Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*smiler kort*
*kjenner seg lettet, hadde ikke trodd Ather skulle gå med på det*
-Det hadde gjort jobben lettere for meg iallefall.

Adrian:
*ser ned på ham og hever brynene lett*
-At jeg er feig?
-Pass på ordene dine nå, far.
*får fylt vannglasset hans igjen og setter det foran ham*
-Jeg rømmer ikke fra problemene mine, slik som du.
-Det er dét som er feigt.

Ather:
- Det var flere..
*smiler stramt*
- Noen av dem...
*vipper hodet fra side til side*
- ... tror jeg neppe jeg får kontakt med igjen.. men det gjør nok du.
*Ser alvorlig på ham*
- Seraphina... hun som fulgte oss... hun var en av dem.. og en av dem som hater meg intenst nå, men hun virket svak for deg..
*nikker kort*
- Jeg ville prøvd henne.. hun er inngangen til spionnettverket deres.

Caspar:
- Du klarer ikke ta livet av meg.
*ser lenge på ham*
- Du er redd for om du ville klare å kontrollere kreftene i deg selv etterpå.

Abraxas:
*husker ansiktet hennes*
*nikker og ser takknemlig mot ham*
-Takk, Ather.
-Det..forventet jeg ikke av deg for å være helt ærlig.

Adrian:
*løfter haken og ser ned på ham med rynket panne*
*avviser ham med en hard håndbevegelse*
-Du kjenner meg ikke.
-Slutt å prøv å analyser meg.

Ather:
*sukker irritert*
- Alltid til skuffelsens tjeneste..
*smiler syrlig*
*hever øyenbrynet*
- Lykke til med selvmords oppdraget ditt

Caspar:
- Jeg er faren din.
- Du er mitt blod..
*flirer*
- For en barneløyn å si at jeg ikke kjenner deg
*rister på hodet*
- Du er meg.

Abraxas:
*smiler kort mot ham og snur seg for å gå inn igjen*
*vet han må fortelle Therana først*
*og vet at hun vil prøve å hindre ham*

Adrian:
*rister på hodet*
-Du kan ikke kalle deg for faren min når du har vært tilstede kun de siste fem årene.
-Vi er kanskje av samme blod, men det betyr ingenting.
*holder fortsatt sitt harde blikk på ham*

IM: eg må ta meg i nakken og lese litt ordentlig eg men kan prøve å svare innimellom!

Ather:
*glad det ikke er hans kamp*
*sukker stille*
*ser tustende i Alvas hår lengre oppe mot borgen*
*går rolig oppover og flirer*
- Er det noen som sitter her og tjuvlytter?
*Ser strengt ned på henne*

Caspar:
*hever øyenbrynet*
- Jeg har fulgt med deg siden dagen du ble født.
- Tror du ikke jeg hadde spioner før jeg selv kom over også?
*Ser like hardt tilbake*
- Nei Adrian. Du har ikke det som trengs...
- Du er for lik din mor.
*Ser kort mot døra*
- Rafael kommer til å drepe deg... han kommer ikke til å nøle.

Alva:
*smiler forsiktig og reiser seg*
-Unnskyld, pappa
-Men jeg kjeder meg sånn!
*sukker og legger armene over brystet*
-Jeg får ikke leke med Angela og Noira mer.

Adrian:
-Hvis mor hadde hørt deg bruke det som en fornærmelse nå, så vet jeg ikke hvem som hadde drept hvem først.
*smiler kort*
-Tro meg, Rafael gjør som jeg sier.
*går mot døren*
-Vi henter deg i kveld.

Ather:
*rynker pannen*
- Ikke?
*setter seg ned til henne*
- Hvorfor det?
*trekker henne mot seg*

Caspar:
*brøler etter ham*
- Feiging!!
- Om ikke du dør først!!
*biter kjeven hardt sammen*

Alva:
*trekker på skuldrene*
-De sier at jeg er for liten.
*ser ned på føttene sine*
-At de øver på magi og jeg får ikke være med.

Adrian:
*lukker døren hardt bak seg og puster ut mellom sammenbitte tenner*
*ser kort på Rafael*
-Han vil dø her. Men det skal ikke skje, hører du?
-Han fortjener mors vrede før han får hvile.
*freser mellom leppene*

Ather:
- De øver på magi?
*hever øyenbrynet*
*biter kjeven sammen*
- Hvor er de da?
*reiser seg*

Rafael:
*nikker kort mot Adrian*
*misunner ham ikke oppgaven*
- Vær sterk.
*ser kort mot døra*
- Han viser sine sanne farger nå.

Alva:
*trekker på skuldrene*
*angrer brått på at hun sa noe*
-Vet ikke..
*vet hun iallefall ikke får bli med om de finner ut at hun sa noe*

Adrian:
-Ja.
*peker mot ham og ser alvorlig på Rafael*
-Ingen kommer inn hit, ok?

Ather:
*hever øyenbrynet*
- Alva..
*blir stående og forventer et svar*

Rafael:
- Ingen. Det er kun deg og meg som vet om det.
*ser alvorlig på ham*
*kan se hvor anspent han er*

Alva:
*ser ned på bena sine og mumler*
-De er ute i hagen...
*sparker i bakken*

Adrian:
*ser ham lenge inn i øynene før han nikker*
-Fint.
-Jeg håper jeg kan stole på deg, Rafael.
*prøver å senke skuldrene, men kjenner at de sitter fast høyt der oppe*

Ather:
*sukker lett*
- La oss gå og snike på dem hva?
*smiler lurt*

Rafael:
*lar ham holde blikket*
- Jeg er til å stole på herre.. jeg lærer av mine feil
*smiler stramt*
*ser en av vaktene gir beskjed om at noen har kommet og spurt etter dem*

Alva:
*skjærer en grimase*
-De sa jeg ikke fikk forstyrre.
*ser opp på faren og sparker i bakken igjen*

Adrian:
*ser på ham og nikker*
*håper virkelig han snakker sant*
*ser opp på vakten og følger etter ham*

Ather:
- Og du gjør alltid som du får beskjed om?
*hever øyenbrynet*
*flirer*

Rafael:
*kommer rolig bak Adrian*
*har sendt på søsteren så er ikke sjokkert når han ser henne ventende utenfor rommet hans*
*nikker kort*
- Kom inn..
*ser Adrian følger med*

Irna:
*Ser fra den ene til den andre*
- Jeg ville bare gi dere beskjed om min avgjørelse.
*ser fra den ene til den andre*
- Jeg vil gjerne være med tilbake til Syria..
*finner fort frem en liten veske*
- Jeg kunne ha sendt et brev om det, men jeg glemte å gi dere dette
*tar frem en urt*
- Det roer dragene ned mens dere transporterer dem.. selv inni et egg kan de lage mye oppstyr..
*smiler stramt*

Alva:
-Jaa?
*ser forsiktig opp på ham og smiler*
-Greit, men de kommer til å bli sur!

Adrian:
*hever brynene lett overrasket når han ser henne*
-Du ombestemte deg fort.
*smiler skjevt*
-Aah..
-Takk.
*tar imot og smiler fort til henne*
-Jeg er glad du blir med.
-Du kan sikkert passe på dragene bedre enn noen andre.

Ather:
- Jeg blir ennå mer sur så det går fint
*smiler lurt mot henne*
*hever øyenbrynet*

Irna:
*smiler fort mot ham*
- Jeg føler meg beæret over at du sier det
*ser fra broren til Adrian*
- Jeg tok dere på et dårlig tidspunkt...

Rafael:
- Det går fint.
*ser fort på søsteren*
*hever øyenbrynet*
- Minn meg på å aldri slippe ned garden når du er i nærheten
*snøfter*
- God med drager og forbannet god på tankelesning.
*ser skarpt på søsteren*
- Unnskyld meg.. jeg må ordne opp i litt ..
*går ut igjen til vaktene*

Alva:
*senker blikket rakst igjen*
-Ja..
-Okei, jeg kan vise deg.
-Men du kan ikke si at jeg sa det!

Adrian:
*ser etter Rafael og biter kjeven sammen*
*forstår godt at han er frustrert*
*kjenner på de følelsene selv*
*ser mot Irna og smiler raskt*
-Jeg beklager. Ting har vært stressende når vi har vært her.

Abraxas:
*bestemte seg for å ikke gå til Therana først*
*prøver å selge seg inn hos Seraphina og Sinatra*

Ather:
*smiler fort*
- Neida..
*blunker til henne*
*går med datteren*

Irna:
- Det har jeg full tillit til at de har vært..
*smiler fort, varmt*
- Er det noe jeg kan hjelpe med?
*ser søkende på ham*

Sinatra:
*Ser fort på Seraphina*
*sukker tungt*
- Jeg skjønner hvor du kommer fra herr Slur men..
*vet ikke hva hun kan gjøre*

Angela:
*står i hagen med Noira med nesen i boken hennes*
-Tror du vi klarer det?
*gliser spent til henne*

Adrian:
-Nei, det..
*legger til et vennlig smil og rister på hodet*
-Vi takler det.
-Vi gjør oss egentlig klare til å dra i morgen.
-Du er klar til å dra fra din mann altså?

Seraphina:
*syns virkelig synd i ham*
-Vi har ikke råd til å sende flere inn dit.
-Den siste spionen vår ble drept ved Adrians hånd.
*løfter hånden til ham og rister på hodet*
-Beklager.

Noira:
- Selvfølgelig
*himler lett med øynene*
*legger boken foran seg på bakken*
- Så..
*lukker øynene*
- Er du klar?

Ather:
*kommer rundt hjørnet og betrakter dem*
*hever øyenbrynet*

Irna:
*kjenner fasaden glipper*
*smiler stramt*
- Ja.. jeg er klar for det fyrste..
*senker blikket fort*
- Værsåsnill og si om det er noe jeg kan gjøre.. hva som helst.
*ser opp på ham*

Sinatra:
- Jeg tror bare ikke det er mulig.. ikke nå..
*Ser på ham*
*biter kjeven sammen*
- Jeg... det må tas opp med høyere hold om det skulle skje, og selv da..
*sukker stille*

Angela:
-Ja.
*strekker ut hånden og kniper igjen øynene noen sekunder*
*kjenner en god følelse i kroppen*
*åpner et øye og kan se at pinnen på bakken begynner å bevege seg*
-Nesten, nesten..!

Adrian:
-Det skal jeg.
*ser hvordan hun senker blikket*
*tar sjansen og lar blikket gli over henne, fra topp til tå*
-Jeg håper du finner deg til rette når vi kommer hjem.
*smiler svakt og lurt*
-Hvis det er noe jeg kan gjøre, så må du rope ut.

Abraxas:
-Okei, jeg tror ikke dere helt forstår.
*ser på damene og prøver å holde desperasjonen unna*
-Dette er sjansen deres til å senke Adrian!
-Profetien hans er bare tull uten barna
-Uten Alexander og Theodin så har han ingenting lenger!
-Er det ikke det dere vil?

Ather:
*smiler fornøyd*
*hever øyenbrynet*
- Skal si...
*kommer frem*
- Er dere kommet så langt ?

Irna:
*smiler fort og lurt mot ham*
- Jeg klarer meg i de fleste forhold.
*hurmer*
- Du hører ikke et pip fra meg
*smiler*
- vil du jeg skal vise deg hvordan du bruker urtene?
- Jeg skal ikke plage deg med det du har det travelt

Sinatra:
*ser lenge på ham*
- Det er risikofylt...
- Blir vi oppdaget bryter det ut i krig.

Angela:
*skvetter nesten til himmelen*
*trodde de var alene*
*snur seg og ser det er Ather*
-Hva gjør du her?
*rynker pannen når hun ser Alvas bustete hode vedsiden av*
-Alva!

Adrian:
*ser seg over skulderen etter Rafael*
-Nei, jeg tror det skal gå fint.
*vender blikket tilbake til henne*
-Vis meg.
*kommer nærmere for å se på gaven hun har med*

Abraxas:
*ser fra den ene til den andre*
-Så ikke bli oppdaget.
-Det må da være noen som vil ta på seg oppdraget.
-Som vil tjene litt heder og ære?
*smiler fort*