Harry Potter - New and Improved

Delia:
*smiler spakt tilbake til ham*
-Hvordan går det her inne?
*setter brettet med mat fra seg på bordet ved vinduet*

Adrian:
*er raskt ferdig med maten*
*har ikke mye matlyst, så blir sittende og se på at nesten hele den fylte tallerkenen blir ryddet bort*
*kan se at de fleste er raske med å komme seg unna*
-Irna..
*stopper henne*
*kan se at hun er blek*
*rynker pannen lett*
-Går det bra med deg?

Rafael:
*ser om hun blir fulgt av vakter*
*biter kjeven sammen når han ser dem like utenfor*
*smilef fort mot henne*
- Alt er bedre enn kjelleren
*humrer svakt*
- Og viktigest av alt.. hvordan går det med deg?

Irna:
*smiler stramt*
- Beklager.. jeg ..
*kremter*
- Er bare litt uggen..
*smiler fort mot ham*
- Det går over
*senker blikket*
- Jeg håper ikke jeg har smittet deg
*kremter*
- Du spiste ikke så godt du heller
*ser skarpt på ham*

Delia:
*ser fort på ham over skulderen mens hun steller til med maten*
-Jeg har det bra.
-Men det er da ikke jeg som er fange.
*smiler spakt av humringen hans*
*heller rosetéen opp i et glass og kommer bort til ham med den*
-Sånn... du ser litt blek ut.

Adrian:
*trekker på skuldrene og flirer uskyldig*
-Eier bare ikke matlyst for å være ærlig.
-Har for mye å tenke på.
*reiser seg*
*trekker et irritert sukk når han kjenner at kappen henger fast under stolen*
-Satan...
*løfter hendene og heiser hele dritten av seg*

Rafael:
- Jeg har det bra..
*smiler fort mot henne*
*hever øyenbrynet mot henne*
- Jeg savner deg...
*tar i mot teen*

Irna:
*skvetter noen skritt bort*
*studerer ham stille*
- Du ser tjukk ut i kappen uansett
*flirer svakt*
*tar flere skritt nærmere*

Delia:
*kjenner fingrene deres raskt møtes*
*smalner blikket og smiler skjevt mot ham*
-Jeg savner deg og.
-Men det er snart over.
-Det hele er jo bare en stor misforståelse?

Adrian:
-Ikke sant?
*humrer*
-Takk, du er den første som tør å si det
*lar den bare bli liggende på gulvet*
*blir stående mens hun kommer nærmere*
*ser med et forskende blikk på henne*
-Du har det bra?

Rafael:
*hever øyenbrynet mot henne*
- Du er ingen blåøyd skolepike...
*drikker forsiktig av koppen*
- Har dere gjort noe med Ravel?
*sukker tungt*
- Det er verdt å undersøke

Irna:
*flirer svakt med ham*
- Værsågod..
*kjenner seg frustrert over at han ikke slutter å spørre*
- Ja.. selvfølgelig
*presser lippene sammen mot hverandre*
- Tenker på ungene..en mor slutter aldri å bekymre seg

Delia:
-Tålmodighet, kjære.
*smiler oppgitt mot ham*
*går for å sette seg ned*
-Det jobbes med saken.

Adrian:
*ser savnet lyser over hele henne*
*vil strekke frem hånden og holde om henne*
*men holder seg, og nikker bare*
-Nei, selvfølgelig ikke.
-Men jeg har vaktene mine rundt huset deres.
-Dersom det skulle skje noe så får vi beskjed.

Rafael:
*rynker pannen svakt*
*liker dårlig at hun setter seg borte fra ham*
*biter kjeven sammen*
- Jeg hører du sier det
*ser irritert ned i teen før han hever blikket mot henne*

Irna:
*smiler spakt*
- Jeg skulle ikke kommet..
*smiler sårt mot ham*
*senker blikket*
*sukker tungt*
*ser tårevått opp*

Delia:
-Ja, så da må du stole på det.
*møter blikket hans*
*syns det er noe rart i det*
*hever brynene lett*
-Stoler du ikke på meg?

Adrian:
*klarer ikke dy seg*
*løfter hånden og tørker kinnet hennes*
-Det er kanskje en mager trøst...men du har potensielt reddet livet mitt.
*smiler spakt*
*stryker tommelen under øyet hennes*

Rafael:
*sukker tungt*
- Jeg stoler ikke på noen..
*skjønner brått hva han har sagt*
*ser rasende ned i teen*
*smiler syrlig*
*reiser seg langsomt*
- Jeg kjenner broren min Delia..
*hever øyenbrynet*
- Han vil gjøre alt for å ødelegge dette... og hvordan han har fått tak i informasjonen..
*rynker pannen*
-.. slipper ikke tankene mine
*freser*

Irna:
*smiler sårt mot ham*
- Selvfølgelig er det en trøst
*legger hånda si over hans*
*snur kinnet og kysser hånda hans*
*lar lippene hvile på pekefinger tuppen*

Delia:
*ser lenge på ham idet han reiser seg*
*vet han ville sett truende ut for hvem som helst andre*
*smiler bare spakt*
-Du mener det?
*lar blikket gli fra tekoppen og opp til ham igjen*
*låser blikket sitt i hans*
*kan kjenne at han ikke klarer å komme seg unna*
*er inne i hodet hans på en, to, tre*

Adrian:
*klarer ikke å la være*
*lar hånden krummes om kinnet hennes*
*trekker henne mot seg, med den andre hånden til midjen hennes*
*har snart leppene hardt presset mot hennes*

Rafael:
*har ingen andre valg om hun skal stole på ham*
*lar henne se det han ønsker at hun skal se*
*ser minnene og tankene sine med henne*

Irna:
*møtet de varme lippene hans*
*slipper et stønn når han trekker henne mot seg*
*legger hendene til håret hans*
*prøver å stanse tårene som presset seg frem*
*kjenner en lettelse over at han endelig biter på agnet*
*kjenner tankene skriker ut om alt som vil gå galt*
*men finner trøst hos ham, kan ikle nekte for det*

Delia:
*dveler ved et par av dem*
*men finner ingenting som pirrer hennes interesse*
*slipper ham*
*blunker raskt for å få bort det tåkete blikket*
*kjenner at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde for lenge av gangen*

Adrian:
*trykker henne hardt mot seg*
*lar leppene leke med hennes i en heftig dans*
*kjenner behovet for nærhet tar fullstendig over*
*må bare ha henne, noen, hvem som helst, tett inntil seg*

Rafael:
*hever hånda klar for å klabbe til henne*
*freser*
*men klarer å holde seg fra å klabbe til henne*
- Takk for tilliten
*ser hånlig ned på henne*

Irna:
*lar ham gjøre hva han vil*
*gisper etter luft mellom de hete kyssene*
*stønner svakt mot ham*
*kjenner seg overrasket over sin egen lyst*

Delia:
*ser lenge på ham*
*sårer henne at hun var nødt til å gjøre det*
*men hadde ikke noe valg*
-Det var dine ord. "Jeg stoler ikke på noen".
*reiser seg fra lenestolen*
*kan se hvor hånden hans ligger*
*kjenner at det knytter seg i magen*
-Jeg skal gå.
*setter bena mot døren*

Adrian:
*dytter henne bakover*
*kjenner at hun stopper idet hun treffer bordet*
*dytter henne de siste cm slik at hun blir tvunget til å sette seg*
*arbeider raskt med å få av henne kjolelivet*

Rafael:
*tar matfatet hun kom med og smeller i døra etter henne*
*river hendene igjennom håret*
*brøler av raseri og fortvilelse*
*kjenner seg brått andpusten og svimmel*
*synker ned på kne og hyperventilerer*

Irna:
*lystrer kroppens befalinger*
*lar ham ha kontrollen*
*har nok med å henge med*
*kryper lengre bak på bordet*
*ser ser kjapt rundt i spisesalen*
*ser ansikter som kikker inn mellom sprekker i dørene*
*biter seg hardt i lippa*

Delia:
*får knapt lukket døren før fatet smeller i bak henne*
*kjenner hjertet hamrer hardt i brystet*
*blir stående utenfor og vente*
*vil ikke møte på noen og fortsatt se ut som et spøkelse*
*ser hvordan vaktene ser på henne, men vet de ikke kommer til å si et ord*

Adrian:
*er overrasket over at hun ble så raskt med*
*har ikke sett noen av konene sine på lenge*
*så er ikke sen å be når han skjønner at hun er med*

Irna:
*gisper i det hun kjenner han presser seg inn i henne*
*ser seg selv utenifra*
" Midt i spisesalen med tjenere som stirrer.."
*vet med seg selv at det synet kommer til å hjemsøke henne*
*føler seg som et billig ludder*
*kjenner han peser på*
*mister helt gnisten*
*gjemmer ansiktet mot ham for å hindre ham i å se tårene som siler*

Adrian:
*verken ser eller hører henne*
*er totalt i sin egen verden av nytelse*
*stønner mørkt og slipper henne når han har gjort seg ferdig*
*strekker seg etter buksen og drar den opp over lårene*
*kaster et flirende blikk på henne*
*men stivner raskt i bevegelsen når han ser at det glinser tårevått*

Irna:
*er kjapp med å få klærna på igjen*
*tørker hendene over kinnene*
*ser ikke på ham*
*orker ikke de stive blikkene fra tjenerne, Adrians flir*
*går med kjappe og bestemte skritt mot døra*
*går bare raskere når hun hører hvisking og tisking pg noen som roper på henne*

Adrian:
*fester buksen, men lar kappen bare ligge*
-Irna.
*ser at hun er rask til å komme seg ut*
*biter kjeven sammen og sukker irritert*
-Men for helvete..
*sender tjenestepikene i kjøkkendøren et iskaldt blikk*
*ser at de raskt trekker hodene tilbake*

Irna:
*flykter til værelset sitt*

Therana:
*stirrer opp på rønna de nå skal bo i*
*hører den trykkende stillheten hveser i ørene*
*legger armene hardt i kors*
*sukker irritert*
" Så det er her vi skal råtne...."
*ser fort på Abraxas*
*hører broren hvisker : sjarmerende*
*ser på ansiktet til den norske agenten foran seg*
*kjenner hun vil knuse inn tennene hennes*

Sina:
*kjenner jentene klynger seg til henne*
*stryker hånden lett over hodene deres*
*prøver å være rolig, men kjenner at hun stresser*
*ser raskt opp på Ather med et forvirret blikk*

Agnes:
*kan se blikkene de sender mellom seg*
-Dette er det tryggeste stedet vi har til dere akkurat nå.
-Men vi jobber med saken for å få oppgradert dere til noe bedre.
*smiler vennlig, med store tenner*
*har det mørkeblondet håret trukket stramt bakover*

Ather:
*smiler stramt*
- Takk skal du ha
*håper ironien lyser ut av ham*
*ser opp på det store huset*
*ser fort ned på jentene*
*ser kort opp på huset igjen*

Therana:
- Sina.. jeg tror vi har en jobb å gjøre..
*sukker tungt*
*ser lett på henne*
*smiler spakt*
- Vi får prøve å gjøre det så koselig som overhodet mulig..
*trekker på skuldrene*

Noira:
- Det spøker der..
*ser skrått opp på Xas*
*smiler lurt*

Abraxas:
*blunker ned til Noira*
-Det der tror jeg du har rett i.
*humrer*
-Vi får gå på spøkelsesjakt i kveld, eller hva?

Sina:
-Ja…
*sukker lavt*
*smiler fort ned til døtrene*
-Det blir nok bra!
*begynner å gå mot huset, og blir med på den lille omvisningen*