Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*ser Adrian kommer like etter dem*
*gitt beskjed om at de reiser med det samme til vinterpalasset*
*nærmest bærer Delia ut*
- Delia.. Kom..
*løfter henne opp i armene når de er kommet et stykke innover*
*blåser der og da i Adrian*
*tviler på han kommer til å legge merke til det*
- La oss dra.
*ser tjenerskapet samt søsteren står klar*
*nikker kort*
*hører en klokke slår*
*merker gulvet under dem forsvinner*

Noira:
*flirer*
- Det går fint
*hever øyenbrynet mot henne*
*men kjenner brått hun ikke står så støtt*
*skriker ut og faller bakover*

Therana:
*smiler spakt mot ham*
- Ja.. bare veldig sulten
*blunker til ham*
- Ville ikke stinke..

Angela:
*setter i et hyl samtidig som henne*
*strekker frem hånden for å gripe etter henne*
*men ser at hun er akkurat for sen*
-Noira!!
*hyler*
*kjenner en ekstrem prikking i begge hendene*
*strekker dem frem og ser at Noira stopper midt i luften*
*kjenner hylet skriker samtidig*
*svelger og konsentrerer all sin kraft for å løfte henne opp*

Abraxas:
*humrer lavt*
-Ja, du sier noe der
-Burde kanskje gjort det samme.
*sukker og strekker på de lange bena*

Adrian:
*kan se at moren har svimt av*
*forstår henne godt, kjenner at han også står ustødig*
*bryr seg ikke engang om at Rafael holder hender på henne hvor han absolutt ikke burde holdt dem*
*traver av gårde idet de lander på bena ved inngangspartiet i Vinterpalasset*
*ser det står flere folk for å ta imot dem, men kunne ikke brydd seg mer*
*lukker døren på badet bak seg, og kaster opp helt til magen er tom*

Noira:
*stirrer opp på Angela*
*forventer å falle, men merker brått hun bare henger i luften*
*lukker øynene hardt og prøver selv å komme seg opp med kreftene*
*klarer å løfte seg såpass at hun får tak i veggen*
*blir hengende inntil den*
- Hjelp meg opp!!
*hikser*

Therana:
*smiler spakt*
- Ja..
*snur seg mot speilet*
*plukker opp noen klær*
*kaster dem lett på seg*

Irna:
*ser fort etter Adrian*
- La meg hjelpe deg med henne..
*ser rådvill på broren*
*går kjapt etter ham*
*vil ikke bli overlatt til de fremmede igjen*

Rafael:
*ser kort på henne og nikker*
*tar henne med innover til rommene hennes*
- Hent en healer
*ser sårt ned på henne*
*legger henne rolig ned på senga*
- Delia.. kjære..
*styrker henne over kinnet*
- Delia
*prøver å få liv i henne*

Angela:
*stirrer på Noira der hun henger*
*klarer i et par sekunder ikke å røre seg*
*nikker plutselig fort og legger seg ned på magen*
*strekker hendene frem og prøver å hjelpe henne*
*men ser fort at det er vanskelig*
*lukker øynene og prøver på nytt å finne frem kreftene sine*

Abraxas:
*karrer seg opp i sittende stilling*
-Hva er klokken egentlig?
-Døgnet går helt i surr for meg
*kveler et gjesp idet han reiser seg*
*trasker mot badet*

Delia:
*er forvirret i et sekund og to når hun kommer til bevisstheten igjen*
*skjønner hvor hun er når hun ser den isende blå tapeten rundt seg*
*vil helst ikke møte Rafaels blikk*
*lukker øynene og legger armen over ansiktet*
-La meg være.

Noira:
*ser nedover mot bakken*
*kjenner hun snart glipper taket*
- Hjelp!!!
*skriker så høyt hun kan*
*kjenner livredde tårer renner*

Therana:
*ser kjapt på vindu*
*hever øyenbrynet*
- Solen har nettopp stått opp..
*smiler stramt*
- Så... kanskje 9?
*setter håret opp i strikk*

Rafael:
*ser sårt ned på henne*
*hører søsteren og andre kommer inn*
*hever hånda*
- Takk.
*tar i mot det de kommer med*
- Jeg tar det herfra.
*ser fort på Irna*
- Gi ham en time..
*jager dem nærmest ut*
*blir stående foran døra*
*ser bak på Delia*

Angela:
*hører at hun hyler*
*svelger hardt*
*vier all sin konsentrasjon og oppmerksomhet mot å få henne bort*
-Slipp veggen nå, Noira
*prøver å holde stemmen rolig*
-Jeg har deg, jeg lover. Du kan kjenne det sant?

Abraxas:
-Ah…
*lar døren stå åpen mens han trer inn i dusjen*
*kjenner det kalde vannet gjør godt på den varme kroppen*
-Det er for tidlig ass.

Delia:
*kan høre at det står en person igjen i rommet*
*hører på Rafaels pust*
*kniper øynene sammen før hun åpner dem*
*setter seg forsiktig opp og ser mot ham*
-Ba jeg deg ikke om å gå?

Noira:
*får full panikk når hun sier hun skal slippe*
*får seg ikke til å gjøre det*
*hikser panisk*
- Besta!!! Mamma!!!
*hikser sårt*
*kjenner hun sakte slipper taket*
*kjenner fingrene glipper og faller valpver*
*men blir liggende i luften i Angolas hrep*

Therana:
- Mm..
*sukker stille*
*føler seg merkelig tom*
*føler hun har sagt alt og ingenting til ham*
*ser kjapt over seg selv*
*løsner håret igjen*
*stanswr brått opp*
*blir stående og lytte*
- Hørte du det?
*går fort inn til Xas*
- Det hørtes ut som noen som hyler..!?

Rafael:
*snur seg mot henne*
- Jo.
*men blir stående*
*tar et skritt lengre inn i rommet*

Angela:
*kjenner lettelsen skyter gjennom henne når hun ser at Noira forblir i luften*
*får henne sakte men sikkert mot seg*
*setter seg opp på rumpa og strekker frem hendene*
*får tak i hendene hennes og drar henne hardt mot seg*
*ramler bak på ryggen med Noira over seg*
*kjenner tårene automatisk kommer hos henne*

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
*slår av dusjen for å lytte*
-Jo, det er definitivt noen som roper.
*kommer raskt ut og slenger et håndkle om seg*
*går bort til vinduet for å åpne det*
-Er det ikke Noiras stemme?

Delia:
*ser lenge på ham*
*reiser seg opp fra sengen og stryker hendene over skjørtene*
-La meg være, Rafael.
-Jeg trenger å være alene med tankene mine
*snur seg mot vinduet og ser utover landskapet*
*svelger tungt*
-Jeg fortjener å være alene med dem.

Noira:
*klemmer hardt om Angela*
*gråter vettskremt inntil skulderen hennes*
*gir ikke slipp med det første*
- Takk!! Tusen takk!!

Therana:
*får fart på seg*
*raser ut døra og mot lyden*
*løper så fort hun kan bortover*
*hører stemmen hennes blir sterkere og sterkere*
- Noira!?
*ser døra ut til balkongen*
*skimter datteren og Angela*
*klarer så vidt å stanse før hun selv glir ut til dem*
*griper tak i dem begge og får dem lengre inn*
- Er alt bra!?

Rafael:
*ser på ryggen hennes*
- Jeg har alt du ber om.. valmuefrø.. hva som helst
*ser sårt på henne*
- Værsåsnill Delia.. la meg hjelpe deg.

Irna:
*ligger strekk ut i senga*
*kjennes ut som hodet skal eksplodere*
*har så vondt at hun knapt kan bevege seg*
*får ikke synet ut av hodet*
*kan ikke tenke seg hvordan Adrian har det*
" Han tok livet av sin egen far!!!"
*vet hun blir sendt inn til ham senere*
*kjenner panikken bruser i henne*

Angela:
*gråter av fortvilelse og lettelse*
*klamrer seg til Therana som et lite barn*
*kan se at onkelen kommer løpende inn bak henne, våt i håret*
-Noira skled bare nedover, jeg kunne ikke stoppe henne…!

Delia:
*legger hendene til vinduskarmen*
*knuger hardt om den*
-Jeg trenger å føle dette, Rafael.
-Jeg tok livet av ham.
-Bøddelen svingte kanskje øksa, og Adrian ga kanskje kommandoen
-Men i realiteten var det mine ord som drepte ham.

Adrian:
*klarer ikke å få gjort noe produktivt*
*føler seg som et dass*
*trenger å snakke med noen, så kaller på Irna*
*traver frem og tilbake idet hun kommer inn*
-Hvis Rafael og min mor har holdt på lenge…
*holder på å bli gal av å holde tankene for seg selv*
-Tror du de kan ha produsert anklagene om Caspar?

Therana:
*klemmer begge jentene hardt inntil seg*
*vet hvor langt ned det er, hvor galt det kunne gå*
*kysser pannene deres*
- Sånn.. det går fint nå
*skjelver i stemmen*
*merker Xas drar dem alle tre inn*

Rafael:
*går kjapt mot henne*
*legger hendene sine på kinnene hennes*
- Han tok sitt eget liv
*fanger blikket hennes*
- Du gjorde det du måtte.
*intens i både stemme og blikk*
- Det skal aldri skje igjen.. ingen skal få gjøre deg så vondt igjen.!

Irna:
*har så vondt i hodet at hun vil kaste opp*
*kjenner den smertestillende drinken sakte men sikkert funker*
*ser på Adrian der han går frem og tilbake*
- Adrian..
*spak i stemmen*
*ser sårt på ham*
- Sett deg.. Værsåsnill
*blir kvalm av å se ham gå frem og tilbake *

Abraxas:
*lukker vinduet godt igjen*
*blir svimmel når han ser hvor langt ned det er*
*ser over på Therana og jentene*
-Det gikk heldigvis bra.
-Hvordan klarte dere å få henne opp igjen?
*skjønner ikke hvordan det har gått for seg*

Delia:
*møter blikket hans enten hun vil eller ikke*
*rister spakt på hodet*
-Jeg kunne bare latt ham være
*hvisker*
-Latt ham leve i skjul
*kjenner flashbackene fra Edwards død kommer til henne*
*kjenner brystet gjør så vondt at hun hadde kneppet sammen om det ikke var for at han holdt henne*
-Han trengte ikke dø.

Adrian:
*setter seg ikke ned og stopper ikke uansett hvor mange ganger hun spør*
-Jeg trenger å vite det, Irna
-Er han død uten grunn?
-Jeg vet han innrømmet det i Paris, men de kan ha tuklet med minnet hans
-Rafael er en god magiker, mor er en farlig god eliksirbrygger.
*drar hånden over kjaken*
-Jeg…jo mer jeg tenker over det jo mer gir det mening!

Therana:
*ser spørrende ned på datteren*
*men får ingen svar og får ikke møte blikket hebne*
*ser spørrende på Angela*
*kjenner hun er iskald, tross de er inne*

Noira:
*gråter stille inntil moren*
*glad for å klemme seg inntil henne*

Rafael:
*holder om kinnene hennes*
- Han hadde drept oss alle.
*like intens*
- Du gjorde det du måtte for å beskytte deg selv og Adrian
*senker stemmen*
- Du er så sterk.. la meg få være sterk for deg nå..
*hvisker ned til henne*
*legger armene om henne og klemmer henne tett inntil seg*

Irna:
*reiser seg ustødig*
- Adrian..
*går etter ham*
- Adrian!
*legger hånda si til armen hans*
*holder ham igjen*
*legger armene om halsen hans*
*gir ham en klem*
- Jeg tror ikke det... Jeg tror ikke de gjorde det..
*så brorens blikk mot Delia*
*tror ikke han klarer spille så godt*

Angela:
*trekker stille på skuldrene*
*vet ikke om de kommer til å kjefte*
*men ser på blikkene deres at de bare er nysgjerrig*
-Jeg brukte bare kreftene mine..
*hvisker*

Delia:
*kjenner skjelvingene i kroppen kommer ned til bena*
*legger hendene til hans*
*griper oppover armene hans, og kjenner hun faller inn i dem*
*lar endelig et hulk unnslippe leppene*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*legger armene om henne og klemmer henne hardt til seg*
*hører hva hun sier og nikker stille*
*er stille en lang stund, står bare og holder om henne*
*kjenner at hendene sakte slutter å skjelve*
-Jeg vil bare ikke tro at han virkelig har gjort det.

Therana:
*ser ned på henne*
*hever øyenbrynet høyt*
- Og det var godt du gjorde Angela
*smiler fort*
- Tusen takk
*ser ned på Noira*
- Hun hadde ikke overlevd det fallet

Rafael:
*trekker henne opp i armene sine*
*holder henne tett inntil seg*
*stryker henne over ryggen og lar henne gråte*
*synker ned på sengekanten med henne*
*trekker henne opp i fanget sitt*
*kysser pannen hennes*
*kjenner pulsen dundrer i hodet*
*sitter som en hauk klar til å angripe enhver som vil skille den*

Irna:
- Han var faren din..
*hvisker*
- Selvfølgelig vil du ikke det.. en vil alltid tro godt om være nære..
*stryker hånda hennes igjennom håret hans*
*klemmer ham like hardt tilbake*
- Du gjorde ikke annet feil enn å være glad i ham

Angela:
*ser ikke noe sinne hos dem*
*nikker bare forsiktig*
-Jeg vet det
*ser over på Noira og rynker pannen*
-Jeg sa at det kom til å være glatt!

Delia:
*får ut alle sine tårer i armene hans*
*kjenner sinnet mot seg selv banker sterkere enn noen gang*
*forstår ikke riktig hvorfor han blir hos henne*
*føler seg som tidenes verste person*
*tørker sine egne tårer når den verste bølgen har gitt seg*
-Takk, Rafael…
*vil ikke riktig se på ham*
*føler seg ekstra sårbar nå, og hater å føle seg slik*

Adrian:
*puster tungt ut og nikker til det hun sier*
*svelger tungt*
-Jeg burde se til mor.
-Hun har det nok verre enn meg.
*men klarer ikke å få seg selv til å gi slipp*
*kjenner kroppen har gått på høyt gir de siste dagene*
*kjenner brått hvor sliten han er*

Noira:
*hikser til*
- Jeg trodde ikke det var så glatt da!!
*ser sårt på moren*
- Det var ikke meningen
*kjenner tårene renner*
*kjenner moren tørker dem bort*

Rafael:
*klemmer stille om henne*
*smiler forsiktig*
*kysser pannen hennes*
*holder henne forsiktig*
*akter ikke å gå*

Irna:
- Rafael er hos henne.. sammen med en healer..
*holder ham rolig*
*merker han ikke slipper, så tørr heller ikke slippe*
- Hun så ut til å ville ha ham der..
*vet ikke om det trøster eller oppskaker ham mer*

Abraxas:
-Jaja, dere har lært noe iallefall.
*smiler spakt av Therana og Noira*
*har sett hvordan de har savnet hverandre*
-Skal vi finne mamma, Angela?
*ser at hun ikke vil*
*men forblir bestemt*
-Kom, hun kommer ikke til å kjefte
*ser at niesen til slutt reiser seg og blir med*

Delia:
-Jeg er helt anpusten... kan du bare løsne litt bak?
*snur seg med ryggen til*
-Kjolen strammer så fryktelig.
*løfter hendene og tørker de siste tårene av ansiktet*

Adrian:
-Jeg får ta meg av det senere.
*sukker lavt*
*slipper henne og drar en hånd gjennom håret*
*snur seg halvveis bort og ser mot vinduet*
-Jeg kunne aldri forestilt meg at de to…
-Fy faen, det er til å bli dårlig av

Therana:
*blir sittende med datteren krøll sammen på fanget*
*bare vugger henne side til side*
*kysser pannen hennes*
- Det gikk bra nå.
*hvisker*
*smiler takknemlig mot Xas*

Rafael:
- Selvfølgelig
*snur henne*
*stryker hendene over trådene*
*løsner de så de nesten ikke holder noe*
*smiler spakt*
- Kan jeg finne noe til deg?

Irna:
*må nesten flire*
- Det ordner seg..
*stryker hånda over armen hans*
- Moren din virker som ei.. sterk kvinne
"Totalt manipulert"
*vet ikke hva hun skal si*
" Han kommer sikkert til å drepe henne og deg i løpet av kvelden!"
*men lar tankene gli bort*
*synes oppriktig synd i ham*

Angela:
*møter på moren i het omfavnelse som vanlig*
*ser ned i gulvet og hører Abraxas kremter*
*kan nærmest høre at de skvetter fra hverandre*

Delia:
*rister på hodet*
*reiser seg opp og tråkker rett ut av kjolen*
*lar bare underkjolen henge om henne*
*går bort til vasken ved vinduet*
*fyller den med vann og skyller ansiktet gjentatte ganger*

Adrian:
*smiler stramt og nikker*
-Ja, det er hun.
*biter kjeven sammen*
*kjenner hendene ikke klarer å ligge i ro*
*lengter etter noe å gjøre*
-Hun har drept en ektemann før, vet du.
*går for å fylle seg et vannglass*

Ather:
*like i hælene på Sina*
*kommer fort opp på siden av datteren*
*ser sjokkert ned på henne*
*står for kjeftingen!*
- Hva skulle dere der !?

Rafael:
*blir sittende på sengekanten*
*lar sin egen kappe falle ned*
*sukker tungt*
*drar hendene over ansiktet*
*kjenner seg selv utslitt*

Irna:
*hever øyenbrynet*
*kremtet stille*
*ser ned på hendene*
- Å..
*ser seg etter fluktveier om hun skulle trenge det*
- Dere har harde liv..
*biter seg i lippa*
*ser sakte opp på ham*
*smiler spakt*
- Vil du jeg skal fylle opp et bad til deg?

Sina:
*sukker og ser over på ham*
*ser at broren også smalner blikket*
-Ather, det er ikke det som er viktig.
-De klarte seg jo!
*stryker hånden over Angelas hår*
*trekker henne mot seg*
-Du må ha vært livredd, hva..?
*kjenner at hun nikker*
*sukker lavt*

Delia:
*tør ikke møte sitt eget speilbilde*
*kommer etterhvert tilbake til Rafael*
*legger seg ned i sengen inntil ham*
*legger armen rundt magen hans og graver ansiktet inn i armen hans*
-Kan vi bare ligge her litt?
*lukker øynene*

Adrian:
*rister på hodet og vifter med armen*
-Jeg kan gjøre det selv.
*ser brått hvor sliten hun også ser ut*
*sukker oppgitt over seg selv*
-For Guds skyld, stakkars.
-Det var ikke meningen å dra deg hit
*flirer trett og drar hånden over ansiktet*
-Beklager... jeg er ikke helt meg selv nå.

Ather:
*freser*
- Som om vi har utsatt oss nok for fare så løper dere på den siden av borhen hvor dere ikke har lov til å være?
*legger armene i kors*
*sukker oppgitt*
- Har du lært nå?
*ser ned på datteren*
- Hører du?

Rafael:
- Selvføgelig
*smiler svakt mot henne*
*legger seg bak i sengen*
*trekker henne tettere inntil seg*
- Hva du enn vil
*hvisker stille*
*kysser pannen hennes*

Irna:
*ser opp på ham*
- Det skal du ikke tenke på
*smiler spakt*
- Jeg.. har bare ikke sett drager.. fra den siden
*skjelver stille*
- Å se noen.. slik..
*senker blikket*
*rister svakt på hodet*
- Jeg har blitt angrepet selv
*ser opp på ham*
*skjønner dette ikke er det mest beroligende emnet*
- Beklager.. nå graver jeg i det

Angela:
*stirrer ned i bakken og nikker*
-Ja, pappa.
*tør ikke svare noe annet*
*sender onkelen et bebreidende blikk*

Abraxas:
-Men for Guds skyld, Ather
*setter blikket hardt i ham*
-Hun reddet livet til Noira
-Du burde være stolt av henne, ikke skjelle henne ut!
-Det var en farlig situasjon, og en dum ting å gjøre, men det kunne gått mye verre hadde ikke Angela visst hva hun skulle gjøre.

Delia:
*har aldri lagt inntil ham slik før uten at de har hatt sex først*
*men kjenner at det roer henne ned*
*er stille en lang stund*
*kjenner at hjertet dunker saktere etterhvert*
-Takk..

Adrian:
*kjenner han klør i fingrene etter en drink nå*
-Ikke tenk på det.
*men klarer ikke la være å ikke tenke på det selv*
*ser bare for seg farens ansikt uansett hva han gjør*

Ather:
*Ser kaldt på Xas*
*hever øyenbrynet*
*smiler syrlig*
- Det blir ikke nødvendig å leke helt i slike situasjoner om situasjonen ikke hadde oppstått i utgangspunktet.
*smiler kjølig*
*ser ned på Angela*
- Men vi lar det gå for denne gang..
*advarende*

Rafael:
*Ser ned på henne*
*smiler spakt*
*stryker henne over håret*
- Sov om du kan..
*hvisker*

Irna:
*smiler spakt mot ham*
*håper han kan glemme hele møter han ønsker hun skal ha med rådet*
*snur seg rolig rundt*
- Vin..?
*kremter fort*
- Eller noe.. sterkere?