Harry Potter - New and Improved

Delia:
*holder armene stramt over brystet*
*kjenner hun er helt svett i håndflatene*
*slipper og lar armene henge ned igjen*
-Fint.
*drar en løs hårlokk bak øret*

Angela:
*klemmer seg inntil moren*
*liker vanligvis å ha alles oppmerksomhet på seg*
*men holder nå blikket i bakken*

Sina:
*stryker datteren over håret*
*kjenner ikke på samme lettelse som Ather gjør*
*men prøver å smile mot Angela*
-Du er så flink..
*kysser henne lett i håret*
*ser opp på Ather med en bekymret nyve i pannen*

Seraphina:
*smiler kort og nikker*
-Virkelig.. fantastisk.
*forstår ikke hvordan de har klart å holde seg skjult så lenge*
*snur seg mot Noira*
-Nå, er du klar?

Abraxas:
*lar ikke Theranas hånd gå*
*men lar blikket vandre over far henne til Lemoniwski*
-Hva skjer med den..?
*nikker mot beholderen*

Caspar:
*rekker henne armen*
*smiler stramt*
- Kom nå.
*venter på henne*

Ather:
*smiler fort mot Sina og Angela*
- Dette er flott..du skal lære deg å bruke dem

Noira:
* ser skrekkslagent på dem*
*rister kort på hodet*
- Kan vente jeg..

Lemoniwski:
*gliser fra øre til øre*
- Vi skal håndtere den
* ser fort på dem*
- Hun ser ut til å ha overlevd..
*nikker fornøyd*
- Vi transporterer den bort så fort vi kan!
*får det travelt med å komme seg ut dørene*

Enya:
- Vent!
*ser panisk etter dem*
- Hva med..
*ser de allerede er på veg ut*
- Hva skjer ...
*hvisker forpint*
- Med... Ana..
*ser ned på datteren*
- Hun ser jo helt gåen ut..
*stryker hånda over pannen henne*
- Hører du meg vennen?

Therana:
*ser opp på dem*
- Ja..
*hvisker stille*
- Slapp av.. du trenger ikke skrike..
*smiler anspent*
- Hvor er Noira?

Delia:
*tar motvillig armen hans*
*ser kort på ham og det stramme smilet hans*
*liker virkelig ikke at han er sur, selv om hun er det*
-Du har ikke vært innom i dag.

Sina:
*skjønner godt at Noira er redd*
-Kan det ikke vente?
*ser bedende på de to fremmede*
-Bare en liten stund?
*stryker Angela fortsatt over håret*

Abraxas:
*strekker på nakken*
-De er ute i hagen.
*kan se både Noira og Angela ute sammen med Sina og Ather*
-Det går fint med henne.
*ser ned på Therana igjen*
-Du kan det å skremme oss.
-Dramaqueen..
*prøver seg på et smil*

Caspar:
- Tenkte du ønsket fred
*smiler fort*
*i dype tanker*

Sinatra:
*rister på hodet*
- Værsåsnill
*smiler stramt*

Noira:
*går nervøst mot dem*
*snur seg fort og ser på Sina*
*biter seg i lippa*
*men går til midten av Sirkelen*

Therana:
*klemmer om hånda hans*
- Det må en dronning til for å matche en konge
*smiler lurt mot ham*
*ser fort på moren*
- Takk mamma
*smiler varmt*

Enya:
*er så letta og bare gråter*

Delia:
*snurper igjen munnen*
*går med ham i stillhet til den store spisesalen*
*ser at Adrian og familien allerede er på plass*
*snakker ikke med Caspar gjennom middagen*

Seraphina:
*smiler så vennlig hun kan mot Noira*
-Så, ja.
*vifter henne litt med venstre, og ser hun følger hånden hennes*
-Du så hva Angela kunne, men ikke tenk på det nå.
-Vi skal bare se hva du kan, ikke sammenligne dere.
-Lukk øynene dine.

Abraxas:
*løfter brynene og flirer tilbake*
*hører Enyas gråt overdøver latteren deres*
-Vel.. da hadde visst Ather rett likevel.
*må prøve å huske å takke ham*

Caspar:
*ser Rafael kommer bort til Adrian*
*rynker pannen hardt*
*ser på de bekymrede ansiktsutrykkene at noe er på gang*
- Delia.. kjære.. ha meg unnskyldt.
*Ser Rafael trekker Adrian med ut i gangen*
*følger etter*
- Hva skjer?
*hever øyenbrynet*

Rafael:
*ser fra den ene til den andre*
*kjenner svetten pipler opp i pannen*
*løpt hele veien*
- Det er kommet inn meldinger om at M.E.D.U.S.A er i besittelse av en meget kraftig obskurus.
*ser fra den ene til den andre*
- Og den er hentet fra vår lille engelske klan.

Noira:
*ser skrekkslagent fra den ene til den andre*
*lukker øynene slik hun får beskjed om*
*merker brått både hørsel og lukten forsvinner*
*rynker pannen hardt*
*Ser fra den ene til den andre*
*men merker de ikke registrerer henne*
*blir så skremt at hun faller bakover og lander på baken*
*hører brått susingen i gresset og stemmene deres igjen*
*stirrer fra Sina til Sinatra*

Ather:
*rynker pannen*
" Hun har ikke evnene..."
*smiler stramt*
- Det går fint Noira
*la ikke merke til noen forandring*

Therana:
- Mamma da..
*legger armene om moren*
*klemmer henne lenge*
- Takk for at du ikke gav opp
*hvisker*
*kysser tinningen hennes*
*men kjenner hun må slippe, føler seg overkjørt*
*smiler svakt, varmt mot Xas*
- Du har visst en nese for drama du og Xas.. om du vil eller ei
*flirer svakt*
*men blir brått alvorlig*
- Takk og lov dere fant det ut..
*sukker utmattet*
*kjenner tårene truer med å ta overhånd over smilet og latteren*
- Adrian han..
*prøver å blunke tårene bort og klarne stemmen*
- Hvor lenge har jeg vært slik?

Adrian:
*stirrer på Rafael*
*får fort slettet frykten fra ansiktet*
*drar hånden over ansiktet*
-Helvete..
-Selvfølgelig har de blandet inn M.E.D.U.S.A.
*biter kjeven hardt sammen*
*ser over på faren og hever brynene lett*
-Tror du fortsatt at Ayda kom hit uten hensikter?

Sina:
*smiler mot Noira og åpner den andre armen for henne*
-Fint.
*reiser seg og tar begge jentene i hendene*
-Alva er enda for liten.
*ser bestemt på Ather*
-Hun har ikke vist noen som helst tegn.

Abraxas:
-Et par dager..? En ukes tid?
*trekker på skuldrene*
-Ikke lenge.
-Han blir ikke kvitt deg så raskt ser det ut som.
*prøver seg på et smil men kjenner det blir stramt*

Caspar:
*legger to og to sammen*
- Nei..
*ser fra den ene til den andre*
- Men vi slettet minnet hennes.. hun ville vel ikke kunne huske det nå?
*kjenner panikken river i ham*
- Hun kan vel ikke unngå det!?

Rafael:
*ser alvorlig på Adrian*
- Hvor er hun?
*kjenner han har hjertet i halsen*

Ather:
- Nei selvfølgelig
*smiler stramt*
*blir stående igjen med de andre*
*spørr og graver*

Therana:
*hikser sårt*
- Jeg så Alexander og Theodin..
- De husker oss ikke lenger
*klemmer igjen om hånda hans*

Adrian:
-Ehm..
*rynker pannen og ser over på faren*
-På rommet sitt, antar jeg?
*kjenner han er klam i hendene*
-Det var du som sist så henne.
*setter bena nedover gangen og hører at de kommer etter*

Sina:
*tar med seg de to jentene inn igjen i huset*
*kan se at de to er like forvirret*
-Prøv å ikke tenk så mye på dette.
*kniper om hendene deres*
-Det betyr ingenting.
*ser opp på moren som kommer løpende ned trappen*
*rynker pannen hardt av det hun sier*
-Er Therana våken?

Abraxas:
*kjenner det kommer som et slag i magen*
*selv om han ikke burde ha forventet noe annet*
*biter kjeven hardt sammen*
*klarer plutselig ikke å se på henne lenger*

Caspar:
- Em... Vel...så
*kremter*
- La oss håpe det iallefall
*løper nedover med den*

Ayda:
*på Adrians kontor*
*tror hun har god tid*

Noira:
*ser sårt opp på Larissa*
*slipper Sinas hånd og løpet mot trappen*
*springer så fort bena klarer å bære henne*

Therana:
*forteller ikke mer*
*fikk bilder i hodet av Adrian, ting hun ikke vil dere videre*
*hører døren brått går opp*
- Noira?
*åpner armene for henne*
*men ser hun snur og løpet bort*
*kjenner hjertet synker*

Adrian:
*river døren til rommet hennes opp*
-I helvete..
*snur seg og nærmest løper nedover gangen*
*har ikke engang tid til å skjelle ut faren*
*kan høre livvaktene hans og Caspar og Rafael er rett bak*

Sina:
*ser etter Noira og biter seg i leppen*
*skjønner hun bør gå etter*
*ser moren overtar Angelas hånd*
*er like raskt opp trappen*
*får nesten Noira i seg når hun kommer løpende tilbake*

Rafael:
*varsler de andre vaktene*
*ber den undersøke det de kan*

Ayda:
*hører brått skritt utenfor*
*biter kjeven sammen og løpet for å hjemme seg*

Noira:
*kaster seg i Sinas favn*
*klemmer seg inntil henne*
*puster tungt inntil magen henne*

Therana:
*ser moren reiser seg og går etter Sencario*
*blir sittende med Xas*
*biter kjeven hardt sammen*
*ser sårt på ham*
- De... sa de noe.. Lemon.. de som var her?
*redd han skal ha funnet det ut*
- Om.. blødde jeg eller noe?

Adrian:
*ser vaktene foran ham slår inn dørene til kontoret hans*
*biter kjeven hardt sammen*
*går inn etter dem*
*ser tydelig at noen har vært her inne*
*kan se at alle skuffer og skap er åpne*
*og pergamenter strødd over hele gulvet*
-Helvete...

Sina:
*legger hånden til bakhodet hennes*
*stryker henne en gang over hodet*
*siger ned på huk og prøver å få øyekontakt med henne*
-Lille venn.. hva er det?

Abraxas:
*rister på hodet*
*ser fortsatt mot vinduet*
*kan se Ather og to av amerikanerne fortsatt stå der ute*
-De sa ingenting.
-De tok med seg greien og stakk.

Rafael:
*løper til enden med det åpne vinduet*
*presser seg igjennom og opp på taket*
*kan se hun løper mye lengre fremme*
- Her!
*tar opp jakten på henne*

Caspar:
*lusker seg unna når ingen ser*
*klarer ikke takle hva som er i ferd med å skje*

Noira:
*skjelver i armene hennes*
- det så ikke ut som mamma
*hikser stille*

Therana:
*vet ikke om hun skal sukke lettet eller ei*
*klemmer om hånda hans*
- Xas..
- Jeg er så lei meg..
*hvisker*
- Jeg prøvde å kjempe.. men han var så sterk
*klemmer hardere om hånda hans*
- Jeg var ikke helt meg selv den natten da
*hører døra går opp*
*ser moren og onkelen kommer inn*

Adrian:
*kommer seg opp og ut etter Rafael*
*stopper opp når han kommer ut*
*løfter hånden og konsentrerer seg hardt*
*kjenner ilingen i fingrene og at trykkbølgen ikke lang tid etter kommer*
*brøler til Rafael at han må passe seg*
*ser at han får kastet seg unna akkurat i tide*

Delia:
*forlot middagen ikke sent etter dem*
*venter på Caspars rom*
*ser at han ikke ser henne i mørket*
*rynker pannen når han begynner å kaste klærne sine ut fra skapet*
-Hva er det du gjør?

Sina:
-Hysj...
*tørker tårene på kinnene hennes*
-Men det er mamma.
*smiler spakt, varmt*
-Hun er våken igjen.

Abraxas:
-Ikke tenk på det, Ana.
-Typisk deg å våkne fra de døde og prøve å unnskylde deg.
*smiler spakt*
*ser opp idet Enya og Sencario kommer inn*

Ayda:
*heller ikke talentløs*
*klarer å hoppe av taket i tide*
*men lander hardt nede i sanden*
*kjenner hun mister pusten og hører bena under seg knekker*
*skriker ut i smerte*
*prøver å heale seg selv før de kommed*

Rafael:
*kjapt oppe på bena igjen*
*løper så fort han kan etter*
*ser hun ligger nede i sanden*
*kjenner kriblingen i fingrene pulserer*
*hindrer henne å heale seg selv*
*står ventende på Adrian*

Caspar:
*skvetter himmelhøyt*
*ser lenge på henne*
- Jeg.. må dra
*hever hånda mot henne*
*sender henne i veggen*
- Beklager elskling

Noira:
*vil ikke slippe Sina*
*hikser sårt*
- Hun er ikke det
*hvisker*

Therana:
*blir overøst med spørsmål fra onkelen*
*lar ham undersøke henne*
*ber de andre gå,synes det ble brått ubehagelig*

Adrian:
*sender Rafael et kort blikk som takk*
*kommer seg trygt ned fra taket*
*står ved Aydas hode*
*senker seg ned på huk foran henne*
-Ikke så smart, var det det?
*smiler kaldt*
*hører klynkene hennes*
-Hva er det du er ute etter?

Delia:
*gisper og mister pusten fullstendig idet hun smeller inn i veggen*
-Caspar..!
*slår hodet hardt i veggen og detter ned på rumpen*
*mister fullstendig bevissthet*

Sina:
-Jo..
*holder armene om henne og stryker henne godt over håret*
-Det er henne
*hvisker ned til den lille jenta*
-Hun er bare sliten, så det ser ikke sånn ut akkurat nå.

Ayda:
*holder blikket hans*
*biter kjeven sammen i smerte*
*men gliset mot ham imellom smerte riene*

Rafael:
*ser Adrian tar seg av det*
*blir stående i bakgrunnen*

Caspar:
*ser sårt på Delia*
*men har intet valg*
*ser seg nødt til å rømme*

Enya:
*går ut med Abraxas*
- Takk for at du ble
*hvisker opp mot ham*
- Det hadde ikke gått uten
*ser Noira i armene til sina*
*rynker pannen sakte*

Adrian:
*kjenner gliset hennes gjør henne kvalm*
*ser opp på Rafael*
*finner ikke Caspar blant mengden*
*snur seg mot vaktene som står parat*
-Bær henne ned i fangekjelleren.
*går bort til Rafael med raske og lange skritt*
-Vi må finne min far.

Abraxas:
*smiler spakt mot Enya*
-Det er ikke noe å takke for.
-Det var ingenting.
*smiler spakt*
-Vet Ather at hun er våken?
*følger blikket hennes*
*sukker lavt*

Rafael:
*nikker kort og går med Adrian*
- Din mors kammer?
*hever øyenbrynet*
*går fort med ham*
*kjenner tankene kverner i ham*
"Er Delia hjernen bak?"

Enya:
- Nei ikke ennå..
*sukker fort*
- Antar jeg..
*går sakte mot Noira*
- Vennen?
*går sakte opp for henne hva jenta kan va vært igjennom med Therana*
*overtar henne fra Sinas armer*

Adrian:
-Antageligvis.
*kjenner kvalmen brer seg*
*orker ikke tanken på at faren har planlagt dette*
*men finner ingen hos sin mor*
-Helvete. Vi får se hos han.
*men kjenner at han tviler på at faren er der*

Sina:
*smiler trist mot Enya idet hun overtar Noira*
*vil nesten ikke la jenta gå*
-Er.. kan jeg gå inn til Ana?

Rafael:
*undrer seg over at de heller ikke finner Delia*
*løper med Adrian*
*har en virkelig dårlig følelse på dette*

Enya:
*Ser fort opp på Sina*
*nikker fort*
- Cario bare undersøker at alt er bra.. så godt han kan
*ser han kommer ut like bak*
- Sina ville inn..

Sencario:
*nikker fort*
- Ja det går nok bra
*smiler varmt*
- Jeg må bare hente litt ting..

Ather:
*kommer inn igjen og løpende opp trappa*
- Er hun like hel?
*ser moren nikker*
*puster lettet ut*
*ser opp på Abraxas*
- Hvordan virker hun?

Adrian:
*finner Delia bevisstløs på farens værelse*
*kneler ned ved henne*
*kjenner ved bakhodet hennes og ser blod når han trekker hånden tilbake*
-Han har dratt..
-Steng alle grensene.
-NÅ!!
*brøler mot de som er rundt ham*
*ser de straks løper avgårde*

Sina:
*får klartillatelse av faren*
*går fort inn til Therana*
*stopper ved døråpningen og lukker døren rolig bak seg*
-Hei..
*smiler spakt*
-Går det bra med deg?

Abraxas:
*trekker på seg skuldrene*
*er ganske satt ut*
-Som seg selv, egentlig.
-Rolig, litt fortumlet, men seg selv.
*ser alvorlig på Ather*
-Jeg har helt glemt å takke deg.
-Takk.

Rafael:
*har en følelse om at det allerede er for sent*
*kneler ned ved Delia*
- La meg
*smiler stramt mot Adrian*
*legger henne forsiktig i armene sine*
*kjenner kriblingen i fingrene setter i gang*

Therana:
*kjenner hjertet synker når onkelen går ut*
"Han vet.."
*biter kjeven sammen i smerte*
*hører døra knirker opp*
- Sina
*smiler varmt mot henne*
- Overraskende bra..
*smiler skjeivt*
- Er du OK?

Ather:
*kjenner en glede sprer seg i brystet*
- Ja jeg gjorde det rette
*sier det mer til seg selv enn de andre*
*legger armene i kors*
*får et lurt smil om munnen*

Delia:
*kommer sakte til seg selv igjen*
*stønner svakt og legger hånden opp til bakhodet*
-Caspar...
*åpner øynene og ser inn i sønnens*
*kjenner hun skjelver i stemmen når hun snakker*
-Han lurte oss.

Adrian:
*løfter hånden og ber henne ikke snakke så mye*
-Jeg vet det.
-Vi prøver å finne ham.
*tar morens hånd i sin*
*ser bort på Rafael med sinne i blikket*
-Dette kan ikke komme ut.

Sina:
*smiler varmt tilbake*
*er raskt borte med sengen for å gi henne en klem*
-Med meg går det bra.
-Jeg er bare glad du er tilbake igjen.
*drar stolen mot sengen og setter seg ned*
-Hvordan føler du deg?

Abraxas:
*må nesten fnyse av det selvgode smilet*
-Ja. Gratulerer igjen.
*nikker mot vinduet*
-Hva holdt dere på med ute i hagen?