Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Å fy faen.
*stirrer på dem, men kjenner et flir brer seg over munnen hans*
-Adrian er nok ganske forbanna.
*humrer*
*ser ned på guttene, og ser at de er stein alvorlig*
*og at Theodin til og med har et sint og kaldt blikk*
*veksler et kort blikk med Ather*
*antar Draconiz ikke har latt sinnene deres være helt i fred*

Ather:
*Ser lenge ned på Theodin*
- De drømmene dine... de er sanne
*fester blikket i ham*
- Fyrsten har ødelagt minnet ditt.. men magefølelsen din er sikker..
*Ser fort på Alexander*
- Vi er familie... vi har prøvd fryktelig lenge å få dere ut..
*ser fort på Xas*
*kremter lett*
- Lenge..
*Ser ned på Theodin*

Alexander:
*holder fortsatt på bildet*
*kan føle mennenes blikk på seg*
*ser ned på bildet for å unnslippe dem*
*får en merkelig, varm følelse når han ser på kvinnen på bildet*
*som om at han endelig føler seg hjemme*
-Er hun død?
*kjenner den varme følelsen forsvinner øyeblikkelig når Abraxas svarer*
*blir plutselig trist*

Abraxas:
-Men du er hjemme hos meg nå.
*setter seg på huk foran gutten*
-Og du har tre søsken til
*peker på trillingene på bildet*
*smiler svakt til ham og Theodin*
-Dere er trygge nå.

Theodin:
*rynker pannen svakt*
*ser ned på bildet av de andre ungene*
*ser kort på Ather*
*Ser han nikker*
*kjenner seg brått skjelven*

Ather:
- Du har en lille søster.... Noira.
*ser Theodin får et merkelig uttrykk i ansiktet*
*smiler forsiktig*
*ser fort på Ravel*
*klarer knapt holde gliset borte*
- Har dere sett noen effekt..?
*Ser han smiler svakt og nikker*
*humrer lurt*

Abraxas:
*ser ned på Theodin*
*smiler svakt*
*ser mye av Lewis i ham, men også Anas trekk*
-Din mor kommer til å bli fra seg av glede når hun ser deg.
-Hun har ikke snakket om annet de siste årene, Theo.
*lar Ather ta seg av pratingen med de andre*
-Vi har ikke gjort noe annet enn å håpe at dere skulle komme tilbake til oss.

Delia:
*får beskjed om at Rafael er funnet*
*må kjempe seg vei gjennom mestere og healere for å se ham*
*knekker sammen på sengen hans idet hun ser forfatningen han er i*

Theodin:
*ser skeptisk opp på Abraxas*
- Hvorfor.. er hun syk?
*rynker pannen svakt*
*ser fort på Alexander*
*har en uggen følelse i magen*
*ser mannen ved siden av ham går mot Henderson*
*biter kjeven sammen*
- Hvem.. hva heter du?

Rafael:
*knapt nok i live*

Abraxas:
-Jeg heter Abraxas.
*vil ikke riktig svare på spørsmålet om Therana er syk*
-Jeg er en god venn av din mor.
-Og, du husker det kanskje ikke..
-Men en av trillingene mine og du var bestevenner før alt dette skjedde.
-Max.
*peker på bildet av ham*

Delia:
*kjenner at de vil ha henne bort igjen*
*stryker hendene over Rafaels bryst og ansikt*
-Elskling..
*hvisker så bare han kan høre*
-Vær så snill, kjemp.
-Jeg elsker deg
*kysser kinnet hans*
*blir trukket bort og slengt ut av sykestuen*

Theodin:
*Ser ned på bildet igjen*
*rister lett på hodet*
- Nei..
*prøver å få med seg samtalen mellom Henderson,Ravel og Ather*
*snur sakte hodet mot dem*
*men ser de avslutter*
*biter kjeven sammen*
- Må vi bli med dem..?
*Ser på Henderson*
*ser han nikker*
*ser mannen som kaller seg Ather kommer mot ham*
*lar ham legge en hånd på skulderen hans*

Ather:
- Moren din har en ustabil psyke..
*smiler stramt*
- Derfor kunne hun ikke være her..
- Dere er ikke de eneste som har vært utsatt for fyrstens vrede..

Rafael:
*ligger og svever mellom liv og død*

Abraxas:
-Jeg forstår at det kanskje er litt skummelt
-Dere husker ikke oss.
*smiler svakt og trist*
-Du var så liten da du ble tatt fra meg
*vender blikket mot sønnen*
-Men vi svarer gjerne på alle spørsmål dere har senere
-Og hvem vet..kanskje minnene kommer tilbake
*vender blikket mot Theodin*
*reiser seg opp igjen og smiler fort mot Ather*
-Alt i orden?

Ather:
*nikker lett*
*ser på Theodin*
- Det tror jeg de gjør..
*smiler stramt*
*like høy som nevøen*
- Det er like godt å dra..
*senker stemmen*
- Og det nytter ikke å prøve å stikke av..
*smiler kjapt*

Theodin:
*Ser skarpt på Ather*
*slår tanken sakte fra seg*
*hører han hvisker "flott"*
*kjenner nervene flyr i flint*

Abraxas:
*ser Alexander holder Theodin hardt i hånden*
*er glad de har hatt hverandre*
*klandrer dem ikke for at de ikke tror på dem*
*drar sammen med Ather og guttene*

Sina:
*sitter i vinduet på Anas rom*
*vet at hun er våken*
*har ikke utvekslet et ord med hverandre siden mennene dro*
*ser stadig etter dem i vinduet*
*blir mer og mer nervøs jo lenger tid det tar*

Therana:
*har ikke flere tårer å felle*
*ligger musestille*
*ber i sitt stille sin om at de overlever turen*

Ather:
*kommer til slutt frem på den lille engen foran huset*
*ser fort på Xas*
*smiler varmt*
- Fremme ved skjulestedet..

Sina:
*reiser seg, og river krakken overende i samme bevegelse*
-Therana!
*legger hånden over munnen*
-Herregud, Therana
*snur seg mot henne*
*drar dyna bort fra henne*
-Du må se dette! Du må fortelle meg at jeg ikke ser syner!
*er raskt borte ved vinduet igjen*

Alexander:
*ser skeptisk fra den ene til den andre*
*svelger*
*holder seg tett ved Theodin*

Therana:
*ser opp på Sina*
*reiser seg sakte og kommer til vinduet*
*stirrer på mennene utenfor*
- Theodin?
*ser sønnen løfter ansikter mot dem i det hun sier navnet*
*blir stirrende og se på dem*

Ather:
- La oss komme oss oppover..
*smiler stramt*

Abraxas:
*ser Theranas ansikt i vinduet*
*klarer ikke å holde smilet borte*
*holder øynene på Theodin for å se reaksjonen hans*

Sina:
-Kom.
*legger hånden om Theranas*
-La oss møte dem
*smiler varmt mot henne*

Therana:
*stanser brått opp*
*stirrer på Sina*
- Nei..
*prøver å dra hånda til seg*
*tror ennå ikke på det*

Theodin:
*stirrer opp etter kvinnen*
*rynker pannen hardt*
- Hvem...
*trekker mot huset*
*tar noen få skritt før han løper oppover*
*ser brått ei jente i døråpningen*
*får henne hoppende på seg*
*stirrer ned på den lyshårede jenta med briller som gråter inntil ham*
*ser forvirret på Alexander*

Sina:
-Det er bare en måte å finne ut om det er ekte på.
*lar henne slippe hånden hennes*
-Og det er ikke ved å bli liggende i sengen her.
-Ana, du har ventet på dette i fem år!
*ser sårt på henne*
-Bli med ned og hils på sønnen din...

Abraxas:
-Noira, vær forsiktig!
*men kan ikke annet enn å smile*

Alexander:
*skjærer en grimase mot Theodin*
*skotter opp på jenta*
*syns hun ser lik ut som Theodin*
-Dere ligner.

Therana:
- Jeg lot den ta ham
*hikser sårt*
- Det er alt min feil!
*legger hendene panisk foran ansiktet*

Noira:
*klemmer seg hardt,hardt,hardt inntil storebroren sin*
*kjenner han legger en hånd over håret hennes og klapper henne lett på hodet*
- Theo!
*flirer opp til ham mellom tårene*
*legger armene om halsen hans*

Theodin:
*kommer seg ikke fra*
*hever øyenbrynet mot Alexander*
- Du kødder sant?
*snakker arabisk så de andre ikke skal forstå*
*hører onkelen svarer på flytende arabisk at det et søsteren Noira*
*stirrer mot Alexander igjen*

Sina:
-Kjære deg...
*kommer bort og legger armene om henne*
*trykker henne tett inntil seg*
-Det er ingen aspekter ved dette som er din feil
-Du hadde vel ikke sagt det samme til Xas, at det var hans feil?
*stryker henne lett over ryggen*
-De tok ham fra deg.

Alexander:
*ser raskt opp på Ather idet han hører at han snakker arabisk*
*svelger*
*ser på Theodin og møter blikket hans*
*trekker sakte på skuldrene*

Theodin:
*ser forskende på dem alle sammen*
*kjenner jenta omsider slipper ham*
*kan selv se likheten mellom dem*
*smiler stramt og overveldet*
- Så... er.. dette hjemme?

Noira:
- Nei er du dum eller herregud dette er ei rønne vi må gjemme oss i sånn at ikke Draconizene finner oss..! Iallefall nå når dere er her og greier og åååå jeg er så glad for å se deg igjen!
*kaster seg om ham på ny*
- Jeg trodde aldri jeg skulle se deg igjen! Du er blitt så høy jo!! Du ser nesten voksen ut!! Nesten like høy som Max!
*flirer mot ham*
- Og mamma..
*blir stille*
*tar hånda hans*
*ser opp mot huset*
- Hun blir sikkert frisk når hun ser deg

Ather:
*rynker pannen lett*
*har ikke så store forhåpninger*
- La oss gå inn hva?
*smiler stramt*

Therana:
*svarer henne ikke*
*kjenner hun hyperventilerer*
*kan høre skrittene deres nede*
*stivner helt og lytter intensivt*

Sina:
*trekker seg fra henne*
*kan kjenne at hun står som stivnet*
-Bli med ned?
*slipper henne fullstendig*

Alexander:
*ser Noira tar hans plass ved siden av Theodin*
*vender blikket ned i bakken*
*kan høre skritt ved siden av seg*
*ser raskt opp på Abraxas*

Abraxas:
*kommer ikke over hvor lik Nadya han er*
*lar de andre gå inn først*
*siger ned på huk foran sin sønn*
-Hvis du har spørsmål, noe jeg antar du har, om hva som helst..
-Jeg er klar til å svare på dem.
*smiler svakt og prøvende*
*får et lite smil tilbake*
-Vil du gå inn?
*ser han nikker*
*reiser seg og slår følge med ham inn*

Therana:
*biter kjeven sammen*
*hører Noiras opphissede stemme*
*skjelver som et aspeløv*
*går sakte mot døren ved Sina like bak seg*
*kjenner seg så ør og kvalm at hun knapt vet hvor hun går*
*kommer ut til trappen*
*kan se Xas og Alexander kommer inn dørene*
*skvetter av synet av Alexander*
- Nei..
*hvisker sårt*
- Jeg klarer det ikke
*snur seg bort*

Theodin:
*kjenner jenta har urokkelig lagt beslag på hånda hans*
*ser seg forskende om*
*ser kort på Alexander*
*men kan se han smiler*
*kjenner seg noe roligere*
*setter seg forsiktig ned i benken med jenta*
*klarer ikke helt fokusere på alt og alle rundt seg*

Sina:
*møter Abraxas sitt blikk*
*rister lett på hodet og sukker*
-Jeg kan ikke tvinge deg, Ana.

Abraxas:
*ser fort på Ather*
-Passer du på et øyeblikk?
*smiler fort mot Alexander og går mot trappen*
-Ana?

Ather:
*ser kjapt opp trappen*
*hører den ellers så tause Noira snakke uten å trekke pusten*
*smiler svakt*
*ser Alexander kikker etter Xas*
- Har du lyst på noe å drikke?
*spør ham på arabisk*
*antar de må være helt i sjokk*

Therana:
*smerter henne å vite at sønnen, sønnen hun overgav til fyrsten er tilbake men forandret*
*kjenner som om syren på nytt freser mot huden hennes*
*ser for seg alle grusomhetene guttene kan være utsatte for*
*livredd for å se arr i sjelen deres også*
*hører Xas langt borte*
*hikser sårt*
*legger hendene foran øynene for ikke å se*

Alexander:
*ser raskt opp på Ather*
*stirrer et sekund eller to før han nikker*
-Ja takk
*blir stående på stedet hvil, midt på gulvet*
*ser mot trappen etter Abraxas*

Abraxas:
*går opp den knirkende trappen*
*sier ikke så mye når han kommer bort til henne*
*stryker håret hennes unna ansiktet*
-Han venter på deg.
-Jeg vet det er vanskelig...
*vil ta henne inn i armene sine, men vet ikke hvordan hun vil reagere*
-Men vi er foreldrene deres.
-Vi må være sterke nå.