Harry Potter - New and Improved

Noira:
*merker at Theodin og Alexander kikelr opp trappen*
*biter seg i lippa*
- Mamma trodde at dere skulle komme tilbake med hule ansikter og uten øyne..
*ser Theodin får et forskrekket og forundret uttrykk*
- Adrian hvisket det i øret hennes med hun sov... han var inni hodet hennes..
*ser opp trappen*
*reiser seg brått*
*går halvveis opp trappen*
- Mamma..?
*ser Xas ikke får kontakt med henne*
- Han ser frisk ut. Han ser ut som seg selv bare.. han har skjegg stubber..
*ser moren sakte ser på henne*
- Ingen mark i øynene eller.. noenting
*hørte selv moren gjenta alle truslene som kom fra Draconiz*
- Han er fin..
*smiler spakt*
*ser moren tar noen få skritt ned*
*flytter seg så hun kommer ned*
*tar hånda hennes*
*ser morens tomme blikk forandrer seg i det hun ser Theodin*
*ser øynene stirrer vantro på ham før tårene overvelder de klare blå øynene*
*kjenner hun klemmer om hånda hennes*
*ser varmt mot Theodin*
*ser han begynner å rødme og se virkelig utilpass ut*

Theodin:
*ser på kvinnen med det lange lyse håret så likt hans eget*
*halvt skremt av blikket hennes*
*men blir festet i det*
*kan ikke huske å ha sett så intense øyne før*
*blir stående og stirre på henne*

Abraxas:
*tar skrittene ned bak Noira og Therana*
*smiler varmt av Therana og Theodin*
*legger hånden til Noira sin skulder og klemmer forsiktig om den*
-Så flink du var.
*ser takknemlig på henne*

Sina:
*holder armene rundt seg selv*
*står med tårer i øynene*
*svelger tårene bort når hun ser Alexander stå litt fortumlet for seg selv*
*smiler varmt mot ham og introduserer seg selv*

Noira:
*smiler varmt og forlegen til Xas*
*ser fort mot moren og broren*
*kjenner moren nærmest klyper hånda av henne*
- Mamma..
*ser fort på henne*
*blir skremt av hvor intenst blikket hennes er*
*ser brått Theodin er kommer mot dem*

Theodin:
*skjønner at kvinnen foran ham må være moren*
*begynner så smått å dempre en stemme, blikk, en følelse av uendelig glede*
*går rolig noen skritt mot henne*
*ser fort ned på Noira*
*smiler stramt*
*nikker kort mot Therana*

Therana:
*legger hendene sine på kinnene hans*
*ransaker ham med blikket etter tegn på skade*
*etter tegn på noe som helst som ikke er ekte*
*finner øynene hans igjen*
- Theo..
*hikser sårt*
*klarer ikke si mer før stemmen overveldes av tårer*
*blir stående og møte blikket hans*

Ather:
*ser fort på døtrene som står til utilpass i et hjørne*
*smiler varmt*
- Hei..
*legger armene om dem og kysser hver deres oanne*

Alva:
*fniser og dytter faren unna*
*før hun kneker seg inntil ham igjen*
-Hvem er de?
*ser på begge de to guttene*

Sina:
*ser fort mot Abraxas og nikker mot kjøkkenet*
-La oss gi dem litt tid hva...?
*ser han nikker, og kommer bort*

Alexander:
*ser seg over skulderen etter Theodin og moren hans*
*kjenner et lite stikk*
*holder fortsatt om bildet, som er blitt krøllete i hånden hans*
*følger med faren og tanten inn på kjøkkenet*
*svelger og holder blikket i bakken hele veien*

Theodin:
*kjenner det krever mye krefter å se i kvinnens blikk*
*skjelver når hun legger hendene til skuldrene hans og drar ham inn i en klem*
*kjenner en brå utmattelse slipper igjennom*
*klemmer forsiktig tilbake*

Ather:
*smiler fort mot Sina*
- Det er Alexander.. og Theodin.
*smiler ned mot døtrene*
- Amerikanske agenter klarte å få dem løs

Angela:
-Ååh..
*har hørt mye om disse guttene*
*har svake minner av å leke med den eldste av dem*
*ser for seg Max, henne og Theodin leke sammen, le og hyle*
*smiler spakt*
-Jeg husker han litt
*peker mot Theodin*
-Men ikke han andre.

Abraxas:
*kan se på sin egen sønn at han har mye å tenke på*
*smiler fort og takknemlig mot vannglasset Sina kommer med*
*rekker det til Alexander og setter seg på stolen vis á vis han*
-Du var bare en liten baby da du ble tatt
-Det er ikke rart du ikke husker noe om meg

Ather:
- Det er ikke rart
*smiler fort*
- Det er lenge siden dere har sett dem nå
*humrer lett*
- Men det var kjekt å se dem igjen

Angela:
-Mm.
*ser fort opp på faren og smiler svakt*
*lener seg inntil ham til hun kjenner han legger armen om henne*

Ather:
*klemmer henne tett inntil seg*
*smiler varmt ned mot dem*
- Skal vi tre ordne med litt ild i peisen og middag?

Angela:
*nikker og blir med ham inn på kjøkkenet*
*smiler blygt mot Alexander som sitter der med Abraxas*
*hører de prater stille med hverandre*
-Hva skal vi lage da pappa?
*blir brått avbrutt av en høy banking på døren*
*stivner til og ser opp på Ather*

Ather:
*ser fort ned på jentene*
*smiler stramt*
- Se igjennom kjøleskapet dere..
*går rolig ut i gangen*
*har staven klar langt benet*
*åpner døra med ett rykk*

Seraphina:
*står utenfor med Irna, Philip og barna deres når han åpner*
*har staven sin klar i hånden hun også*
*smiler stramt og trett*
*husker ikke selv hvor mange timer hun har vært våken nå*
-Jeg har noen flere gjester til dere.

Ather:
*stirrer på henne og de fremmede*
*rynker pannen hardt*
- Jaha?
*ser kort på Irna og Phil*
*hadde ikke forventet å få flere i det lille huset*
*biter kjeven sammen*
*går til side*

Sina:
*ser på de nye menneskene*
*rynker pannen*
*har aldri sett dem før*

Seraphina:
*lar dem gå inn*
*holder Ather igjen*
*kan se nysgjerrige blikk inne fra gangen*
*senker stemmen*
-Irna var den som forgiftet fyrsten og hans familie
-Hun og hennes trenger beskyttelse minst like mye som dere
-Om ikke mer
*drar en hånd over pannen og sukker lavt*
-Bare.. jeg skal se om vi kan få til noe bedre for dere, ok?
-Men akkurat nå må det bare bli sånn.

Ather:
*hever øyenbrynet*
*flytter blikket etter Irna*
*nikker sakte mens han iakttar familien*
*smiler stramt*
- Godt.. det er trangt..
*ser fort på Seraphina*
*hever øyenbrynet*

Irna:
*går rolig inn i huset forbi Ather*
*skjønner hvor hun er kommet, i og med at så mange ligner Draconiz *
*smiler stramt*
*skjønner de har ankommet midt oppi en annen velkomst*

Therana:
*holder armen om livet på Theodon*
*klemmer om Noiras hånd*
*ser truende på nyankommerne*
- Hvem er dette?
*setter blikket i Seraphina*

Seraphina:
*kan se at hele gjengen har samlet seg i hallen*
*smiler fort og tar noen skritt nærmere*
-Dette er Irna, hennes mann Philip og deres barn
-Irna har satt seg selv i stor fare for deres skyld
-Det er takket være henne at dere har sønnene deres hos dere igjen
*ser fra Therana til Abraxas*
-Så dere er ikke lenger de eneste i Draconiz søkelys

Irna:
*holder armene om eldste sønnen*
*smiler fort mot de andre*
- Jeg skjønner dere har vært her en stund.. og at dere nettopp har fått sønnene tilbake
*smiler varmt*
- Vi vil ikke gjøre mye av oss.

Ather:
*hører det blir smått taust*
- Det går fint..
*kommer nærmere*
*rekker ut hånda*
- Ather Draconiz...

Abraxas:
*føler en sterk, urolig følelse*
*liker virkelig ikke å være sammen med dem*
*antar denne kvinnen står på Adrians førsteplass nå*
*men smiler likevel høflig og går for å ta hånden hennes etter Ather*
-Abraxas Slur.
-Takk for alt du har gjort.

Irna:
*klemmer om hendene deres*
*smiler fort*
- Irna..
*smiler stramt mot Therana*
- Jeg antar du er Therana?
*ser hun blir om mulig mer skeptisk*
*tar et skritt frem*
- Jeg håper jeg snakker for oss alle.. Draconiz kvinner.. men det de gjorde mot deg var ondskapsfullt.. jeg fikk høre ting.
*smiler sårt*
- Vit at min bror.. mest sannsynligvis er død og Adrian har ikke kreftene lenger.. jeg håper du finner trøst i det

Therana:
*hever haken mot Irna*
*nikker kort*
*ser fort ned på ungene*
- La oss gå opp..
*hvisker ned i håret på Noira*
*trekker dem med seg bort mot trappen*
*orker ikke forholde seg til så mange*
*kunne ikke brydd seg mindre om nyankommerne*

Sina:
*ser etter Therana og presser leppene sammen*
*smiler fort mot Irna*
-Hun er litt...
*trekker på skuldrene*
-Fortsatt skjelven.
*ser seg rundt på forsamlingen og svelger*
*vet ikke riktig hva hun skal si*
-Vel, er noen sulten?

Seraphina:
-Vel, det var vel det jeg kom for
-Hvis det er noe, så husker dere vel hvordan dere kontakter oss?
*ser Abraxas nikker*
*smiler spakt og går mot døren*

Irna:
*smiler fort mot Sina*
- Er vi ikke alle..
*ser fort etter Seraphina*
- Vel du er vel alltid sulten?
*flirer mot Phil*

Sina:
*kaster et blikk mot trappen etter Therana*
*men vet hun ikke kan løpe etter henne hele tiden*
*ser at Abraxas også er opptatt med sin sønn*
*smiler svakt mot Irna*
-Bare sett dere, slapp av
-Jeg fikser dette
*syns de ser slitne ut*
*setter bena mot kjøkkenet*

Ather:
*ser ned på ungene*
*smiler fort*
- Hjelp mamma litt vil dere?
*ser mot de nyankommede*
- Vil dere.. se soverommene?
*smiler stramt*
*ser mot jentene*
- Vi samler oss litt mer sammen så blir det bra med plass..

Irna:
- Tusen takk
*smiler varmt mot Sina og Ather*
*følger etter Ather oppover*

Philip:
*gir ikke slipp på Irnas hånd med det første*
*følger etter Ather opp*
*hører trappen knirker under føttene deres*
-Hva er dette for et sted egentlig?

Ather:
- Det beste tilfluktstedet de kan komme opp med..
*himler med øynene*
*ser fort bak på dem*
*Ser Therana har okkupert den lille stuen oppe*
*viser dem nedover gangen*
- Har visst vært en herregård for gomper..
*nikker kort mot badet*
- Dette er ledig.. og vi skal ordne et til til guttene deres..

Irna:
- Bare ta dette dere..
*Ser på sønnene*
*smiler fort*
- Jeg og Phil tar det andre..
*smiler fort mot Ather*
- Beklager dette.. 
*sukker stille*
- Vi har vært innesperret i en leilighet i noen dager nå.
*smiler stramt*
*klemmer om Phils hånd*