Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*nyter det når hun stryker ham gjennom håret*
*har ikke vært så nær noen på aldri så lenge*
-Jeg har savnet deg så fryktelig.
-Dette her.. oss.
*sukker og legger pannen til hennes*
-Jeg vet at jeg har vært nølende tidligere
-Men jeg vil ikke være uten deg lenger, Ana.

Sina:
-Nei.
*hever brynene mot ham*
-Jeg vet at du ikke kan lage mat.
-Ikke engang på den magiske måten.
*flirer til ham*

Therana:
*smiler mot ham*
*kjenner varmen brer seg i henne*
*bøyer seg frem og kysser ham*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Og jeg deg
*hvisker mot ham*

Ather:
- Du skulle bare visst hvilke kurdinariske kunster jeg lærte i Tibet!
*flirer mot henne*
- Følg med
*blunker lurt mot henne*
*hever hendene*

Abraxas:
*kjenner det gjør alt lettere hvis de skal stå sammen*
*føler seg lett som en fjær når hun kysser ham*
*kjenner seg nesten nervøs igjen*
*flirer prøvende for å få den følelsen bort*
-Takk og lov.
-Hadde følt meg ganske dum hvis du sa nei nå

Sina:
-Greit, jeg følger med jeg!
*hopper opp på kjøkkenbenken*
*flirer tilbake*
-Nå er jeg ganske spent altså.

Therana:
*fniser*
- Du har vel skjønt hvor håpløs jeg er med deg?
*men blir brått mer alvorlig*
*biter seg i lippa*
*smiler sårt*
*kjenner tankene sirkler rundt livet i magen hennes*
- Noira er så redd meg.
*hvisker sårt*
- Hva har jeg ... har skjedd?
*håper og ber hun har åpnet seg til noen*

Ather:
- Følg med følg med..
*smiler lurt*
*vifter sammen grønnsaker og nudler i luften*
*ser krydrene samler seg og danser ned i kraften*
*lar kyllingen snittes og synke ned*
*ser fort på Sina for å se hva hun synes*
*flirer fornøyd*
- Og der var middagen klar
*smiler lurt*
- Nå..?

Abraxas:
-Jeg vet ikke, Ana.
*trekker på skuldrene*
-Du gjorde det ganske klart at jeg skulle holde meg unna.
-Og Noira, vel.. jeg tror hun ble skremt.
*må være ærlig med henne*
-Og det kommer sikkert til å ta litt tid før hun får varmet seg opp til deg igjen.
-Men du bør gi henne den tiden.

Sina:
*blir målløs for en gangs skyld*
-Wow, imponerende!
-Nå har vi egen kokk her, det er ikke verst.
*smiler lurt*
*hopper ned fra kjøkkenbenken*
-Du vet du må lage middag hver dag fra nå av sant?

Therana:
- Jeg er redd jeg har skadet henne..
*hvisker forpint*
- Virkelig..
*svelger hardt*
- Du vil hjelpe meg sant.?
*ser sårt på ham*
*men vet allerede hva svaret er*
*smiler svakt, fort*
*kysser ham igjen*

Ather:
- Så lenge jeg får se deg da hver eneste dag er det verdt det
*smiler lurt mot henne*
*sukker stille*
- Vi får vel samle hurvene..

Sencario:
*holder øye med de to jentene*
*må smile av dem*
- Det ser ut til at de har glemt all verdens bekymringer i kveld
*hvisker ned mot Larissa*

Abraxas:
-Selvfølgelig hjelper jeg deg.
*blir stoppet av kysset hennes*
-Men, ..
*trekker seg rolig bort*
-Du burde egentlig spørre Sina.
-Noira har virkelig knyttet seg til henne.

Sina:
*smiler skjevt*
*kjenner at hun er nølende*
*vet virkelig ikke når han kommer til å stikke neste gang*
-Ja..
-Jeg kan dekke på så henter du dem?

Larissa:
-Ja.
*lener seg inn i armkroken hans*
*smiler av barnas lek*
-De er grådig tilpasningsdyktige, er de ikke?

Therana:
*smiler fort*
- Hva skulle jeg gjort uten dere to?
*stryker ham igjennom håret igjen*
*hviler hodet sitt mot skulderen hans*
*kjenner seg utmattet*
*men orker ikke tanken på å skilles fra kroppen hans*

Ather:
- Ja jeg får vel samle flokken..
*smiler fort mot henne*
*snur seg og går ut mot gangen*
*har henne på kroken og vet det*
*smiler lurt fort seg selv*
*går inn i stua*
- Middag på bordet jenter... og gubbe
*Ser kort på onkelen*

Sencario:
- Om vi kunne løfte oss etter slike fall
*humrer*
*ser kort på Ather*
- Men "gubber" er ikke så gode på det..
*smiler stramt mot ham*
- Drittunge, moren din er ovenpå og snakker med Noah..
*ser han får et overrasket flir fra nevøen*
*ser kort etter ham*

Abraxas:
*ser at øynene hennes glir igjen*
-Kom igjen..
*legger en arm under knærne hennes og den andre under ryggen*
*reiser seg og løfter henne opp*
*legger henne forsiktig ned i sengen igjen*
-Du bør hvile litt. Prøve å sove litt mer.

Larissa:
*får Alvas hånd fort i sin*
*smiler ned til henne og følger henne inn på spisestuen*
-Mm, lukter godt.
-Hva har du laget?
*titter opp på datteren som er i gang med å dekke bordet*

Sina:
-Faktisk, så er det Ather sitt kunstverk vi skal spise i dag.
-Ja, jeg vet, jeg er like overrasket som deg.
*flirer*
*stryker Angela over håret idet hun setter seg ned*

Therana:
*smiler spakt opp mot ham*
*lar ham legge henne ned*
- Takk
*hvisker stille*
- Du ser litt sliten ut du og..
*flirer svakt*

Noira:
*Ser fort opp på Sencario*
*rynker pannen*
- Er det giftig?
*flirer lurt*

Sencario:
*flirer ned til henne*
- Det får vi nok se du..
*humrer*
- Hva leser du på?
*ser ned på boken hun har med*

Noira:
- Magihistorie..
*smiler lett*
- Jeg og Angela vil jo være klare..
*men blir mer alvorlig*
*Ser fort på Angela*
- Jeg håper vi begynner i samme hus da... om ikke du må til Amerika..

Abraxas:
-Du syns det? Bør vel legge meg jeg også.
-Lag plass, kvinne.
*smyger seg opp i sengen og får henne inn i armen sin*
*klarer ikke å kvele gjespet som kommer*
-Herregud, jeg var jo faktisk trøtt.

Angela:
*kan se at foreldrene veksler blikk*
-Ja...
*løfter gaffelen og plukker i maten med den*
-Men du kan jo kanskje bli med. Hvis jeg må dit.
*har et lite håp i stemmen*

Therana:
*sikker på at hun ikke hadde fått sovet ett sekund uten ham der*
*legger seg godt til rette*
*flirer svakt som svar*
*sovner like etter inntil ham*

Ather:
*kommer inn igjen og får med seg spørsmålet*
- Roma ble ikke bygget på en dag og dette trenger vi ikke bestemme nå heller
*smiler stramt*
- Så.. forsyn dere..
- Mor kommer straks.. 
*ser fort på Sina*
- Jeg hørte Ana og Xas le så der går jeg ikke inn
*hever hendene kort*

Sina:
-Le?
*er overrasket, men glad*
-Åh, så fint at de snakker.
-Og ikke minst at de ler!
-Herregud, det er på tide.
*strekker seg frem for å forsyne seg selv*

Angela:
*ser fort på Noira og smiler svakt*
-Hvis jeg drar så skal du være med
-Sant?

Noira:
*Ser fort på henne*
*ser så opp på de andre*
- Ja jeg vil jo det..
*smiler spakt*
- Såklart

Sina:
*veksler et blikk med Ather og trekker på skuldrene*
-Det var dødsgodt forresten.
*smiler skjevt*
-Kanskje det er kokk du skulle blitt?

Ather:
*smiler lurt mot henne*
*skal til å gi henne en kommentar men tar seg i det*
*smiler fort*
*ser ned på jentene*
- Det er ikke farlig om det er grønnsaker i det altså..

Angela:
-Jooo..
*ser opp på ham og flirer*
-Jeg er allergisk mot det faktisk.
*skyver grønnsakene mot siden av tallerkenen*

Seraphina:
-Vel...
*sukker tungt og ser ned på pergamentene i hånden sin*
-Hva gjør vi med henne?
*ser over på bildet av Angela og deretter opp på Sinatra*

Ather:
- De andre ungene kommer til å erte deg om du skal holde på slik på skolen
*ser advarende på henne*
- Dessuten trenger du det for hodet, håret og neglene
*hever øyenbrynet*
*flirer*

Sinatra:
- Vi må forsikre oss om at de ikke dår henne også.
*alvorlig*
*sukker lett*
- Godt vi fikk fjernet obskurusen i tide..Nå har vi både den og kilden på vår side.
*nikker lett*
- En vet aldri når et angrep er forestående.. iallefall ikke nå når ting er så ustabile

Angela:
*himler bare med øynene*
*spiser dem ikke likevel*
*flirer og tuller med Noira i stedet for*

Seraphina:
-Ja..
*nikker og legger armene i kors over brystet*
*ser over på bildet av Therana*
*drar det frem og legger det øverst på bunken*
-Hun vil nok ha svar.
-Hvor førte de obskurusen?

Enya:
*kommer ned etter en stund*
*glad for at kvelden ser ut til å gå fint for seg*
*merker stemningen er betraktelig bedre*
*småprater med den ut i de små timer*

Sinatra:
- Magidepartementet.. under vår beskyttelse
*smiler stramt*
- Det finnes ennå enkelte en kan stole på her..
*rynker pannen*
- Slår det deg ikke som underlig at ingen av dem har kontaktet oss før?
*ser spørrende på henne*

Seraphina:
*rister på hodet og smiler stramt*
-Egentlig ikke.
-De virker som en egenrådig gjeng.
-Og kan man egentlig klandre dem? Virker som at de har vært gjennom mye.
-Tviler på at jeg hadde tvilt på fremmede da.

Sinatra:
*rynker pannen svakt*
- Eller er de nærere Draconiz enn de vil innrømme?
*grublende*
- Jeg stiller meg fortsatt tvilende..

Seraphina:
-Ja, du stiller et godt spørsmål.
*sukker tungt og setter seg ned*
*legger det ene låret over det andre*
-De har jo fått barn med dem.
-De må være nær dem på en eller annen måte?

Sinatra:
- Jeg tror nok vi bør holde et våkent øye med dem..
*rynker pannen lett*
- Holde føderale magikersamfunn orientert fortløpende..
*smiler fort*
- De som vi kan stole på iallefall..

Seraphina:
*nikker seg enig og samler sammen pergamentene til en bunke*
-Jeg tror vi bør begrense mengden informasjon engelskmennene skal få.
-Jeg vil nødig skape panikk blant dem.