Harry Potter - New and Improved

Irna:
*kjenner tårene siler når Delia reiser seg*
*Senker blikket og holder det der*
*tørr ikke heve blikket*
*kjenner seg tom og maktesløs*

Delia:
*står med ryggen til henne*
*pleier å vite hva hun skal gjøre, men kjenner seg rådvill nå*
*vet hun burde gjøre det samme på Rafael*
*men er redd for hva hun kommer til å se*
-Slapp av. Du skal få beholde minnene dine for deg selv
*snur seg tilbake*
-Jeg skal fortelle Adrian at du er uskyldig.
-Vil du dra hjem igjen til dine barn, så kan jeg ordne det.

Irna:
*biter kjeven hardt sammen*
*løfter blikket mot henne*
- Det vil jeg veldig gjerne.. takk
*skjelver i stemmen*
*vil bare bort og hjem*

Delia:
*nikker*
*smiler kort*
-Men da må du først få hentet din bror

Irna:
*senker blikket igjen i hendene*
*kjenner håpet om å få komme hjem sakte renner ut*
*svelger hardt*
*svarer ikke*

Delia:
*viker ikke blikket fra henne*
*hever brynene lett*
-Hmm?
-Hva blir det til?

Irna:
*sukker sårt*
- Jeg skal hente broren min hit.
*møtet kort blikket hennes*
*smiler stramt *

Delia:
*smiler svakt til henne og nikker fornøyd*
-Godt.
*setter blikket i henne*
-Ikke la ham få vite noe om hva vi har snakket om.

Irna:
*usikker på hvem hun mener med ham*
*men tørr ikke si det til en sjel*
*senker blikket*
*nikker kort på hodet*

Delia:
*legger hånden til haken hennes*
*tvinger den opp*
-Og ikke et ord til Adrian heller.

Irna:
"har du ikke spesial soldater til dette??"
*biter kjeven hardt sammen*
*lukker øynene når hun trekker blikket hennes*
- Som du vil
*hvisker spakt*

Delia:
*vil straffe henne for å ha sådd tvil om Rafael hos Adrian og seg selv*
*samtidig sjekke om hun kan stoles på*
-Flott.
*smiler vennlig, men kjenner selv at det ikke når opp til øynene*
*går ut og lar henne være i fred*

Irna:
*kjenner fortvilte tårer river nedover ansiktet*
*hulker sårt inn i hendene*
- Faen..
*slår hendene rasende ned i sengen*
*vil for alt i verden ikke ta kontakt med broren*
*hikser sårt*

Philip:
*sitter i Ravals overdådige stue*
*ser seg imponert rundt og hever brynene lett*
-Du ville det ikke tone det ned litt?
*flirer lett*
*men trekker fliret raskt tilbake*
*er ikke blitt invitert inn før, og vil ikke ødelegge møtet*

Ravel:
*sitter lett henslengt i lenestolen*
*hever øyenbrynet dovent mot Philip*
*smiler syrlig*
- Hva var navnet ditt igjen?

Philip:
*ser lenge på ham som for å sjekke om han tuller*
*kremter lavt*
-Philip. Jeg er gift med din søster?

Ravel:
*smiler matt*
- Stemmer...
*måler han fra topp til tå*
*ser likegyldig ut vindu*
*blir sittende stille en stund*
- Du må hente ungene og bli med meg
*snakker mot sitt eget speilbilde*
*ser regnet høljer ned utenfor*

Philip:
*rynker pannen og ser på ansiktet hans*
-Hente barna?
*rister på hodet og reiser seg han med*
-De må bli der de er.
-Hente dem..?
*rister på hodet igjen, temmelig forvirret*

Ravel:
*ser matt opp på ham*
*smiler stramt*
- Philip.. det var Philip sant?
*rynker pannen*
*reiser seg så han står ansikt til ansikt med ham*
- Ungene. Hit. Nå.

Philip:
*ser lenge på ham og svelger tungt*
*fikk ikke mye ut av Irna*
*men skjønner hvorfor hun ikke snakker så mye om familien sin*
*nikker bare og gjør som han blir bedt om*

Ravel:
*får innlosjert ungene og Philip*
*ser regnet høljer ned utenfor*
*venter*

Irna:
*pirker i maten*
*tørr ikke heve blikket,livredd for å treffe Delias blikk*

Philip:
*vet lite om at Adrians vakter holder øye med huset deres*
*får med seg barna og tar dem med seg tilbake*

Adrian:
*er langt færre til middag enn det de pleier*
*sitter rundt det runde bordet som virker svært intimt*
*kan se hvordan Irna stirrer i maten, og at hun knapt rører den*
-Likte du det ikke?

Irna:
*stanser i bevegelsen*
*tar en god bit med gaffelen*
- Nei det var godt.
*løfter ikke blikket*
*presser det i seg*
*føler seg som i ildsonen*
*har ikke sett Rafael på flere dager*
*føler seg forferdelig alene*

Adrian:
*smiler kort til henne og nikker*
-Bra.
*fortsetter samtalen med moren*
*vet lite om hennes lille samtale med Irna*

Delia:
*unnskylder seg tidlig*
*har fått Rafael ut av fangekjelleren*
*og tilbyr seg jobben med å gi ham mat*
*vet at hun også må virkelig finne ut av hva han egentlig vet*

Rafael:
*går frem og tilbake*
*kjenner uroen i kroppen ikke vil gi seg med det dlrste*
*ser kort mot døra når han hører noen er på veg inn*
*står med hendene på ryggen*
*smiler fort mot Delia*

Irna:
*tørr ikke løfte blikket før Delia forlater rommet*
*prøver så godt hun kan å unngå å kjede Adrian*
*er skrekkelig klar over at hun er en dårlig skuespiller*
*ser kort på de andre rundt bordet*
*ser de sitter og venter til Adrian ber dem gå*
*føler seg kvalm*