Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*ser det går mot kveld*
*sitter inne i stuen i midten av vinterhagen*
*ser en kjent skikkelse kommer inn*
*nikker kort til søsteren*
- Sett deg kjære..
*smiler spakt*
*synes hun ser herjet ut*
*reiser seg og kommer bort til henne*
*legger hendene til nakken hennes*
*maserer den lett*
- Nå?

Irna:
*kjenner han treffer noen vonde punkter*
- Han sover.. han drakk seg fra denne verden..
*biter kjeven sammen*
- Han..
*kan ikke stole på Adrian, men stoler heller ikke på broren*
*merker Rafael stanser*
*vet han leser tankene hennes om hun ikle passer på*
*men klarer ikke holde det igjen*
*merker hvordan alt som har skjedd kommer i revy*
*sitter hiksende i stolen*
*ser broren tordner foran henne*
*legger hendene beskyttende over ansiktet*

Delia:
*våkner brått og plutselig av at hun sitter i sengen, helt andpusten*
"Det var bare en drøm"
*tar et sekund før hun skjønner hvor hun er*
*og hva som har skjedd*
"Caspar"
*kjenner magen vrenger seg*
*kaster seg ut av sengen*
*brekker seg ut av vinduet, kommer ikke lenger*
*legger hendene til karmen og blir stående til hun har roet seg*
*snur seg rolig og lar blikket gli over rommet*
*kan se Rafaels kappe, men ikke ham*
*får raskt på seg egne klær og går ut døren*

Rafael:
*stirrer ned på søsteren*
- Hva har du sagt..?
*freser rasende*
*ser hun legger hendene beskyttende foran seg*
*griper tak i hendene hennes og drar henne opp på bena*
*kjenner raseriet flommer i ham*
*rister henne og prøver å fange blikket hennes*

Irna:
*tørr ikke sette bena i gulvet, livredd han skal spenne henne i magen*
*henger mer eller mindre via underarmene sine i Rafaels grep*
*skriker til når han rister henne*
*hikser vettskremt og kjenner tårene siler ned ansiktet*
- Værsåsnill.. 

Rafael:
*slipper henne så hun faller med hodet først i gulvet*
*drar hendene rasende over ansiktet*
*snur seg fra henne og tordner over gulvet*
- Dette er ikke sant..!
*freser mot henne*
*ser hun åler seg på gulvet*
- VET DU HVOR MYE DU HAR ØDELAGT FOR MEG!?
*brøler ned mot henne*
- Hva du har gjort?!
*klemmer hendene sammen men får seg ikke til å banke hodet til søsteren til en blodpøl*
- Helvette Irna..!
*kjenner raseriet går over i mistro*
- Hvorfor?!
*Ser ned mot henne*
- Hvorfor sa du til Adrian at jeg ville drepe ham?!
*biter kjeven hardt sammen*
- Svar meg
*truende i stemmen*
*går mot henne*

Irna:
*hikser sårt der hun ligger på gulvet*
*hører brorens skritt mot hvor hun ligger*
*kjenner han griper om kjeven hennes*
*prøver å unngå blikket hans*
- Han...han fikk det ut av meg
*hikser stille*

Rafael:
*Ser rasende ned på henne*
- Nei. Det er løgn.
*slår til henne*
- Hvorfor sa du det Irna..?
*klemmer hardere om kjeven hennes*
*hører hun skriker ut i smerte*
*kjenner selv han vil skrike*
*kjenner febrilske tårer renner ned sine egne kinn*
*slipper henne*
*siger ned ved siden av henne, lent inntil den ene stolryggen*
*lukker øynene hardt*
- Det er Raval... er det ikke..?
*lar blikket gli på det skamslåtte ansiktet hennes*
*drar hendene rasende over ansiktet*
- Vår kjære bror.. Irna?!
*får ingen svar fra henne men skjønner selv hvordan det henger sammen*
*lukker øynene sårt*

Irna:
*hikser stille og sårt*
*kjenner sjokket over slaget gir seg, hadde forventet langt verre*
*ligger på gulvet,men klarer å kravle seg opp på albuene*
*ser Rafaels reaksjon*
*Stirrer sjokkert på ham, kjenner broren godt nok til å se at den er oppriktig*
*kjenner sin egen smerte og sjokk går over i raseri*
- Du sa det jo selv.!!! Det er jo derfor du har fått meg hit..!!!
*får et tomt blikk tilbake*
- Du sa... du..
*biter seg i lippa*
- Raval ville ikke brukt meg på den måten..!!

Rafael:
*begynner å le en forvridd latter*
*legger hodet bak mot stolen*
*sukker tungt*
- Raval vil gjøre alt i hans makt kjære Irna for å smerte meg.
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg må si han virkelig har lykkes...
*ser sårt på søsteren*
- De kommer til å ta livet av oss begge to..
*smiler stramt*
- Begge..... jeg håper du sa farvel til sønnene dine Irna.
*Ser hun sakte men sikkert innser hva hennes ord har stelt i stand*

Delia:
*hører et voldsomt styr fra en av stuene*
*gjenkjenner stemmen hans umiddelbart*
*kan se noen forskremte tjenestefolk rømme i motsatt retning*
*går så stille hun kan mot døren, og legger øret mot det*
*kjenner hjertet banker hardt i brystet*
*er nesten redd for at de skal høre det på andre siden*
*får tak på en setning*
”Drepe Adrian”
*kjenner panikken i henne stiger*
*flykter før hun blir oppdaget*
*setter bena mot Adrians værelse*
*kjenner irritasjonen stiger når hun må krangle med vaktene for å komme seg inn*
*får til slutt viljen sin, og slår dørene opp*
*er raskt borte ved sønnens senge*
*vekker ham fra den dype søvnen, men angrer umiddelbart*
*kjenner hvordan han stinker av alkohol*
-Adrian… min sønn, jeg har sviktet deg.
*stryker ham over kinnet*
*ser det forvirrede blikket han har*
-Det smerter meg å si dette…vi kan ikke lenger stole på Rafael

Irna:
*stirrer på broren*
- Jeg kan forklare.. jeg kan si jeg tok feil..
*ser sårt på ham*
*kjenner underlippa dirrer*
*kryper mot Rafael*
- Han vil tro på meg..
*hikser*
- Rafael.. det må gå.!!
*møter bare brorens tomme blikk*
*biter kjeven hardt sammen*
- Hvorfor fikk du meg hit da..?
*hvisker*

Rafael:
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner tårene som siler ned ansiktet*
*kan ikke huske sist han gråt*
*svelger hardt*
*Ser blikket bort*

Irna:
- Delia..
*Ser sårt på ham*
*lukker øynene sakte*
- Du elsker henne... åå Rafael

Adrian:
*må virkelig ta seg sammen for å forstå hva det er moren sier*
*ber om et glass vann, og får det raskt*
*karrer seg opp på bena og får klærne på seg*
*presser seg selv til å klarne hodet*
-Hvor er de?
*ser at moren gjør tegn til å bli med*
-Mor, bli her, for Guds skyld!
*men blir ikke kvitt henne så lett*
*får med seg vaktene og setter bena mot hvor moren fører dem*

Irna:
- Verifiserium... Be ham bruke det på oss da..!
*ser bedende på broren*
*biter kjeven hardt sammen*
*stabler seg på bena*
*Ser han blir sittende*
- Vi lyver jo ikke..! Du skulle jo ikke drepe ham..!
*ser sårt ned på ham*
*ser han bare gråter*
*kjenner at panikken for alvor skyter inn når dørene inn til stuen blåser opp*
*ser panisk på Adrian*
*ser broren sitter og gjør ingenting*
- Jeg tok feil..!
*Ser bedende på Adrian*
- Bruk verifiserum, jeg ble lurt..!
*hikser*

Adrian:
*har aldri sett Rafael slik før*
*men har virkelig ingen sympati*
-Reis deg.
*ser han forblir sittende*
*sender vaktene bort, og får ham opp enten han vil eller ikke*
*kjenner moren griper om albuen hans idet Rafael blir tatt hånd om*
*forstår at hun sliter med å holde seg oppreist*
-Sett deg, mor…
*hjelper henne bort til lenestolen*
*ser på vaktene og nikker mot Irna også*
*ser at de griper om henne også*

Irna:
*Ser Rafael blir dratt med av vaktene, og at han ikke gjør noen som helst motstand*
- Rafael..!!
*Ser sårt og skremt etter ham*
- Si noe da..!!
*snur blikket mot Adrian i det vaktene kommer mot henne*
- Bruk verifiserum...!!! Værsåsnill, vi snakker sant..!!
*hikser panisk*
*prøver å komme seg unna vaktene, har ingen planer om å bare tussle med*

Adrian:
*ser kort på Irna*
*klarer ikke riktig å svare henne*
*ber vaktene ta hånd om moren og følge henne tilbake*
*kjenner at han virkelig ikke har kapasitet til å takle denne situasjonen nå*
-I morgen, Irna.
*ber vaktene om å være milde mot henne, og ikke føre henne til kjelleren*
*har lyst til å tro henne, at hun ikke er med på det*
*får henne ført til et av rommene, men godt bevoktet*

Rafael:
*blir plassert nede i kjelleren*
*faller som en potetsekk inn i cellen*
*hører vaktene ler hånlig av ham*
*lukker øynene hardt sammen*
*ser kort etter dem*
*synker ned til veggen*
*ber en bønn om at Delia vil tro ham*
*men har ingen håp*

Irna:
*øyner håp når hun blir plassert i et av rommene og ikke i fangekjelleren*
*sønderknust over at broren lurte henne opp i dette*

Adrian:
*føler seg dobbelt sviktet, først av sin far*
*deretter av en han anser som sin bror*
*klarer ikke å sove, så traver frem og tilbake over gulvet hele natten*

Delia:
*kjenner fortsatt lukten av Rafael i sengetøyet*
*klarer ikke helt å gripe om tanken på at han ville skadet Adrian*
*vet at Adrian ikke vil like det, men må ha svar*
*tar med seg kappen hans, for vet hvor kaldt det er i fangekjelleren*

Rafael:
*hører skritt ned de kalde steintrinnene*
*løfter blikket*
*kjenner en lettelse renner igjennom ham*
- Delia..
*hvisker sårt*
*kjenner tårene på nytt kommer*
- Du kom

Irna:
*Stirrer ut av vinduet*
*klarer ikke sove*
*ser opp på de ukjente stjernene på himmelen*
*ber en stille bønn om å få komme hjem*

Delia:
*møter protester, men åpner likevel gitterdøren inn til cellen hans*
*står i døråpningen med kappen hans fremfor seg*
*ser lenge på ansiktet hans*
*har aldri i sitt liv sett ham gråte før*
*vet ikke om det er av fortvilelse eller skam*
-Du må fortelle meg hva det er du holder på med.

Rafael:
*Ser sårt opp på henne*
*kjenner tårene renner og klarer ikke stanse dem*
*biter kjeven sammen*
- Jeg vet ikke hva jeg holder på med..
*hvisker sårt*
- Jeg burde ikke tenke slik jeg gjør.. men du okkuperer hjernen min Delia..
*fatter mot ved synet av henne*
- Jeg elsker deg...

Delia:
*ser lenge på ham og rister svakt på hodet*
*er sår i blikket*
-Eller er jeg en klatrestige for å komme nærmere Adrian?
*klemmer hardt om kappen hans*
-For å komme nærmere makt?
-Tro ikke at du er den første som gjør det, Rafael.

Rafael:
*Ser sårt på henne*
- Jeg er allerede nær Adrian.
- Hvis jeg ville komme nærmere ham måtte jeg ha giftet meg med ham.
*ler håpløst*
- Jeg tilbringer hver eneste dag med Adrian.
*legger hodet på skakke*
- Det er ikke Adrian jeg er ute etter... Delia... du hadde avvist meg fra første stund om du trodde jeg ville ha noe annet enn deg.

Delia:
*løfter hendene for å stoppe ham*
*svelger tungt*
-Jeg bare må prøve å gi mening til dette, Rafael.
-Hvorfor sier din søster til Adrian at du vil drepe ham?
-Hvorfor overhører jeg dere snakke om det i stuen?
*ser håpløst på ham*

Rafael:
- Min søster er blitt lurt.
*smiler stramt*
- Jeg tror ikke du kjenner til min bror Ravel. Han er familieoverhodet for slekten vår.
*sukker irritert*
- Han har aldri håndtert å være den nest eldste sønnen... Vi har aldri vært nære venner. Jeg vet han har hatt nær kontakt med Irna i mange år, men at de nå ikke snakker sammen av en eller annen grunn.. Irna er min søster, og jeg stoler på henne.
*smiler sårt*
*holder Delias blikk*
- Derfor ba meg Irna komme hit.. for å hjelpe meg å...
*legger hodet fra side til side som om han overveier ordene sine*
- Hjelpe meg å få tid sammen med deg.
*smiler sårt, nærmest flau*
- Min.. kanskje naive plan var at hvis Adrian fant seg en elskerinne.. ville han kanskje ikke ha så mye i mot at jeg også gjorde det.. og at hun var deg.
- Jeg tror ikke vi kunne holdt oss mye lengre i skjul Delia... Jeg vil ikke skjule oss.
*senker blikket*
- Irna ... hun må ha fått instrukser av Ravel eller han må ha funnet ut vi igjen hadde kontakt..jeg vet ikke hva som har skjedd der...
*rynker pannen rasende*
- Men hun er uskyldig oppi det hele.

Delia:
*blir stående uttrykksløs mens han snakker*
*knuger hardt om det myke stoffet*
-Jeg vil tro deg.
*retter på seg selv*
-Jeg tror deg.
-Men jeg må sette meg selv sist, Rafael, og det vet du
-Uansett om det er deg eller din bror...
*kjenner det knuser hjertet hennes å fortsette å snakke*
-Hvis dette kommer ut, kommer ikke noen til å tro på at dere ikke er involvert.
-Hvis det kommer ut at jeg og deg er et par, Rafael, vil Caspars død virke mer mistensom enn den allerede er.
-Jeg kan ikke tillate meg selv å blande meg inn i dette hvis dette skader Adrian.

Rafael:
*Ser sårt på henne*
*biter kjeven hardt sammen*
*sukker stille*
- Nei.. selvfølgelig
*smiler sårt mot henne*
- Jeg forstår det Delia.
*senker blikket*
- Men vit at jeg venter så lenge det trengs.

Delia:
*tar et skritt nærmere inn i cellen hans*
*hører at vaktene protesterer, men sender dem bare et kaldt blikk*
*kommer bort til ham*
-Jeg skal prate med Adrian.
*løfter hånden, om litt nølende, for å stryke ham over kinnet*
-Jeg skal forklare ham alt.
-Du blir her ikke lenge.
*smiler spakt*

Rafael:
*lener tyngden sin mot hånda hennes*
*smiler sårt mot henne*
*strekker seg etter hånda hennes og kysser den*
- Takk
*hvisker*

Delia:
*løfter armene og legger kappen omhyggelig om skuldrene hans*
-Slik…
*smiler spakt*
-Du må ikke fryse her nede.
-Klarer du deg?

Rafael:
*smiler sårt opp mot henne*
*flirer fort*
- Ja det skal gå fint..
- Takk.
*holder hendene hennes*
*kysser dem*
*vil ikke gi slipp*