Harry Potter - New and Improved

Therana:
- Selvfølgelig
*smiler like anspent tilbake*
*føler hun snakker med seg selv igjen*
- Du har en evne til å se igjennom meg.. kan du det med Ravel herre fyrste ?

Adrian:
*humrer lavt av hva hun sier*
-Jeg prøver.
-Men etter at dere eliminerte evnene mine, har det vært vanskeligere for meg.
*lar blikket hvile på henne*
*ser klare likheter mellom henne og Theodin som han ikke har lagt merke til før*
-Du bør være stolt over sønnen din.
-Han kommer til å bli en stor mann.

Therana:
*smiler stolt*
- Han er blitt mektig... jeg håper han fortsetter med det..
*smiler fort*
- Datteren min Noira er også talentfull.. men det har vært begrenset med opplæring

Adrian:
*kan se hvor stolt hun er*
"Det er ikke takket deg iallfall"
*vet hvor skjør hun er*
-Barna blir undersøkt i dette øyeblikk.
-Jeg er sikker på at hun har mye potensiale.
*smiler fort*

Therana:
*smiler fort mot ham*
- De har Lewis' gener.. ikke arvet særlig fra meg..

Adrian:
-Det vet du ikke.
*begynner å kjedes av samtalen*
-Men det er ei heller viktig.
-Det viktigste er at de er tilbake her, hvor de kan få riktig opplæring og trening
-Slik at de kan kontrollere kreftene sine.

Therana:
*neier dypt*
- Jeg håper min bror kan fremstille motkuren..
*holder blikket lavt*
- Ather får til det han vil

Adrian:
-Jeg håper du har rett.
-La oss håpe han ikke skuffer oss.
*nikker til vaktene og ser at de åpner døren*
-Det vil bli servert middag på rommene deres i kveld.
-Ikke gjør som din svigersøster og prøv å rømme.
*smiler noe kaldt*

Therana:
*stopper opp*
*smiler stramt*
- Selvfølgelig ikke.
*neier kort*
*går rolig ut mellom vaktene*
*kjenner svetten renner ned ryggen*

Adrian:
*biter kjeven sammen*
*føler de ikke kommer noen vei*
*knytter nevene og går for å fullføre drinken sin*

Angela:
*gjør sitt beste for å virke dårligere enn det hun er når de tester dem*
*hører morens bemanende stemme bak i hodet*
*sitter med Alva og Noira etter at de er ferdig*
-Hva tror du de sier?
*skotter på kusinen og svelger*

Therana:
*kommer seg fort tilbake til kammersene*

Noira:
*smiler fort mot henne*
- Jeg vet jammen ikke..
*biter seg i lippa*
*sukker stille*
- Vi får se

Angela:
*holder søsterens hånd i sin*
*ser mot Noira*
*legger hodet lett på skakke*
-Er du redd?

Noira:
- Jeg vet ikke helt hva vi skal være redde for..
*Ser forskende på dem*
- Jeg vet ikke hva som skal skje nå..
*hvisker*
- Mamma fortalte nesten ingenting om hva som skjer her.. hun bare sa det var farlig..
*Ser seg over skulderen*
- Men det virker ikke så galt til nå?

Angela:
*trekker sakte på skuldrene*
-De vil ha kreftene våre.
*hvisker det lavt*
-Det er jo derfor de har tatt Theodin og Alexander igjen.
-Kanskje de tar oss også.
*føler seg faktisk fryktelig redd*
*men vet hun ikke kan vise det på grunn av søsteren*

Noira:
- De kan ta alle kreftene de bare vil..
*snufser fort*
*ser bort for å skjule tårene*
- Jeg vil bare ikke at vi skal være alene sånn som dette..

Angela:
*flytter seg nærmere for å legge armen om henne*
-Det kommer til å gå fint
*klemmer hver av dem i hver sin arm*
*lener kinnet mot hodet til Noira*
-Vi finner mamma etterpå, hun passer på

Noira:
- Jeg lurer på hva de gjør med mamma..
*hvisker stille tilbake*
*skjelver der hun sitter i armskroken hennes*
*kjenner tanken på at Sina ikke er langt borte roer henne noe*
- Og hvor Abraxas og onkel Ather er..

Irna:
*sitter sammen med sønnene og leser*
*smiler varmt og sårt når hun holder dem med blikket*
*stryker eldste mann igjennom håret*
- Dere gjør meg stolt..
*smiler stolt mot dem*
- Mesterne skryter...
*nekter å miste verdigheten*
*skal ikke vise sønnene hvor fortvilt og redd hun er*
*tar seg i å tenke på brevet hun skrev*
*forbanner seg selv for å la det komme inn i tankene hennes*
" Nyt tiden med guttene .... Du vet det ikke er lenge igjen.."
*prøver å presse det bort, men kjenner tanken på om Delia har lest bønnen hennes ligger som en tåke rundt henne i tankene*
*reiser seg rolig fra stolen*
*smiler fort mot dem*
*går rolig ut av stuen i vinterpalasset*
*lukker døra bak seg*
*lar smilet og gløden i ansiktet visne*
*drar hendene over pannen og kinnene*
" Vann.... vær så snill.."
*går kjapt mot kjøkkenet*
*kjenner uroen fester seg igjen i kroppen*

Angela:
-Jeg og.
*lener seg mot rygglenet*
*hører at søsteren fortsatt gråter*
*stryker begge over ryggen*
-Men hun har det nok bra
-Pappa og onkel Xas og..
*svelger hardt*

Delia:
*føler med henne som en kvinne og mor*
*men klarer heller ikke å tilgi hva hun har gjort med hennes sønn eller Rafael*
*sitter lenge med brevet mellom hendene*

Noira:
*får dårlig samvittighet når hun ser at Alva gråter*
*biter lippene sammen*
- Det gjør nok det... Hei Alva..
*smiler forsiktig*
- De har det nok bra..
*hører døren bak dem går rolig opp*
*ser Sina kommer inn*
*hører en annen dør i den andre enden av rommet også går opp nesten samtidig*
*snur hodet og ser moren kommer inn*
*kjenner en bølge av lettelse skylder over henne*
- Mamma..!!
*løper mot Therana og kaster seg i armene hennes*

Therana:
*åpner forsiktig døren*
*smiler varmt mot datteren som slenger seg om halsen på henne*
*kysser kinnet hennes og klemmer henne*
- Dette blir spennende..
*legger hendene om kinnet på datteren*
- Ikke vær nervøs.. det går helt fint

Irna:
*Sendt brev også til Phil*
*forsøkt å sende brev også til Rafael*
*river i henne at ingen svarer*
*kjenner bitterheten over at broren er tilgitt av Adrian plager henne dypt*
*heller ned glasset med vann*
*knuer om det kalde glasset*
*kjenner en svak krampe i magen*
*legger hånda til magen automatisk og stryker*
- Helvette ta deg pjokken..
*Ser ned mot hånda si*
- Helvette forbanne deg..

Angela:
*reiser seg og er raskt borte hos Therana hun og*
*glad det er noen andre rundt som kan trøste*
*ser at Alva kaster seg om Theranas ben*
-Hvor er mamma?
*ser etter henne bak tantens kropp*

Therana:
*smiler varmt mot dem*
- Såså...
*klemmer dem inntil seg*
- Kjære søte..
*ser fort mot sofanen*
- Kom så kan vi snakke litt sammen..
*forsøker å reise seg*

Angela:
*ser at Alva og Noira klenger seg til hver sin hånd*
*setter seg ned som Therana ber dem om*
*spør etter moren igjen*
-Har du sett henne?

Therana:
*smiler fort ned til dem*
- Jeg så henne for en liten time siden
*kysser Alva i håret*
- Jeg tror nok hun kommer snart..
*klemmer om Noira*

Angela:
*svelger hardt*
*hører fortsatt lyden av at moren ble slått av den fremmede mannen*
*kan kjenne det sitrer i fingrene*
*setter seg på hendene sine*
-Hva vil de med oss, tante Ana? Hvorfor er vi er?

Therana:
- Helbrede oss
*ser ned på jentene*
*merket både Angela og Noiras skeptiske blikk*
*smiler varmt*
- De vil hjelpe dere å kontrollere kreftene deres... slik at dere ikke ender opp som meg.. slik som jeg ble..
*kjenner et sukk i magen*
- Men de har måter som.. er veldig annerledes enn hva vi er vant med.. og som er skremmende noen ganger... men vi har hverandre.. og de vil hjelpe.. så det kommer til å gå bra
*klemmer om dem*
*løfter blikket og ser Sina kommer inn døren*
*smiler stramt*
*kjenner jentene løper ut av grepet hennes*