntil jernstengene som skiller dem*
-Hva er oppdraget ditt?

Sina:
*hører det godt*
-Det gjør vondt å se deg sånn.
*sukker lavt og tørker kinnene hennes på nytt*
-Men han har ikke tatt henne fra deg.
-Du får en ny sjanse nå!
*prøver å smile mot henne*

Abraxas:
-Ah..
*nikker stille*
*syns dette høres ut som en skikkelig dårlig plan*
*sier det ikke, men er ganske sikker på at det lyser gjennom*
-Og hva med Sina, og Alva?

Ayda:
*biter kjeven hardt sammen*
*nen klarer ikke å hindre smerte hylene å unnslippe*
- Deg
*hvisker mellom sammenbitte tenner*

Therana:
- Det er ikke det eneste han har gjort
*hvisker*
*sukker sårt*
- Jeg er så trett
*orker ikke snakke med noen nå*

Ather:
*smiler syrlig mot ham*
- Ånei de skal jeg pakke i en eske og sende til julenissen
*ferdig med å diskutere med ham*

Adrian:
*ser lenge inn i øynene hennes*
*biter kjeven hardt sammen*
*slipper henne og ser hun detter ned på bakken igjen*
-Drep henne.
*snur seg og er på vei ut av kjelleren igjen*

Sina:
-Det går fint. Du bør sikkert sove litt uansett.
*reiser seg og klemmer hånden hennes en siste gang før hun slipper*
-Vi kan snakkes i morgen.
*smiler skjevt*

Abraxas:
*smiler kort og nikker*
*syns han virkelig er tåpelig hvis han tror det skal fungere*

Rafael:
*hever hendene og gjør seg klar*
*ser ned på henne*
*hever øyenbrynet kaldt*
*hører hun skriker etter Adrian*

Ather:
*ser Sina kommer ut igjen fra Theranas rom*
*går fort mot henne*
- Sina
*smiler stramt*
- Hvordan.. går det med deg?

Adrian:
*hører skrikene hennes*
*prøver så godt han kan å stenge dem ute*
*kjenner det tærer på sjelen hans hver gang han beordrer en henrettelse*
*men fortsetter å gå helt til han er ute*

Sina:
*smiler svakt tilbake*
-Det går fint.
-Ana sovnet, skjønner godt at hun er sliten.
*biter seg i leppen*
-Kan vi snakke et sted?

Ather:
- Ja det tror jeg vi bør..
*trekker henne med seg mot soverommet sitt*
*smiler fort*
- Nå skjedde det forferdelig mye på en gang..

Sina:
-Ja, det kan du trygt si.
*ser han lukker døren bak dem*
*trekker pusten og legger armene rundt seg*
-Stoler du på dem?

Ather:
- Nei.
*ser alvorlig på henne*
- De har tilbudt meg å dra med henne..

Sina:
*kjenner hjertet synker*
*ser sårt på ham*
-Du kan ikke mene det..
-Jeg kan ikke sende henne avgårde slik!

Ather:
*sukker oppgitt*
-Jeg sier ikke jeg er enig..
- Jeg bare gjenforteller hva de sier..
*ser sårt på henne*
- Vi er to om dette ...

Sina:
"Vi har ikke vært to om det på et år, men nå skal du plutselig være med å bestemme"
*ser lenge på ham, men bestemmer seg for å holde tilbake kommentaren*
*sukker og ser bort*
-Jeg bare liker det ikke.
-Jeg stoler ikke på dem. I alle fall ikke med datteren min.

Ather:
- Nei det gjør ikke jeg heller men har vi det store valget?
- Du hørte dem! Det er et mirakel at de ikke har fått kloa i Sngrla ennå!
- Tror du ikke de allerede planlegger det?Adrian har jo tross alt fått i fo av Ana!
*fengsler blikket hennes*
- Ikke kast forslaget bort bare fordi det et jeg som kommer med det
*ser oppgitt på henne*

Sina:
-Jeg gjør jo ikke det!
*slår armene ut i luften*
-Jeg kaster det fordi det er et håpløst forslag!
-Hva er problemet, hun har vært trygg til nå og hun kommer til å være tryggere på Galtvort.
-Hun er tryggere her, med oss, med familien sin rundt seg!

Ather:
*ser håpløst på henne*
- Javel..
*sukker tungt*
*vet ikke hva han skal svare*
*legger armene i kors*

Sina:
*overrasket over at han ikke kommer med noe tilbakeslag*
-Ja.
*legger armene i kryss over brystet igjen*
-Det må bare være sånn.

Ather:
*hever øyenbrynet*
*har ikke noe mer å komme med*
*sukket stille*
*smiler spakt*

Sina:
*må nesten flire*
-Har jeg klart å stilne storkjeftede Ather?
*hever brynene mot ham*
-Dette tror jeg ikke har skjedd før.

Ather:
- Kun et midlertidig innfall..
*flirer tilbake*
- Ikke bli for vant med det
*sukker stille*
- Jeg vet ikke hva som er best eller ei..
- Jeg har ikke peiling..
- Jeg stoler ikke på dem men mindre på Draconiz.. og de vet hvor vi er.
*trekker på skuldrene*