Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*knytter nevene hardt sammen*
*vet han har lite å stille opp med i forhold til Athers eliksirevner*
-Hans familie er min familie.
-Sina er min søster, Therana er hans.
-Dere er vel ikke så onde at dere vil splitte opp en hel familie.

Sina:
*kjenner at hun er fryktelig sulten når hun ser maten*
*tvinger blikket bort, og over på ham*
-Selvsagt.
*kan se at han ikke er til å spøke med*
-Ingenting kan slå et slott.
*smiler spakt og senker blikket*
-Vi er heldige. Tilgi meg.

Rafael:
- Ondskap kan føre til at kreativitet blomstrer
*smiler syrlig*
*ser fra den ene til den andre*
- Hvordan går det med trillingene på Haltvort?
*smiler stramt*
- Jeg har hørt at spesielt Max gjør det bra..

Ather:
- Det var min skyld... alt sammen
*ser tomt opp mot Rafael*
- Jeg kom opp med eliksiren... det var jeg som sto i Paris.
*smiler stramt*
- Abraxas har bare hjulpet meg

Ravel:
- Du er tilgitt Sina
*studerer henne i kjolen*
*smiler lurt*
- Damene først
*rekker ut hånda mot bordet*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen når han nevner trillingene*
*må ta seg i nakkeskinnet for å ikke brøle mot ham*
*ser over på Ather*
-Vi har en større sjans for å klare det dersom vi arbeider sammen.
-Jeg vil anta at eliksiren er viktigere for dere enn tanken på hevn.
*ser tilbake på Rafael, mens han kjemper for å forholde seg rolig*

Sina:
*smiler svakt til ham*
*reiser seg fra lenestolen og går mot spisebordet*
-Det ser herlig ut.
*føler seg klumsete i den lange kjolen*
*setter seg ned og legger det ene låret over det andre*

Rafael:
*smiler rolig mot dem*
- Jeg personlig ønsker begge deler
*klemmer hendene sammen om stokken*
- Men det et ikke fyrstens ordre.. han har gitt meg sin fille tillit til å finne motkuren...
- Finn den og gi den til meg..

Ravel:
*setter seg rolig ned ved siden av Sina*
- Du ser virkelig vakker ut i den kjolen..
*lar hånda gli over stoffet på låret hennes*
*lar den bli liggende*
- Forsyn deg
*holder blikket på henne*

Abraxas:
*nikker bare*
*vil gjøre hva som helst for å komme seg unna*
*vet at bryggingen også vil gi ham tid til å finne Alexander*
-Selvsagt.

Sina:
*kjenner frysninger nedover ryggraden når han rører ved henne*
*kaster et blikk ned på hånden hans*
*mistet brått matlysten*
*løfter en hånd og begynner rolig å forsyne seg med mat på tallerkenen*
-Jeg antar du står nær fyrsten med all denne prakten rundt deg.

Rafael:
*nikker lett*
*klemmer bedre om tuppen av stokken*
- Godt..
*sukker lett*
- Dere vil bli holdt separat i deres egne kvarter.. og dere vil være bevoktet.
*skraper på den ene neilen sin*
- Og jeg vil skaffe dere det dere trenger

Ravel:
- Jeg har en sentral posisjon ja
*holder blikket på henne*
*smiler svakt, lurt*
- Og du med fyrstinnen?

Abraxas:
*presser leppene sammen*
*nikker bare, men kjenner hjertet synker*
*vender blikket mot Ather*
*venter til Rafael går for å prate med vaktene*
-Vi vet begge at du kommer til å klare det.
-Få Therana ut. Samme hva du gjør.. Hun overlever ikke her.

Sina:
*kjenner hjertet verker ved tanken på Christine*
-Jeg er hennes søster.
*holder blikket på maten*
*tar forsiktig gaffelen*
-Men hun vil ikke vite av meg. Vi har ikke pratet på flere år.

Ather:
*ser kort etter Rafael*
- Vi skal alle ut eller ingen
*smiler fort mot Xas*
- Helt ærlig heller jeg mot å tro ingen slipper ut...
*senker blikket når Rafael kommer mot dem igjen*
*får beskjed om å gå*
*ser seg overrasket over skulderen når Xas blir holdt igken*

Rafael:
*blir stående taus inntil døren smeller igjen*
*tar seg i å myse mot Abraxas*
- Du er Theranas partner... hvordan... har hun vært i det siste?

Abraxas:
*vil heller brygge eliksir enn å prate om Therana med denne mannen*
-Hun er syk.
-Dere har påført henne mye smerte, og jeg tror ikke akkurat at turen hit hjelper henne.
*hører selv at stemmen hans blir kald*
-Hun hører ikke hjemme her. Dette stedet vil drepe henne.

Ravel:
*nikker til det hun sier*
- Forferdelig trist..
*lar igjen blikket gli over kroppen hennes*
*løfter til slutt hånda*
*forsyner seg selv*
- Fortell meg mer om deg selv.. om jentene dine
*snur blikket høflig mot henne*

Rafael:
*nikker sakte til det han sier*
- Saken er at vi ønsker veldig sterkt å redde Therana
*smiler stramt*
- Hun er Theodins mor.. og Noira virker å ha mye av hennes kvaliteter..
- Har hun sett syner? Hørt stemmer? Går humøret mye opp og ned? Jeg vil nødig sette henne på medisiner som ødelegger mer..

Sina:
*veier hvert ord i munnen før hun uttaler dem*
*er livredd for at han skal få interesse for jentene*
-Angela og Alva.. De er ti og åtte.
-Snille jenter.
*smiler forsiktig til ham*
-Har du barn?
*vil vri samtalen bort fra seg selv*

Abraxas:
-Hun har ikke snakket så mye med meg i det siste
-Eller noen for den saks skyld.
-Du burde heller prate med Ather, han har gitt henne medisiner de siste ukene
*smiler kort*
-Han kjenner bedre til hennes sykdomshistorie enn det jeg gjør..

Ravel:
*ser rolig på henne*
- 28 jeg har fått bekreftet er mine..
*smiler lurt når han ser reaksjonen*
*tar seg et bit av middagen*
- Denne anden var utrolig god!
*snur seg etter kokken*

Rafael:
*smiler stramt*
- Den kjenner vi også til..
*hever haken*
- Takk Abraxas.. vi skal få henne på bena igjen
*legger en vennlig hånd på skulderen hans*

Sina:
-Tjueåtte?
*stirrer på ham*
*tar seg selv i det raskt, og vender blikket bort*
-Unnskyld, tilgi meg.
*rødmer lett*
-Det er bare ikke vanlig hvor jeg kommer fra
*ser ned på maten sin*

Abraxas:
*ser kort på hånden hans*
-Ja
*smiler kort*
*tar et skritt unna slik at den faller bort*
-Skulle bare mangle
-Det er dere som har gjort at hun er slik

Ravel:
*flirer mot henne*
- Din to er sterke... det er ikke antallet som avgjør..
*lar blikket gli kort over henne*
*humrer lett*
- De koster en liten formue..

Rafael:
*smiler kjølig*
- Og dere som gjør oss slik vi er.
*snur seg bort og lar vaktene overta*

Sina:
"Dine to er sterke"
*kjenner hun stivner til*
*men håper ikke han merker det*
*ser på ham og smiler spakt*
-Dyrt?
-Du slår meg ikke som en far som kjøper bursdagspresang til 28 barn

Ravel:
- Ikke?
*ser med en nymfe i pannen på henne*
- Hmm..
*ser fort ned på tallerknen*
- Jeg håper jeg ikke har opptrett ufint for at du skal få slike antagelser om meg

Sina:
*senker blikket raskt igjen*
*var ment som en spøk, men angrer momentant*
-Tilgi meg
-Jeg mente ikke å fornærme
-Jeg beklager hvis jeg snakker for fritt

Ravel:
*humrer lett*
- Ordet er fritt..
*legge rolig fra seg kniven og gaffelen*
*så vidt pirket i maten*
- Her er det bare mine og dine øre

Sina:
*nikker stille og sender ham et forsiktig blikk*
-Hvis du ikke har noe i mot at jeg spør..
*legger fra seg sitt eget bestikk*
-Hva vil du med meg?

Ravel:
*smiler lurt mot henne*
- At du skal være min elskerinne..
*hever øyenbrynet*

Sina:
*holder blikket hans*
*svelger hardt*
*vender blikket tilbake til maten*
"Faen"
*nikker stille*

Ravel:
*kan se panikken som lyser ut av henne*
*smiler spakt*
*fnyser lett*
- Tro meg Sina...
*mørk og rolig i stemmen*
- Jeg er barmhjertig.. du vil ikke møte det hos alle her..
*hever øyenbrynet kort*

Sina:
*kjenner tårene presser bak øyelokkene*
*blunker hardt for å få dem bort*
"Barmhjertig..."
*vil fnyse selv*
*men holder det i seg*
-Selvsagt
*nikker stille på nytt*

Ravel:
*ser kjølig på henne*
*smiler stramt*
*legger hånda over på låret hennes igjen*
*klemmer hardt*
- Jeg liker jakt.. men ikke kjed meg
*griper etter haken hennes*
*presser blikket hennes i sitt*
*hever øyenbrynet*
- Det hadde vært synd at du heller hadde endt opp med behandlingen andre utenlandske kvinner får...
*hvisker*
- Guttene på akademiet får gjøre hva de vil med en... og tro meg.. de har mange perversjoner

Sina:
*kjenner at hjertet hamrer i brystet*
*presser ut det eneste hun kommer på å si*
-Tilgi meg.
-Jeg mener ikke å være utakknemlig.
*hører at stemmen er en svak hvisken*
*løfter hånden og legger den til hans hånd*
*finner fingrene hans og løfter hans bort*

Delia:
-Ligg i ro.
*ser at behandlingen gjør Rafael vondt*
-Du vil vel bli bedre?
*hever et bryn ned til ham*
*kan se at arrene på brystkassen hans allerede har bleknet noe*
*smiler spakt for seg selv*
*ser nedover til bena hans*
-Hvordan har benet ditt vært den siste tiden?