Harry Potter - New and Improved

Noira:
*ser kort opp på Sina*
*forblir stille frem til døra går opp og Yea kommer tilbake*
*holder blikket på henne hele veien inn til badet*
- Hvorfor står hun bare der..?
*ser skremt på Sina*
*ser Yea står taust og skriver på en blokk*

Irna:
*prøver å holde blikket hans*
*ser på øyenbrynene hans og et punkt på neseryggen for å unngå å stirre på ham*
*vet hva han er i stand til med bare blikket*
- Ja det stemmer..
*smiler fort*
- Alt er bra med barnet.

Sina:
-Jeg vet ikke.
*liker det heller ikke*
*ser over på Yea*
*viker ikke blikket unna til det møter hennes*
-Hvor lenge må vi bli her?

Adrian:
-Godt.
*trommer fingrene lett mot vinduskarmen*
*tar noen skritt lenger inn i rommet*
-Jeg tenkte du var nysgjerrig på hva som vil skje videre.
*kan se at hun krymper under blikket hans*
-Du blir sendt tilbake til Vinterpalasset til barnet er født.

Yea:
*ser med et skarpt blikk opp fra blokken*
*legger den rolig fra seg og kommer nærmere*
- Så lenge dere ønsker.
*klapper i hendene og ser tjenestepikene plasserer klærna deres frem*
- Klærne ligger her når dere ønsker å kle dere
*smiler stramt*

Irna:
*kjenner blikket hans stikker som glødende ild*
*tar seg selv i å halvveis ta ett skritt bakover i det han trør mot henne*
- Om det er det du ønsker herre..
*senker blikket kort og blunker hardt*
*løfter blikket og skvetter til av hvor lydløst han har nærmet seg*

Sina:
*nikker rolig*
*ber jentene sitte mens hun trer opp*
*kjenner fingrene er skrukkete etter vannet*
*drar morgenkåpen om seg igjen*
-Og hvor blir vi ført etterpå?

Adrian:
*kommer nærmere enten hun vil eller ikke*
*legger håndflaten mot magen hennes*
*stryker tommelen lett over og løfter blikket til hennes*
-Du får nyte disse månedene.
-Når barnet er født, skal du dø.

Yea:
- Jentene blir ført til kvinnenes sanatorium
*smiler forsiktig*
- Du kan bli med.
*ser fort på jentene*
- Men du er blitt etterspurt av hertug Ravel om å delta på middag med ham i kveld
*ser over på Sina igjen*
*vennligere i blikket*
- Du har blitt valgt av en av de mest betydningsfulle unge herrene i hele palasset
*kjenner et snev av sjalusi inntar stemmen*
- Du har vært heldig

Irna:
*kjenner kroppen begynner å skjelve*
*møter tårefylte blikket hans*
- Jeg prøvde å si deg det
*ser bedende på ham*
- Adrian...
*kjenner det harde blikket hans nærmest gjør henne tom for ord*
*men vet at det ikke bare er hun som kommer til å dø bår barnet kommer*
*kjenner tankene på barna presser ufrivillig frem tårene i henne*
*forbanner seg selv for å reagere på den måten*
- Jeg er ikke den eneste som kan skifte ham her inne..! Du har tatt tilbake en ulv i foreklær! Ravel hadde eleksiren!
*tvinger seg til å holde blikket hans*
- Se på meg..
*hvisker grøtet*
- Hva har jeg hatt å vinne på dette?

Sina:
*kjenner det svimler for henne igjen*
*husker godt hva som skjedde sist gang hun ble etterspurt av en mektig mann ved palasset*
*svelger, men nikker bare*
-Vil fyrsten være der?

Adrian:
*trekker hånden rolig bort fra magen hennes*
-Rolig.
*prøver å mildne i blikket*
*kjenner det irriterer ham at hun gråter*
-Du vil ha barna med deg i palasset.
-Det skal du få lov til.
-Sønnene dine har vist seg å ha gode, sterke evner
-De vil ikke gå til spille på grunn av feilene deres mor har gjort.

Yea:
*rynker pannen spørrende*
- Nei...
*flirer lett og setter opp et skrått blikl*
- Han ønsker en privat middag..
*presser lippene sammen for ikke å le*
- Fyrsten har nok andre planer


Irna:
*prøver å ta seg sammen men til liten nytte*
*snur seg bort fra ham for å tørke tårene*
*snur seg ikke tilbake før hun had kontroll på stemmen*
- Takk...
*kjenner stemmen er i ferd med å briste igjen så forblir stille*
*løfter blikket mot ham*
*kjenner verden svimler rundt henne*
*prøver desperat å komme på noe å si som kan redde henne ut av situasjonen*
- Jeg mener det.. Adrian.. MACUSA har nettverk her.. la meg finne ut hvem.
*ser sårt på ham*
- Jeg ble lovet frihet og sikkerhet men det er tydelig at de ikke vil holde det løftet..
*biter kjeven hardt sammen så ansiktet strammer seg*
- De lo av meg.. når de fant ut at jeg bærer barnet ditt!

Adrian:
*smiler kort, men humørløst*
*rister på hodet*
-Du er ingen detektiv sendt ut på oppdrag.
-Jobben din er å sørge for at barnet kommer helt og friskt ut av deg.
-Det er alt.

Sina:
*kjenner magen gjør et kast*
*nikker stille*
-Jeg har vel ikke mye valg..
*kjenner leppene og munnen føles knusktørre*
*trekker seg bort til henne og tilbake til døtrene igjen*
-Kom så, kom opp og tørk dere.

Irna:
*ser hardt tilbake på ham*
- Jeg vet du ikke stoler på meg.. og det har du all grunn til..
- Men dette barnet er like mye mitt.
*vet hun er på tynn is*
- Med MACUSA tilstede er hverken du eller ungen trygg
*holder blikket hans*
- Tror du de kommer til å la ungene dine leve?

Noira:
*holder et våkent øye og øre med når Sina snakker med Yea*
*ser kort mot Angela og Alva*
*presser lippene sammen og nikker stille når Sina ber dem komme opp*
*kaster seg etter håndkle for å dekke seg til*

Adrian:
*hardner i blikket igjen*
*legger hånden til håndleddet hennes og klemmer til*
-Dette barnet er ikke ditt, Irna.
-Tro ikke et sekund at det er ditt.
*freser*
*legger den andre hånden om armen hennes og holder henne fast*
-Det eneste du er, er en livmor.
-Vær takknemlig, for det barnet er det eneste som holder deg i livet akkurat nå.
-Jeg vil ikke høre et eneste ord til fra deg, er det forstått?

Sina:
*holder håndklærne klar for dem*
*ser det er blitt lagt frem nye klær*
*svelger når hun ser de tunge kjolene*
-Dere får kle dere ut i dag.
*smiler svakt og hjelper dem på med klærne*

Irna:
*kjenner smerten skyter igjennom håndleddet*
*klynker seg av smerte*
*kjenner tårene igjen inntar øyenkroken*
*hikser lydløst*
*biter tennene sammen*
*holder blikket nede på hendene hans*

Noira:
*ser på de gremme kjolene*
*ser etter brillene sine*
*føler seg som en ballong*
- Hva er et sanatorium?
*hvisker opp til sina*

Adrian:
*slipper henne ikke*
*vil høre henne svare*
*presser hardere om armene hennes*
*leter etter blikket*
-Er det forstått?

Sina:
-Det...
*svelger og setter seg ned på huk*
*strekker seg etter Noiras briller og gir dem til henne*
-Det er litt som dette. Et slags spa.
*smiler svakt*
-Bare oppfør dere pent nå, ok?
*prøver å ikke høres for bekymret ut*
*kjenner tårene presser bak øyelokkene*

Irna:
*møter tilslutt det kalde blikket hans*
*føler han skal rive av henne armene*
*nikker stivt*
*kommer aldri til å si det*

Noira:
- Å..
*ser fort rundt seg*
*ser ned på Alva*
- Får vi også middag tror du?
*ser opp på Sina mens hun tar Alvas hånd*

Adrian:
*slipper armene hennes*
-Dere drar med en gang.
*går mot døren og kommer tilbake med vakter*
*ser de stiller seg på hver sin side av henne*
-Guttene dine er klar allerede.

Sina:
-Garantert.
*smiler varmt*
*stryker dem over kinnene*
-Vær snille nå sant?
*holder spesielt blikket på Angela*
-Ikke noe tull, Angie.
*vet at hun vet hva hun mener*
-Oppfør deg pent.
*venter til hun nikker før hun reiser seg*
*ser tjenestepikene fører dem med seg*

Irna:
*stirrer skrekkslagent på ham*
- Adrian..
*bedende*
- Du må tro meg!!
*blir slept ut med vaktene*

Yea:
*ser etter jentene*
*smiler spakt*
- De er så søte..
*ser over på henne*
- Føler du deg klar?

Adrian:
*tar til seg ordene hennes, men vil ikke at hun skal vite det*
*og vil enda mindre ha henne rundt seg*
*snur seg til vinduet mens hun blir ført bort*

Sina:
*vet ikke riktig hva hun skal svare på det*
*må presse tankene unna Ather*
*klarer ikke å fokusere når han inntar sinnet hennes*
-Hvordan er herren?

Irna:
*blir plassert i vinterpalasset med sønnene*

Rafael:
*stirrer mot lyset fra vinduet*
*forbanner seg over å ikke kunne bruke blikket*
*ventet utolmodig på å få Ather og Abraxas opp fra fangehullet*

Yea:
- Han virker avbalansert
*smiler spakt*
*nikker som en kommando på at hun må følge etter*
*går rolig ut av badet og innover i det enorme palasset*

Abraxas:
*vil helst sitte i fred for seg selv, men blir røsket ut av fangekjelleren*
*ser nokså sliten ut når de blir presentert for Rafael*
*prøver å rette seg opp i ryggen og holde blikket rett på den fremmede*

Sina:
*følger med henne*
*prøver å legge merke til hvor de går*
*men ser at korridorene er lange og snirklete*
*mister etterhvert tellingen over antall hjørner til høyre og venstre*

Rafael:
*kan ikke se dem men lukter dem godt*
*rynker på nesen*
- Så..
*står rolig og holder balansen ved hjelp av en stolk*
- Hvem av dere skal finne ut løsningen på vårt lille problem?
*syrlig i stemmen*

Yea:
*banker forsiktig på en dør*
*ser den åpnes umiddelbart*
*nikker fort mot Sina*

Abraxas:
*skotter fort på Ather, før blikket vendes tilbake til Rafael*
-Herre...
*er nesten syrlig i stemmen*
-Det har tatt et år for Ather å finne eliksiren
-En moteliksir har ikke engang eksistert i tankene våre.

Sina:
*stryker raskt en hånd over håret som henger nedover ryggen*
"Ather elsker håret mitt"
*rister raskt tankene bort*
*stiger inn den store døren, uanende om hva som venter henne*

Rafael:
*smiler syrlig tilbake*
- Nei det er klart dere ikke gjorde..
- Hvorfor skulle dere det?
*går nærmere dem*
- Dere skulle jo bare bruke den for å beskytte dere selv?
*blir klar og kald i stemmen*
- Amøber
- Dere tok ikke i betraktning at guttestreker deres skulle havne i menns hender?
*ser fra Ather til Xas*

Ravel:
*sitter inne i en av divanen i leiligheten sin*
*legger hodet på skakke og smiler lekent mot Sina*
- Kom inn.
*strekker ut hånda mot henne*

Abraxas:
*følger ham med blikket*
*ser tydelig at han har blitt skadet*
*fryder seg over det*
-Planen vår var at den utelukkende skulle bli brukt på barna
-Ikke fyrsten, eller hans rådgivere.

Sina:
*hører hælene klikker mykt mot gulvet når hun tar skrittene mot ham*
*unngår å se på ham*
*lar blikket gli over det store rommet*
*stopper et par skritt fra ham*
*neier, slik hun har fått beskjed om*

Rafael:
- Selvfølgelig
*går rolig foran dem*
*når nesten like høyt som Xas*
*smiler kjølig*
- Men å vise frem hele oppskriften i Paris
*ler hånlig*
- Det kan jo ikke tolkes som noe annet enn en provokasjon
*slår ut med hendene*

Ather:
*forholdt seg taus*
*kjenner skammen brenner igjennom ham*
*biter kjeven sammen og skotter på Xas*
- Vi har ingen motkur..
*ser kjølig mot Rafael*
- Hvis det hadde vært enkelt hadde dere lagt den allerede
*smiler syrlig*
- Du har rykter på deg å være den beste magikeren i Syria.
*legger merke til et lite smil i munnviken til Rafael*

Ravel:
*tar sin tid på å studere henne*
*smiler lurt*
- Det er vakkert..
*følger blikket hennes*
- Ikke jeg som har utsmykket rommet... men det har en viss.. europeisk sjarm med det
*ser opp på Sina*
- Værsågod sitt

Abraxas:
*skotter på Ather*
*føler seg minst like anspent som han ser ut*
*holder hendene bak på ryggen*
*kniper hardt om dem*
-Hvis ikke dere har klart det, forventer dere vel heller ikke at vi skal kunne gjøre det.

Sina:
"Europeisk sjarm"
*må nesten fnyse*
*har aldri sett et så overdådig rom i hele sitt liv*
*i allefall ikke i sitt hjemland*
*gjør som han sier, og setter seg rolig ned i en av lenestolene*
-Dere har svært overdådig smak.

Rafael:
*smiler syrlig*
- Den av dere som kommer frem til motkuren først..
*ser fra den ene til den andre*
- Får sin frihet.. og familien med.
*ser rolig over på Xas*
- Therana hun har det ikke sprekt stakkars..
*ser fort på Ather*
- Og min bror har håndplukket Sina..
*rister lett på hodet*

Ravel:
- Det er noe en blir vant med
*smiler lurt*
*hører kokkene kommer inn med middagen*
*studerer dem rolig mens de anlegger maten på spisebordet*
*lener seg bedre inntil sofanen*
- Alt er vel bedre enn den rønna dere var i
*smiler advarende*