Harry Potter - New and Improved

Delia:
-Jeg vet ikke riktig.
*sukker lavt*
*løfter hånden og stryker den over håret*
*prøver å finne ut om det ligger som det skal*
-Burde jeg ha snakket med ham?

Abraxas:
*føler seg fryktelig trett*
*legger armen om henne halvveis i søvne*
*kysser Therana lett i nakken*
-Våken allerede...?
*mumler lavt og gjesper*

Rafael:
- Jeg har snakket med ham..
*smiler fort*
*ser lenge på henne*
- Kom.. du er klar nå.
*hater å gå i denne tunge kappen*
*kjenner svetten renner nedover ryggen*
- Det er varmt i aften.

Therana:
- Mhm..
*smiler svakt mot ham*
*legger seg over ham*
*kysser brystkassen hans*
*lar kyssene gli nedover mot magen*

Delia:
-Har du snakket med ham?
*rynker pannen hardt*
*legger hånden til stiletter for å hjelpe med å reise seg*
*kjenner seg fortsatt svimmel*
-Hva snakket dere om?

Abraxas:
*lar hånden gli over ryggen hennes*
*finner rumpa, og klemmer lett om den*
*føler seg fortsatt nesten i søvne, men kjenner at kroppen likevel er våken*
-Hva gjør du...?

Rafael:
- Vi har vært i morgenrådet Delia..
*rynker pannen svakt*
*kommer nærmere*
- Du har visst glemt hvilken dag det er..
*smiler stramt*
- Kom.. la meg eskortere deg ut

Therana:
*smiler svakt, lurt mot ham*
*kryper under dyna*
*kysser ham ertende*
*kjenner kroppen og tankene glir over i hverandre*
*klarer å glemme*
*flirer når hun hører han nyter det*

Delia:
*kaster et fort blikk på armen hans*
*men bestemmer seg for å ta den*
*kan kjenne at hun er ustø*
-Har du sett Caspar?
*lener seg mer mot ham enn vanlig*

Abraxas:
*legger en hånd i håret hennes*
*lar den stryke ned til ansiktet*
*stryker henne rolig over kinnet*
-Herregud, Ana...
*våkner mer og mer til ettersom kroppen krever det*
-Kom opp hit

Rafael:
- Nei. Han blir ikke tatt frem før henrettelsen
*ser ned på henne*
*ser de er alene*
*strekker hånda frem mot henne*
*fester en liten hårlokk*
*smiler varmt ned mot henne*
- Ikke bekymre deg

Therana:
*ser opp på ham*
*smiler lurt*
*sniker seg oppover kroppen hans*
*hever øyenbrynet*
- God morgen..
*kysser haken hans*

Delia:
-Du vet at jeg ikke klarer det
*men kjenner hun trøstes litt av blikket hans*
*lener kinnet mot hånden hans*
*løfter sin og trykker lett om den*
-Du blir ved min side?

Abraxas:
-God morgen ja...
*hjelper henne bedre på plass over seg*
*stønner lavt og mørkt når hun glir på plass*

Rafael:
- Alltid
*smiler varmt ned mot henne*
*bøyer seg ned og kysser pannen hennes*
*legger den andre armen om henne*
*kjenner kroppen hennes mot sin*
*lukker øynene stille*
- For alltid Delia
*hvisker ned mot henne*
- Jeg gir ikke slipp nå..
*humrer svakt*

Therana:
*stønner svakt*
*kysser ham lengtende*
*finner en langsom takt*
*støter ham hardt inn i seg*

Noira:
*stirrer ut av vinduet*
*kjenner øyenne blir tørre*
*blunker fort og hardt*
*sukker stille*
- Det regner..
*Ser fort over på Angela*
- Hva skal vi finne på i dag da..?
*sukker oppgitt*
- Vi kan ikke dra ut i dag som vi planla...

Delia:
*lukker øynene og lener kinnet mot brystkassen hans*
*kjenner seg for alvorstynget til å respondere riktig*
*legger bare armen forsiktig til korsryggen hans*
*trykker seg mot ham som respons og nikker*

Abraxas:
*hører regnet trommer mot ruten*
*finner stor trøst i den store tomheten han føler sammen med henne*

Angela:
*trekker på skuldrene*
*plukker på den falmede tapeten og drar lange remser av*
-Jeg vet ikke.
*sukker*
-Mamma sier at vi ikke får gå til de andre delene av borgen engang
-Hun sier det er faaarlig
*hinler med øynene*

Rafael:
*holder henne tett inntil seg*
- Dette er ikke lett..
*stryker henne over ryggen*
*deler sitt private minne med henne*
- Jeg halshugget far..
*rynker pannen svakt av minnet*
*vekker avsky i ham*
- Det gjør noe med en..
*klemmer henne tettere inntil seg*
*vugger henne forsiktig*
- Det faller på oss..
*hvisker ned til henne*
- Prisen vi betaler for familiens feil.

Therana:
*føler seg som en flått, avhengig av andre*
*finner trøst i ham og deres håpløshet*

Noira:
*flirer og ser over på henne*
- Det er bare noe hun sier.. det er ikke farlig
*himler med øynene*
*sukker oppgitt*
- Mamma hadde aldri sagt noe slik..
*legger armene i kors*
- Hadde jeg spurt om å få dra ut så hadde jeg fått lov.. hun hadde ikke brydd seg..
*hever haken mot Angela*
*vil gjøre henne sjalu, kjenner seg selv sjalu på henne*

Delia:
*løfter blikket og ser opp på ham*
*rynker pannen svakt*
*men vil ikke grave mer, kan se at noe er endret i blikket hans*
-Jeg husker din far. Han var et grusomt menneske
*sier ikke mer enn det*
*kjenner hvordan kroppen presses inntil hans*
*svelger tungt*
*vil ikke at han skal se bekymringene hennes*
*men antar det er for sent nå*
*lener kinnet mot ham*

Angela:
*ser lenge på henne*
-Javel?
*hever brynene og slutter å dra av tapeten*
-Så spør henne da hvis du er så sikker. Så kan vi gå og se

Rafael:
- Han var svak..
*freser svakt*
*holder henne tett inntil seg*
*legger sitt kinn mot håret hennes*
- Tok oss nesten ned i avgrunnen..
*hvisker stille*
- Om han visste hvor jeg er nå.
*gliser svakt*
*ser ned på Delia*
*finner lippene hennes*
*kysser henne dypt og mykt*

Noira:
*rynker pannen*
- Ee.. Vi trenger ikke spørre.. Jeg vet jeg får lov
*smiler stramt*
- Sånn er det bare
*legger hånda til hofta*

Delia:
*kjenner igjen den ubehagelige følelsen i magen*
*at hun er en klatrestige til makt*
*kysser ham likevel tilbake*
*holder det ikke lenge*
-La oss gå.. få dette overstått
*slipper taket hun har om ham*

Angela:
*flirer tåpelig mot henne*
-Men hvis du ikke tør å spørre da vet du ikke om hun sier ja eller ikke
-Hallo!
*reiser seg fra den slitte lenestolen*
-Kom igjen da!

Rafael:
*slipper henne forsiktig*
*går rolig etter henne*
*lukker døra omhyggelig bak seg*
- Alt er klart for vinterpalasset.
*ser fort på henne*
*smiler spakt*

Noira:
*hever øyenbrynet mot henne*
*biter kjeven sammen*
- Ok
*trekker likegyldig på skuldrene*
*går fort ut i gangen*
*biter seg i lippa når Angela ikke ser det*
*irriterer seg at hun måtte utfordre henne slik*
*går til morens dør*
*men stanser opp*
*hører lyder innenifra*
- Herregud..
*hvisker stille*
*trekker seg bort fra døra*
- Vi får gjøre det senere..
*vil ikke gå inn nå*
*er klar over hva moren gjør og hvem*

Delia:
*nikker stille*
*er kledd i svart fra topp til tå*
*trekker det lille, svarte sløret over ansiktet*
-Du blir med oss?
*vender blikket mot ham*
*holder sin respektive avstand*

Angela:
-Hvorfor det?
*nysgjerrig som hun er, kommer bort for å høre*
*blir rød, men flirer*
-Herregud!
*tar hånden til Noira og trekke henne med seg*
-Ææsj, det der er helt sykt

Rafael:
- Ja.
*smiler fort mot henne*
*vil stryker hånda over hennes*
*men holder det igjen*
- Om du vil ha meg med.. Adrian ønsker det.
*går rolig nedover gangene*


Noira:
*trekker fort på skuldrene*
*himler med øynene*
*rødmer*
- Skal vi gå til den andre deler av borga nå da eller?!

Delia:
-Da ønsker jeg også det
*kan kjenne hvordan hjerterytmen økes idet de kommer nærmere*
*ser at han stopper*
*senker blikket og blir ledsaget inn i borggården av to vakter, en på hver side*
*finner sin plass ved siden av sin sønn*
*klemmer fort om hånden hans*
*ser Rafael finner sin plass på andre siden av Adrian*
*kan høre den forventingsfulle mumlingen blant publikum*

Angela:
-Javel da!
*flirer og drar henne med seg*
-Dessuten kan vi bare bruke magi hvis det blir farlig

Rafael:
*inntar sin plass ved siden av Adrian*
*ser ned i den store borggården*
*kan se Caspars rygg mot dem*
- Herre..
*bøyer seg mot Adrian*
- Jeg har gjort det jeg kan for å stanse dette
*Ser han også fanger Delias blikk*
- Rådet ønsker at dragene skal ta livet av ham.
*prøver å se etter deres ønsker*
- Hvis det blir langdratt håper jeg at jeg har deres tilatelse til å avslutte det.

Irna:
*Står nede med de andre dragemesterne*
*Ser de flirer og nikker i hennes retning*
*står nede på bakkeplan*
*vet de har satt en av de største dragene i nabokammeret*
*stålsetter seg*
*kjenner hodet koker og hodepinen truer med å ta overhånd*

Noira:
- Ja herregud ingen problem
*himler med øynene*
*Ser seg fort over skulderen mot døra til moren*
*biter kjeven sårt sammen*
*løper med Angela*

Adrian:
*kan føle morens fortvilede blikk på seg*
*biter kjeven hardt sammen*
*kan kjenne at magen vender seg ved tanken*
-Han er en forræder men han er fortsatt min far
-Er det ingen måte å få stanset dette på?

Angela:
*finner en pinne henslengt i gangen*
-Aha! Se på meg, jeg har tryllestav!
*gliser til henne og fekter med den*

Rafael:
*biter kjeven sammen*
- Jeg beklager.
- Jeg prøvde å overtale dem.
*føler han har skuffet dem begge*
*vrenger blikket mot borggården*
*Ser alle stirrer opp på dem*
- Beklager.
*retter seg bedre opp*

Noira:
*himler lett med øynene*
- Du kan jo ikke bruka hva som helst
*flirer lett*
*men er med på leken*
*finner selv en pinne*

Therana:
*smiler lurt bak mot Xas*
*spankulerer ut på badet like ved*
*skrur på dusjen*
*sukker stille*
*kjenner det verste tankekjøret har gitt seg*
*Stiller seg under det lunkede vannet*

Adrian:
*er glad konene ikke er tilstede*
*unner ikke noen å se dette*
*banner lavt under pusten*
*kan se at faren blir ført frem i lenker*
*reiser seg og kjenner at den svarte kappen glir ned av stolen*
-Caspar Draconiz
-Du dømmes i dag til døden for dine ugjerninger
*prøver så godt han kan å holde blikket hans*
-Har du noen siste ord?

Angela:
*leke-duellerer hele veien nedover*
*må stoppe etter en stund, er helt anspent sv løpingen og latteren*
*lener seg mot veggen*
*flirer til henne*

Abraxas:
*ser etter henne og sukker lavt*
*lener hodet ned i puten og trekker dyna til seg*
*er for utmattet til å bevege seg*

Caspar:
*kjenner knapt sin egen kropp der han står*
*skjønner nå hvilken måte han kommer til å dø på*
*Ser sårt opp på sønnen og Delia*
- Ikke annet enn at jeg har elsket mitt kone og min sønn etter beste evne.
*nikker kort*
*kjenner panikken bruser i ham*
*klarer med stor anstrengelse å holde nervene sammen*

Rafael:
*ser kort ned mot dragene*
*Ser to store,feite, like innenfor buret*
" Drager..."
*biter kjeven hardt sammen*
*ser kort ut over publikum*
*hører Adrians tordentale*
*håper han klarer å holde ut*

Noira:
*flirer mot henne*
*lener seg inntil veggen*
*sukker trett*
- Kom.. jeg vet om et kult sted her borte
*trekker henne med seg*
*åpner en liten dør ut til en balkong*
*ser rett ned på havna*
*kjenner vinden river i håret*

Therana:
*føler dagene går i ett*
*rynker pannen svakt*
" Er det mandag..? Tirsdag..?"
*føler hun våkner til samme dagen hver eneste dag*
*siger ned på gulvet i dusjen*
*blir sittende med hodet inntil veggen*

Delia:
*møter Caspars blikk*
*håper medfølelsen hennes skinner gjennom det lette sløret*
*føler seg tyngre og verre til sinns enn noen gang før*
*vet at det er hun som har satt ham i denne situasjonen*
*knuger hendene hardt om stollenene*
*nekter seg selv å slippe Caspars blikk*

Adrian:
*kan se at burene åpnes*
*sender en stille beklagelse til faren i sitt eget sinn*
*prøver å holde et nøytralt ansiktsuttrykk selv om det stormer i ham*

Angela:
*virker svært skeptisk*
*ser lenge over på Noira og skjærer en grimase*
-Det er veldig langt ned det der…
*tør ikke helt å komme ut*
-Det er jo rett ned i havet!

Abraxas:
*syns hun bruker svært lang tid*
-Ana? Går det bra der inne eller?
*roper inne fra sengen der han ligger som et slakt*

Caspar:
*holder Delias blikk i sitt*
*kjenner tårene begynner å renne når han hører portene åpnes*
*prøver å rive seg løs*
*men bunnet fast*
*hører de tunge skrittene i grusen bak seg*
*setter i et brøl når dyrene nærmer seg pålen han står på*
*snur blikket sitt mot dragen som kommer nærmere*
*prøver å vri seg bort*
*hører jubel fra balkongene ovenfor*
- Nåde..!
*Ser febrilsk opp på sønnen*
- Nåde..!
*føler en evighet passerer før dragen endelig angriper*
*død like etter*

Rafael:
*reiser seg lynkjapt etter at Caspar er blitt slukt mer eller mindre levende*
*ser Adrian gjør det samme*
*går rolig rundt tronen og griper tak i Delia*
*holder henne rolig i grepet sitt og eskorterer henne inn i borgen*

Noira:
*hever øyenbrynet mot henne*
- Vi skal jo ikke ned der..
*himler med øynene*
*flirer*
- Bare utpå her..
*hopper ut på den lille balkongen*
*gliser*
- Tørr du ikke?

Therana:
*tørker tårene*
*innser brått at han ikke kan se forskjellen på tårer og vanndråpene fra dusjen*
*himler svakt med øynene*
- Ja..
*reiser seg sakte*
*kjenner seg stiv i hele kroppen*

Delia:
*setter skriket i halsen, men klarer ikke å få det ut*
*får heller ikke synet av Caspar, brølende, tryglende for sitt liv, ut av hodet*
*kjenner bena snubler seg fremover mens Rafael drar henne*
*kjenner det som at hun ikke får puste*
*hikser etter luft*
*løfter hånden og river sløret bort*
-Det er min skyld… det er min skyld…
*klarer ikke annet enn å hikse*

Adrian:
*ser etter moren og Rafael*
*biter kjeven hardt sammen*
*kan høre Irnas stemme gi gjenklang i hodet sitt*
*reiser seg sakte og prøver å hindre bena i å skjelve*
*kan høre den merkelige lyden av folket som jubler*
*forstår ikke riktig hva de jubler for*
*blir ført med inn mellom vaktene sine*

Angela:
*ser lenge på henne*
-Jo, selvfølgelig tør jeg.
*svelger tungt og kommer nølende etter henne*
*stopper opp et sekund*
-Det regner jo, det er jo klissvått!
-Og dessuten kjempeglatt!

Abraxas:
*løfter blikket når hun kommer ut*
*smiler spakt, slitent*
-Går det bra?
*reiser seg opp på albuene*