Harry Potter - New and Improved

Ather:
*ser irritert på henne*
- Er det ikke tydelig!?
- Behandle meg som en likeverdig

Sina:
*vet ikke om han tuller eller er seriøs i et øyeblik*
-Javel... for å være ærlig så syns jeg at jeg gjør det
-Men ok, hvis du mener det så kan jeg vel bli bedre på noe da
*smiler kort*

Ather:
*var forberedt på et avslag, så blir satt ut når hun innrømmer det*
*ser lenge på henne*
- Sina, om jeg hadde gjort 99 hode gjerninger og en dårlig.. så hadde du fokusert på den dårlige..
*klemmer neglene i hendene*
*holder blikket hennes*
- Og du glemmer aldri..
*kjenner en lettelse over at katta er ute av sekken*
- Og jeg elsker deg.. men du gjør det veldig vanskelig å holde det ut.

Sina:
*kjenner det faktisk er litt vanskelig å høre*
*har lyst til å smelle tilbake, men holder igjen*
*svelger og ser opp på ham*
-Unnskyld.
*kjenner det ligger langt inne*
*men vet det må til hvis hun ikke vil miste han igjen*

Ather:
*ser sårt på henne*
*smiler forsiktig*
- Takk..
*sukker stille*
*smiler spakt*
*føler seg brått forlegen der han står*

Sina:
-Jeg bare.. skjønner ikke helt.
*rynker pannen lett og ser opp på ham*
-Du visste alt dette før du fridde.
-At du ville gifte deg med meg impliserer at du har godtatt alle mine dårlige sider.
-I gode og onde dager og alt det der..?

Ather:
*sukker stille*
- Ja.. men kan du takle mine ?
*ser sårt på henne*
- Det er ikke akkurat som dette er siste and i verden jeg blir sint..

Sina:
*rister på hodet*
-Nei, det vet jeg jo.
*vil komme enda nærmere, men ser avstanden han holder*
*forblir stående*
-Men jeg håper det er siste gang du legger meg i bakken slik.

Ather:
*ser sårt på henne*
- Unnskyld..
*vrir håndflatene mot hverandre*
*klarer ikke se henne i øynene*
- Det.. ja.
*smiler stramt*

Sina:
*klarer ikke holde seg*
*tar de siste skrittene til ham*
*legger hendene sine om ansiktet hans*
-Ather.
*løfter blikket hans opp i sitt*
*smiler forsiktig*
-Hvis du vil ha meg, så er jeg din.

Ather:
*legger hendene sine over hennes*
*smiler sårt, lettet*
*stryker hendene ned armene hennes og om ryggen hennes*
*trekker henne mot seg*
- For alltid ?
*smiler lurt ned mot henne*

Sina:
*smiler lettet når han endelig gjør det*
-Ja, din dust
*lar hendene gli rundt nakken hans*
-For alltid.

Ather:
- Har du hørt det nye Alva sier?
*humrer*
-" For alltid og en sjokolade"
*flirer*
*smiler forsiktig men varmt ned mot henne*

Caspar:
*kjenner en syrlig smak i munnen*
*stønner av smerte, kjenner hendene er faste i en vond stilling*
*vet hvor han eg før han åpner øynene
- Adrian..
*hvisker spakt*
*åpner øynene og ser inn i sønnens*

Sina:
*kjenner latteren bobler ut*
-Ja, jeg har det.
-Hun kan sjarmere som sin far
*legger hodet på skakke*

Adrian:
-Hei far.
*ser raskt bak seg og nikker til Rafael*
*ser han går ut og vender blikket tilbake til Caspar*
-Hvordan går det med deg..?
*bøyer seg frem for å løsne hendene hans når Rafael har gått*

Ather:
*smiler lurt ned mot henne*
*trekker henne til seg*
*kysser henne mykt*
*stryker den ene hånda igjennom håret hennes*

Caspar:
*smiler takknemlig når han løsner armene*
*hoster tungt*
*ser sårt og fryktfult på sønnen*
- Hvordan fikk du meg ut av klørna deres..?

Abraxas:
*på vei for å finne Ather*
*stopper opp når han ser dem i den hete omfavnelsen*
*kremter høyt nok for å avbryte*
-Fint å se at dere er venner igjen.
-Kan jeg stjele Ather litt?

Adrian:
-Rafael fikset det.
*rekker faren vannglasset*
-Vi har ikke så lenge, men jeg trenger å snakke med deg.
-Jeg trenger en forklaring.

Ather:
*Skvetter til*
*holder fortsatt om Sina*
- Hva...? 
*Ser mot Xas*
- For lite klining med Ana, spørs om jeg er noen god erstatter..
*flirer skjeivt*
*slipper Sina forsiktig*

Caspar:
*Ser sårt på sønnen*
*tar forsiktig vannglasset*
*øyner ingen håp*
- Jeg skal fortelle deg alt..
*sukker tungt*
*tømmer vannglasset*
- Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne..

Sina:
*himler med øynene av ham*
-Bare gå du.
-Jeg får se om Therana er i orden.
*sender Xas et fort blikk, men ser ikke noe smil hos ham*
*smiler fort til Ather og går inn igjen døra*

Adrian:
*tar imot det tomme glasset*
*blir stående og se ned på ham*
-Er det sant det du sa?
*er knusende alvorlig*
-At du kom for å spionere på meg?

Ather:
*Snur seg mot Xas*
*Ser etter Sina*
*smiler svakt*
- Så.. 
*Ser opp på ham*
*spørrende i blikket*

Caspar:
- Ja
*ser opp på sønnen*
*biter kjeven sammen*
- Det og at jeg visste jeg hadde satt et barn til verden med Delia.. som var blitt fyrste.
*smiler stramt*
- Jeg var nysgjerrig.

Abraxas:
*holder armene i kross over brystet*
*har ikke sovet særlig mye den natten*
*er ganske tydelig å se*
-Den vidundermiksturen din..
-Jeg har tenkt på det.
-Vi må dra tilbake til Paris og få M.A.C.U.S.A. med på å sende noen med Draconiz for å gi den til Theodin og Alexander.
-Hvis de mister kreftene sine så har ikke Adrian noe interesse av dem.

Adrian:
*gjengjelder ikke smilet*
-Hm.
*vet ikke helt om han tror på det siste*
*holder hendene samlet bak på ryggen*
-Hva slags ting ville de vite?

Ather:
*nikker kort*
*senker blikket*
- Og hvem vil du stole på?
*ser opp på ham igjen*
*vil ikke knuse drømmene hans, men har ingen tro på at det går*
*hadde regnet med en slik reaksjon fra ham*

Caspar:
*vet han kommer til å bli drept av sønnen*
*ser rolig opp på ham*
- Først og fremst hvilke våpen og krefter dere besatt.
- Hvem som ledet, hvilke relasjoner hvem hadde til hvem.. hvem kunne bli manipulert, hvem kunne ikke..
*venter på smerten*

Abraxas:
*er desperat, og vil prøve alt*
*kan ikke leve med seg selv om han ikke har gitt alt han har for å redde sønnen*
-Jeg vet ikke, men det er derfor vi trenger amerikanerne.
-De har sine metoder.
-Og de har jo sendt spioner inn der før.

Adrian:
*knytter hendene hardt*
*biter kjeven hardt sammen*
-Og du har fortalt dem alt.
*må se bort, klarer ikke se på ham en gang*
*men klarer heller ikke å skade han*

Ather:
- Før Caspar ble avslørt..
*Ser alvorlig på ham*
*sukker stille*
- Jeg skal ikke hindre deg i å prøve... men gjør det da på en slik måte at ingen blir skadet om det skulle gå galt.
*ser lenge på ham*
- Har du snakket med Ana..?

Caspar:
*ser sårt på sønnen*
*skjønner han vil bruke tiden på å torturere ham*
- Ja.
*studerer ham*
*klemmer sammen det siste han har av krefter*

Abraxas:
-Nei.
-Hun ville ha stoppet meg.
*smiler kort mot Ather*
-Jeg beundrer henne for at hun klarer å se fremover.
-Men jeg klarer ikke det.

Adrian:
*kjenner at dette drar fryktelig i ham*
*har måttet gjøre ting han ikke liker før, men ikke på denne måten*
-Du vet hva jeg må gjøre, far.
-Men ingen fortjener å dø i et slikt gudløst land. Ikke engang du.
-Og jeg vil ikke være den som forteller mor om dine handlinger.
-Det skal du få gjøre selv.

Ather:
*nikker stille*
- Så... du vil vite hvem jeg hadde kontakt med i M.A.C.U.S.A?
*hever øyenbrynet*

Caspar:
*ser på ryggen hans*
*nikker stille*
- Du skal henrette meg foran moren din..?
*orker ikke tanken på å dra tilbake til Syria nå*
*ikke etter å ha blitt avslørt*
*se Delia*
*biter kjeven sammen*
- Feiging
*hardner i blikket*