Harry Potter - New and Improved

Delia:
*smiler spakt av alle kyssene han overøser henne med*
*legger hendene rolig til kinnene hans*
*ser ham inn i øynene*
-Hvis du lurer meg kommer jeg til å ødelegge deg.

Rafael:
*holder blikket hennes*
*smiler svakt,lurt*
- Det tror jeg på..
*slipper henne forsiktig*

Delia:
*kjenner først når hun kommer ut av cellen at hun skjelver på hendene*
*ser seg ikke tilbake på ham*
*blir fulgt tilbake til rommet sitt*
*vet hun bør ta en tur innom Irna og, men må først og fremst sove*
*drømmer om drager og Edward, Caspar og Rafael*

Irna:
*faller på et tidspunkt i dyp søvn*
*våknet med et kvekk av at døren åpner seg*
*orienterer seg kjapt*
" Det var ingen drøm.."
*snur seg mot døra*

Delia:
*drar sjalet bedre om skuldrene idet hun kommer inn*
*har en tjenestepike med seg som bærer på et brett*
*overtar det og ber henne gå ut*
*smiler raskt mot Irna og kommer bort til sengekanten*
-God morgen. Har du sovet godt?
*løfter tekoppen opp fra brettet og rekker det til henne*

Irna:
*tar kvinnen broren elsker i nærmere åsyn*
*ser skremt mot koppen hun rekker henne*
*smiler spakt*
- Ikke veldig fyrstinne..
*svelger hardt*
*holder koppen, tørr ikke drikke*
*føler hun stirrer men klarer ikke få seg til å gjøre noe annet*

Delia:
*smiler spakt av skepsisen hennes*
*setter seg ned på sengekanten*
-Ta det med ro, det er bare rosete.
-Det hjelper, tro meg.
*stirrer på henne helt til hun tar en sip*
-Og jeg er ingen fyrstinne, så det slipper du å kalle meg.
-Det er det bare Ruby som kan kalle seg nå.

Irna:
*tar sakte en sipp av teen*
*svelger hardt, kjenner det brenner i halsen*
*kremter*
- Hva.. skal jeg kalle deg, frue?
*tar flere slurker*
- Jeg..jeg er ikke vant med titler

Delia:
*er vennlig i blikket*
*men er tydelig hvem som er sjefen i situasjonen*
*har ikke sovet mye, men sørget for at hun ser presentabel ut*
*fått stelt det lyse håret i myke krøller rundt ansiktet*
-Tenk ikke på det
-Du kan kalle meg Delia.
-Nå, Irna…
*stryker hendene over kjolen*
-Nå vil jeg at du skal fortelle meg alt.

Irna:
*skjelver i stemmen når hun begynner*
- Jeg ble kontaktet for en måned siden.. jeg fikk et brev fra Rafael.. han ba meg hjelpe og komme til Syria. Det sto at det måtte være meg og at han ikke betrodde noen andre.
*svelger hardt*
*Senker blikket*
- Det sto at han skulle drepe fyrsten.
*biter kjeven hardt sammen*
- Min ektemann.. han gjorde det han kunne for å stanse det, men Rafael og Adrian kom..
*kremter*
- Beklager fyrsten og Rafael kom.. og jeg hadde fått beskjed på forhånd at jeg skulle smigre meg inn hos fyrsten.. og at han i likhet med meg likte drager..
- Jeg hadde tre drageegg som jeg ikke kunne ha.. så jeg gav dem til ham.
- Og ble med som jeg fikk beskjed om..
*føler seg ør når hun prøver å tenke igjennom historien*

Delia:
*nikker bare oppmuntrende til henne når hun snakker*
-Jeg har forstått det slik at du og Rafael egentlig ikke har mye kontakt?
*ser at hun nikker*
-Hvorfor følte du da obligasjonen til å gjøre det brevet fortalte deg?
*ser forskende på henne*

Irna:
*ser ned på hendene sine*
- Vi har veldig forskjellig syn på verden..
*hadde dem klemt sammen med lar dem falle på hvert sitt lår*
- Noe som drev oss noe fra hverandre..
*svelger stille*
- Og.. jeg skylder ham.
*klemmer hendene hardt sammen*
- Jeg orket ikke leve med den mannen familien min pekte ut for meg..
*hvisker*
- Så.. Rafael han.. orker ikke se meg lide så..
*svelger stille*
*ikke sagt det til noen andre*
*redd broren kommer i mer problemer*
- Jeg sto i gjeld til ham...og han... skrev han skulle risse opp magene på ungene mine og fore meg med tarmene om jeg ikke gjorde det..
*kjenner tårene pipler frem*

Delia:
*ser hvor nervøs hun er*
-Drikk litt mer… det hjelper.
*stirrer på henne mens hun forteller*
*kjenner at hjertet synker i magen*
*presser leppene sammen*
-Rafael sa dette til deg?
*føler seg plutselig ør*

IM: brb lunsj!

Im: haha be right back heile dagen jobb x)

Irna:
- Jeg trodde det..
*ser på henne*
*presser mer i seg*
*antar det et verifiserum hun drikker*
- Men jeg tror ikke det nå.. brevet var forfalsket

Delia:
*kan se at teen beroliger henne*
*holder seg alvorlig*
-Hvordan kan du vite det?
*men kjenner at hun er lettet*
*tåler det ikke hvis Rafael har løyet for henne*

Irna:
- Jeg vet når Rafael lyver
*smiler stramt*
- Og.. Han mener det er broren vår som har prøvd å ..
*kjenner tårene siler*
- Gjort alt dette..
*hvisker spakt*

Delia:
*rekker henne et lommetørkle*
-Se her, jenta mi
-Det ordner seg
*smiler beroligende til henne*
-Vi tar hånd om dette, jeg lover deg.

Irna:
*hikser og tar i mot*
- Adrian han virker så hyggelig.. selv om han er fyrste for hele sulamitten..
*rister svakt på hodet*
- Jeg kunne aldri gjort ham noe

Delia:
-Han sa du var inne hos ham i går
*smiler spakt til henne*
-Og i den tilstanden han var i, så kunne hvem som helst tatt livet av ham
*prøver seg på et lite smil*
-Jeg føler på meg at han stoler på deg

Irna:
*ser sårt på henne*
- Dere må være så snille og tro meg
*hikser*
- Jeg har tre barn.. jeg har tenk i hele natt at Hegner hikke får se sønnene mine igjen

Delia:
*holder igjen et sukk*
-Hei, ikke tenk i de banene enda
*griper hånden hennes*
-Det eneste vi vil, er å finne ut av hva som er skjedd
-En trussel mot fyrsten må bli tatt på alvor uansett hvem det kommer fra

Irna:
*prøver å ta seg sammen*
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt*
- Jeg kan ikke tro det er Ravel heller..

Delia:
-Noen ganger så overrasker folk du trodde du kjenner deg
*smiler trist*
-Vet du hvor han befinner seg nå?

Irna:
- Nei.. men det er jo ingen bevis på at det er han..
*ser fort på henne*
- Det kan jo være hvem som helst

Delia:
*ser lenge på henne*
*forsker henne med øynene sine*
*griper sjansen når Irna løfter blikket sitt i hennes*
*hører hun gisper svakt idet hun trenger seg inn i hodet hennes*
*leter etter det minste spor*
*men innser raskt at hun vet like lite som hun sier*
*ser ingen ondskap hos henne, bare redsel*
*slipper henne til slutt og reiser seg*
*kjenner seg brått irritert*