Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*smiler stramt mot ryggen hennes*
- La meg få beskjed om det er noe jeg kan gjøre..
*reiser seg rolig*
- Du har vært igjennom lignende kniper før... Du klarer dette også.
*har hendene foldet*
*lar blikket studere kroppen hennes*

Theodin:
*ser forsiktig til siden*
*ser de mindre barna sitter fremst*
*ser hodet i Alexander i havet av barn med skarpt lyseblondt hår*
*lar blikket gli lett over alle*
*ser noen også har rødt og brunt*
*drar hånda forsiktig over armen*
*klyper seg selv for ikke å sovne*

Delia:
*nikker stille*
*kjenner seg forrådt av tredje ektemann på rad*
*kan se for seg alle som ler og godter seg over hennes ulykke*
*løfter en hånd og drar den over håret*
*løfter den andre og sluker drinken i en slurk*

Alexander:
*snur hodet og ser etter Theodin*
*ser han kjeder seg like mye*
*er en av de første som spretter opp idet de får gå*
*går så raskt som bena kan bære ham mot døren*

Rafael:
*betrakter henne*
- Hvilken plan har du videre?
*rynker pannen svakt*

Theodin:
*henger mindre og mindre med Alexander*
*holder seg mer til sine jevngamle*
*ser han løper avgårde*
*sukker stille*
*glad for at Alexander tilsynelatende går godt overens med de andre guttene*

Delia:
"Plan?!"
*setter glasset tungt fra seg*
-Jeg får snakke med Adrian senere
-Akkurat nå er jeg fortsatt litt i sjokk hvis det er lov å si
*vender seg tilbake til ham*

Alexander:
*har blitt mer eller mindre tvunget til å glemme*

Rafael:
- Selvfølgelig
*løfter den ene hånda*
- Det har jeg full forståelse for..
*smiler stramt*
- Men hviskingen og nyheten vil spre seg... en måte å stanse den på er om du selv går ut med nyheten.
- Da vil ingen så tvil med hvor du står.
- Og mellom oss..
*tar et skritt nærmere*
- Jeg er urolig for om Adrian... vil håndtere det like godt som du

Delia:
*tar seg selv i å ta et skritt bakover idet han kommer nærmere*
*rynker pannen til det han sier*
-Hva mener du? Du sa selv han hadde tenkt å utføre en offentlig henrettelse.
*kjenner det går kaldt gjennom henne når hun sier det*
-Han lar ikke Caspar komme unna med det i alle fall.

Rafael:
*stanser der han står*
- Nyheten om at han er en amerikansk spion.
- Og at det blir en offentlig henrettelse

Delia:
-Ja, jeg har skjønt det, Rafael.
*blir kald i stemmen*
-Adrian er hans far, det er naturlig at han stopper litt opp i prosessen.
-Men det at han tar tak viser at han ikke er en svak leder, syns du ikke det?
*vil for alltid være hønemor for sin sønn*

Rafael:
*beholder roen*
- Jeg kan bare prøve å sette meg i hva dere går igjennom
*smiler stramt*
- Det er fryktelig å bli sviktet slik.
*ser alvorlig på henne*
-jeg har ingen intensjoner om å føle et følelsesløst monster... jeg gir deg og Adrian et råd.

Delia:
*ser lenge på ham og presser frem et spakt smil*
-Jeg vet det.
*kommer rolig tilbake og setter seg ned igjen til ham*
-Jeg er glad for at Adrian har deg å støtte seg til.
-Han er ung, vet du.. og han kommer til å gjøre feil.
-Men ha tålmodighet.

Rafael:
*smiler spakt mot henne*
- Vi har alle vært unge en gang
*nikker kort*
- Nå er vi... modne men fremdeles årvåkne?
*smiler svakt, lurt*

Delia:
*smiler spakt tilbake til ham*
-Rafael.
*bryter ham kort av*
*stryker hendene over lårene og kremter lavt*
-Hvordan var møtet ellers? Jeg har helt glemt å spørre.

Rafael:
*smiler stramt, uskyldig mot henne*
*prøver å glatte over det hele*
*sukker tungt*
- Fullstendig kaos
*rister kort på hodet*
- Henderson var som forventet
*ser kort på peisen*
- Vensterne var der....
*kjenner bekymringene blomstrer*
- Ather Draconiz... en av de ubetydelige Vensterne, han påstår han har oppdaget en eleksiren som kan "kurere" Draconiz genet.
*hever øyenbrynet dovent*
*snøfter*
*blir brått alvorlig*
- Det kan utgjøre en trussel
*møter Delias blikk*

Delia:
*vet hva han tenker på, men vet også at de må være ekstra forsiktig nå*
*kjenner at det heller ikke er så vanskelig å overse ham når hun har Caspar i tankene*
*rynker pannen hardt*
-Virkelig? Han sa det?
*kjenner det får hendene til å bli ekstra klam*
-Tror dere på ham?

Rafael:
- Utifra alt som kom frem... ja
*kjenner pulsen øker mens de snakker om det*
- Vi har ikke laget den selv ennå men han fremla hele oppskriften..
*rister på hodet*
- Henderson og vi.. kom under et veldig press.. det internasjonale samfunnet ønsker å granske oss innen et år på vår behandling av Draconiz blodet.. det samme gjelder for M.A.C.U.S.A..

Delia:
*rister på hodet, og ser oppgitt bort*
-At de aldri vil la oss være?
*ser rådvilt på ham*
-Hva hvis… hvis han virkelig har den eliksiren.
*kjenner det gjør henne mer nervøs enn noe annet*
-Hvis den kommer seg hit så er jo alt ødelagt.
-Alt vi har opparbeidet..! Hvordan tør de?

Rafael:
- Den kan utslette hele vår kultur
*ser bekymret på henne*
- Vår eksistens..
*stryker hendene over buksebena*
- Den er katastrofal

Delia:
*kan se at han også er bekymret*
*glad for at det ikke bare er henne som føler seg stresset*
-Ja.
-Jeg håper dere sjekket for at ingen spioner ble med tilbake.
-Det kan bety slutten..

Rafael:
- Vi har selvfølgelig sjekket det så langt det er mulig..
*møter blikket hennes*
- Vi lever i en skummel tid

Delia:
*smiler spakt mot ham*
-Ja. Men det har vi egentlig visst så lenge vi har levd.
-Vi får være mer påpasselige.
*sukker lavt*

Rafael:
- Uten tvil.
*sukker stille*
- Godt Caspar avslørte seg selv..
*stille*
- Hans nærmeste rådgivere burde også undersøkes ..

Delia:
*blir blek om nebbet*
*kjenner at plutselig alt går opp for henne*
-De kommer til å ta meg, gjør de ikke?

Rafael:
- Tar de deg tar de meg.. og Adrian
*ser alvorlig på henne*
*mer intens i stemmen*
- Derfor må vi handle nå!

Delia:
-Vi må få Caspar sitt vitnesbyrd før de...
*svelger hardt*
*senker blikket*
-Rådet er vel uansett med dere?

Rafael:
- Rådet har alltid egne interesser..
*ser alvorlig på henne*
- Vi har allerede sikret det
*smiler spakt*