Harry Potter - New and Improved

Irna:
*smiler fort*
- Du har vel mange som passer ungene mens u styrer med ditt
*hører hvor kvast det ble*
*kremtet fort*
*flirer*
- Jeg ser liksom ikke for meg deg i bleie skift

Adrian:
-Konene mine gjør ikke det engang
-Jeg tror du har glemt hvordan ting gjøres blant kongelige
*humrer*

Irna:
*kjenner virkningen av drikken*
*rødmer svakt*
- Jeg forstår dere har andre skikker
*flirer*
- Phillip ville også ha ammer og barnepiker...men det er mine barn.. jeg vil se deres dårlige og gode sider..alt.. de er jo barna mine
*smiler forsiktig*
- Hvordan skal jeg ellers virkelig kjenne dem?
*ser forskende på ham*

Adrian:
-Vel, det er nå din tolkning.
*snurrer drinken rundt i glasset*
-Christine hadde samme innstilling som det, men når tvillingene kom og pliktene hennes økte..
-Hvorfor ikke få hjelp når man har mulighet til det?
*humrer lavt*
-Og tro meg når jeg sier at jeg har sett deres dårlige sider.

Irna:
- Hvorfor ta i mot hjelp når en ikke trenger det?
*hever øyenbrynet*
*ser mot drageeggene*
- La oss se!
*reiser seg*
*går rolig mot dem*
*legger det ene inntil hjertet*
- Ligg med det ene egget i natt
*snur seg mot ham*
- Bare se forskjellen!

Adrian:
*ser lenge på henne og hever brynene lett*
-Ærlig talt... de er drager.
-Det tror jeg ikke noe på.
*legger glasset sitt til leppene og får ned den siste slurken*

Irna:
*snøfter*
- Du får ligge med eggene, de er det nærmeste du kommer action i kveld
*flirer mot ham*

Adrian:
*humrer bare*
-Javel ja. Vi får se på det.
-Du har tatt farlig mange drinker nå.
*nikker mot glasset hennes*

Irna:
*hever øyenbrynet*
*fniser lett*
*men kjenner det går kaldt nedover eyggen med tanken*
- Jeg holder godt på drikken
*snøfter*

Adrian:
*flirer til henne og reiser seg*
*kjenner alkoholen hjalp litt på løsslippenheten*
*men kjenner at humøret under fortsatt tynger*
-Ja, jeg ser det.
-Vel, du får kose deg med eggene.
-Jeg tror jeg trekker meg tilbake.

Irna:
*ser på ham med hevet øyenbryn*
- Vel.. god natt.
*smiler stramt*
*ser ned på eggene*
*klemmer dem hardt mot seg*

Adrian:
*kjenner smilet nesten forsvinner umiddelbart når han vender ryggen til*
*lengter etter Christine å holde rundt i natt*
*men legger seg alene i den store sengen*
*sovner nesten umiddelbart*

Irna:
*legger seg ned med eggene*
*men får knapt sove før ting skjer*
*kommer inn til Adrian*
- Adrian..
*rister forsiktig i ham*
- Du må se dette
*smiler varmt*
*har det ene egget i hendene*

Adrian:
*skvetter til*
*forventer å se en av konenes ansikt*
*rynker på pannen når han ser henne*
-Hva...?
*ser nedover og legger merke til egget*
*banner lavt og setter seg raskt opp*
*strekker hendene frem og får det i hendene sine*
-De to andre da?
*ser opp på henne med halv søvn, halvt begeistring i blikket*

Irna;
- De er her
*lagt dem i fotenden av senga*
*satt seg oppi ved siden av ham*
- Legg dem mot hjertet ditt
*nærmest legger dem på ham*
- Nå..
*ser det ene klekkes*
*smiler varmt og rørt*
*ser fort på Adrian*
- Jeg har ventet så lenge på dette

Adrian:
*tar ikke blikket vekk fra eggskallet som knekker*
-Jeg har aldri sett dette før...
*mumler*
*ser den lille skapningen som beveger seg blant skalldelene*
*klarer ikke annet enn å flire*
-Fy faen så fantastisk..!

Irna:
*setter seg bak ham slik at hun kan hjelpe ham å holde eggene på plass*
*smiler svakt,varmt ned mot den lille dragen*
*legger forsiktig haken mot skulderen hans*
- De er så mørke i skallet nå.. og i morgen er de allerede lysere
*hvisker*

Adrian:
-Mm..
*nikker seg bare enig*
*sluker de små dragene med blikket*
-Helvete.. tenk at noe så lite kan være så fascinerende

IM: natta!!

Irna:
*smiler varmt ned mot dem*
- Mmm..
*kjenner hun er utslitt*
*lener hodet tettere på Adrians skulder*
*holder blikket på dragen*
*Ser også de andre eggene begynner å klekke*
- Se..
*hjelper ham å løfte de andre to tettere inntil seg*
*kjenner hun glemmer tid og sted når hun ser de små skapningene*
*kan se de ravnsvarte skjellene kommer til syne*
- Åå.. helt svarte øyne.. den er virkelig nydelig..
*hvisker stille*

Adrian:
-Ja...
*sluker dem med blikket*
-Helt fantastisk
*snur blikket og ser fort på henne*
-Takk for at du vekket meg
-Om jeg hadde gått glipp av dette, hadde du blitt landsforvist
*flirer og ser tilbake på dragene*

Irna:
*kjenner latteren boble i brystet*
*flirer mot ham*
*smiler varmt*
*ser også det siste egget klekker*
*stryker hånda over de to andre*
*ser de legger seg forsiktig i hånda hennes*
*holder den mot den bare overkroppen til Adrian*
*ser de lytter etter hjertet hans*
*nynner en vuggevise*
*ser de slukner momentant*

Adrian:
*kjenner hånden hennes streifer brystet hans*
*kjenner også hvordan hun lener seg mot ham*
-Dette er kanskje det mest fascinerende jeg har vært med på.
*kjenner sine egne øyne glipper til stemmen hennes*
*undertrykker et gjesp*

Irna:
*merker hvordan de alle slapper mer av*
*ser ned på dragene som roer seg helt ned*
*smiler spakt*
- De tre små og den store virker søvnige
*smiler lurt mot Adrian*
*trekker dragene hun har mot seg*
*slipper Adrian løs fra grepet*

Adrian:
-Adrian den store dragen?
*flirer lavt mot henne*
*kjenner han siger lenger bak mot putene*
-Det har vært en lang dag, skal jeg si deg.
*sukker og gjesper på nytt*

Irna:
*smiler lattermildt på ham*
- Adrian den store har jeg hørt flere av mestrene kalt deg
*smiler svakt,varmt*
*ser ned på dragene hun har i hånda*
*ser den siste klistrer seg fast o ham*
*legger seg forsiktig ned på sida*
*lar dragene lande på dyna*
- La meg ta bort skallene..
*smiler fort*
*begynner å rydde*
*ser de to siste dragene legger seg mellom henne selv og fyrsten*