Harry Potter - New and Improved

Delia:
-Vel...
*legger hendene til lårene og reiser seg*
-Da bør vi snakke med dem.
-Raskt.
-Og ingen av oss bør se til Caspar.
*kjenner det skjærer i henne å si det*
-Det vil bare vekke mistanke.

Rafael:
*nikker seg enig*
*reiser seg fort med henne*
- Det er nok best..
*ser medfølende på henne*

Delia:
*hater det blikket*
*vil ikke bli betraktet som noe å synes synd på*
-Takk igjen for at du var ærlig med meg.
*smiler spakt*
-Jeg er ikke sikker på om jeg hadde fått det samme av Adrian.

Rafael:
- Alt for deg.
*holder døren oppe for henne*
*ser rolig på henne*
*kjenner all uroligheten tar på han*
*lar blikket hvile på den vakre kvinnen*

Delia:
*smiler varmt mot ham*
*men lar smilet raskt forsvinne idet hun går ut av døren*
*tar på seg stenmasken igjen*
*bryr seg ikke om hun kommer til å avbryte rådet eller ikke*
*går uansett for å snakke med dem*
*kan være bestemt når hun vil*

Rafael:
*følger etter henne*
*blir like imponert over hvordan hun manøvrerer rådet gang på gang*
*vet de fleste er redde for Delia*
*blir sittend og beundre henne*

Delia:
*vet hvordan hun må spille for å overleve her*
*har måttet gjøre det litt for mange ganger*
-Jeg bare ber om at dere skjønner at Caspar sto alene om dette.
-Dere vet hvor hardt Adrian har jobbet for å beholde Theodin og Alexander her.
-Han ville aldri ha gjort noe for å risikere det.
*ser heldigvis ikke mye harme i blikkene til de andre mennene*
*vet godt at hun er godt likt*

Rafael:
*ser hu har dem under kontroll*
*smiler svakt fornøyd*
*blir sittende taus igjennom hele møtet*
*vet han også er mistenkt
**

Im natta!

Delia:
*prøver å tale sin egen sak like godt*
*men trår forsiktig*
*burde virkelig ikke tale imot sin ektemann*
-Jeg oppmuntrer dere til å lete inne på vårt soverom.
-Men dere kommer ikke til å finne noe der.
-Jeg har ikke visst noe. Alle ektemenn holder ting skjult for konene sine
-Men jeg skulle virkelig ønske at det ikke var så alvorlig.
*gir dem et trist smil*
*trekker seg ut av rommet når hun får beskjed om å gå*
*vet at Rafael er god til å snakke for seg også, at han kommer til å klare seg*

Rafael:
*møter mer motstand enn Delia*
*vært åpen om hans mistanker om Caspar en stund*
*får kritikk for ikke å kunne ha bevist det*
*får arrestert samtlige under Caspar som ikke vil avgi forklaring eller kan gi en god nok forklaring*
*kjenner seg utmattet men sterkt i livet når han forlater rådsmøyet*
"Det er under kontroll"

Adrian:
*har fått besøk av moren inne på kontoret*
*kan se at hun er fortvilet*
*men er glad for at hun også skjønner alvoret*
-Nei, jeg er enig. Ingen av oss bør se til ham.
-Jeg…prøver å få arrangert henrettelsen.
*dytter pergamentbiter unna*
-Men folk er enda skeptisk. Og en rask henrettelse vil kanskje ikke gagne oss i lengden.. jeg vet ikke.
*sukker tungt*
*ser opp idet døren går opp*
*smiler kort til Rafael*
-Hvordan gikk det?

Rafael:
- Som forventet
*smiler fort og triumferende mot ham*
- Du har støtten av flertallet.
- Til og med Caspars gamle etterfølgere var nødt til å heve deg i rådet
*humrer*
- De kunne jo bare prøvd noe annet..
*smiler syrlig*

Adrian:
*holder tilbake et lettet sukk*
*nikker bare*
-Det gikk altså bedre enn jeg forventet.
*skyver stolen ut fra pulten og reiser seg*
-Vel, da er det vel egentlig ikke noe å vente på likevel.
-Hva med i morgen?

Rafael:
- Ditt ord er min lov
*nikker kort*
*stjeler et blikk på Delia*
*skjuler mest mulig for Adrian*

Adrian:
*aner heldigvis lite om hva de holder på med bak ryggen hans*
-Fint, da er det besluttet.
-I morgen ved solnedgang.
*kjenner det tynger hjertet å si det*
*vet det vil bli enda tyngre å være vitne til det*

Rafael:
*ser lenge og alvorlig på Adrian*
*nikker rolig*
- Jeg vil råde dere til å trekke dere tilbake etterpå... jeg tror alle har medfølelse for det.
*ser på Adrian og Delia*
- Til vinterpalasset kanskje ? Kroppen kan komme med uventede reaksjoner..

Delia:
-Det tror jeg er lurt.
*smiler spakt*
*løfter hånden og griper om Adrians*
*klemmer den lett før hun slipper*
-Det er ingen som vil klandre verken deg eller meg for det.
-Vi kan arrangere turen senere, også drar vi i morgen kveld.
*ser at han nikker*
-Du blir vel med, Rafael?
*vender blikket over mot sønnens rådgiver*

Rafael:
- Om det er det dere ønsker
*smiler fort,varmt mot dem*
*ser fort på Adrian*
- Trengs det en dragemester med herre?
*ser han har drageeggene på pulten*

Adrian:
*vet hvem han har i tankene*
*følger blikket hans og ser ned på eggene*
-Det er kanskje ikke så dumt.
*lar hånden gli over det harde skallet på det nærmeste egget*
-Jeg frykter de kan klekke når som helst.

Rafael:
- Ja de ser klekke klare ut..
*smiler svakt*

Delia:
-Så sjenerøst av din søster å gi dem til oss.
*smiler spakt mot Rafael*
*skjønner ikke helt fascinasjonen av de store vesenene*
-Jeg tror ikke jeg har fått gleden av å møte henne enda?

Rafael:
*smiler spakt*
- Du får møte henne. Hun er en av de nye dragemesterne.
*smiler varmt mot Delia*

Adrian:
*ser på blikkene de sender hverandre*
*rynker pannen, men prøver å ikke legge for mye i det*
*antar Rafael mener det som trøst*
-Hun virker dyktig. Men hun har bodd lenge borte fra hjemme.
-Det tar nok litt tid å komme inn i rutiner igjen.

Rafael:
- Javisst
*sukker oppgitt*
- Gi beskjed ved den miste overtredelse..
*smiler stramt*
- Vær like hard mot henne som andre

Adrian:
*nikker rolig*
*lar hånden hvile over det ene egget*
*kan kjenne hvor varmt det er*
-Jeg er fullt klar over det.
-Men jeg tror hun får nok pes fra de andre mesterne.