Harry Potter - New and Improved

Adrian:
-Du ba om min mors hånd.
-Jeg har bedt deg inn her for å fortelle deg at du blir avslått.
*holder blikket hans hele veien*
*kødder virkelig ikke*
-Hun blir sendt til Vinterpalasset i morgen.

Sina:
*hadde sett frem til å bare legge seg ned for å sove*
*men ser Delia stiger inn hos dem*
*forteller hva som har hendt med bøyd hode*
-Han gjennomskuet oss.

Rafael:
*er overhodet ikke overrasket*
- Jeg sier opp min stilling.
*smiler kort tilbake og bukker*
- Du vil ikke skille oss.
*står helt rolig*

Therana:
*kan den skuffelsen i øynene hennes*
*sitter godt nedsunket i den ene stolen*
- Vi beklager Mor... Han virket å vite vi var på veg
*senker blikket*

Adrian:
*hever brynene mot ham*
-Det er akkurat det jeg vil.
*reiser seg opp fra stolen sin*
-Kontrakten din tillater deg ikke å si opp.
-Og du vet hva kontraktbrudd medfølger.

Delia:
-Jeg tviler ikke på det.
*smiler spakt til dem*
*klemmer om hendene sine*
-Han ser ut til å ha små spioner overalt.
*tar dem i nærmere øyesyn*
-Behandlet han dere fint?

Rafael:
*tar tre kjappe skritt og står ved pulten hans*
*lener seg ned mot ham*
*smiler hardt mot ham*
- Adrian... Hva driver du med?
*freser rasende*

Therana:
- Ja det gjorde han Mor..
*ser nervøst mot jentenes rom*
*senker blikket*
*ser kjapt på Sina*
- Han ønsker at Sina skal bære frem hans barn.. og han sa fyrsten har planer om å... arrangere noe for meg Mor.
*ser opp på Delia*
*skremmer henne at hun så tydelig er blitt mishandlet*

Adrian:
-Mor var hos meg i går. Men det tror jeg at du vet.
*er like hard tilbake*
-Hun la ikke lokk på meningene sine, om hvor mange gale valg jeg har tatt.
-En av mine nærmeste kan ikke betvile meg i alt jeg gjør.
*reiser seg foran den eldre mannen*
-Og når hun har fanget deg i nettet sitt, har jeg ikke noe annet valg enn å få henne bort slik at du kommer deg ut.

Delia:
*ser medfølende på Sina*
-Det overrasker meg ikke.
*sukker lavt og vender blikket tilbake mot Therana*
*smiler trist*
-Han ønsker å gi deg til Rafael.
*kjenner bare tanken av det skjærer i henne*
-Vi prøver å forhindre det. Men jeg er redd uansett hvor mange kjepper vi stikker i hjulene hans, så har han et nytt kort i ermet sitt.

Rafael:
*rynker pannen hardt*
- Det var fryktelig dumt av henne.. å kjefte på deg.. men det er slik mødre oppfører seg.. kom deg over det
*ser hardt på ham*
- Er du sjalu Adrian, er det dette går ut på?
*hever øyenbrynet stramt*
*smeller hånda i pulten hans*
- Helvette heller Adrian! Tror du jeg er hennes evneløse knulledukke!?
- Du må gi meg mer tiltro enn det!

Therana:
*kjenner hun stirrer mot henne*
*svelger hardt og senker blikket*
*nikker stille*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes*
*tørr ikke si noe til Delia, redd hun vil tolke det feil*

Adrian:
*kjenner at han tærer på tålmodigheten hans*
*ser på hånden hans som smeller i pulten*
*sukker som om at han kjeder seg*
-Nei, det tror jeg ikke.
-Jeg syns selv at jeg har gitt deg stor tiltro.
-Men hvorfor er det så mye å be om, å holde deg borte fra en kvinne?
*ser med irritasjon og kulde på ham*
-Jeg har skutt gullfuglen til deg, men du vil ha noen andres rester.

Delia:
*bøyer seg frem og legger hånden sin over Theranas*
-Jeg skal være ærlig med deg.
-Det beste for deg hadde vært Rafael.
-Han er...
*kremter lavt*
-Han elsker meg. Han vil ikke bry seg stort med deg etter at jobben er fullført.
*prøver å smile forsiktig*
-Han vil være snill med deg.

Rafael:
*sukker tungt og lar hodet falle*
- Jeg kan ta begge deler..
*ser irritert på ham*
- Det er så langt jeg strekker meg..
*freser rasende*
- Du kan ikke hindre meg i å si opp.. men Hegner kan bli langt mindre motivert.
*ser hardt på ham*
- Som akkurat nå.. jagerne er på veg til å hente Irna hjem.
- Værsågod herre fyrste.

Therana:
*ser overrasket opp på Delia*
*holder blikket hennes*
- Jeg har sett en annen side av Rafael.. for mange PR siden..
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Så lenge ikke fyrsten..
*kjenner det svimler for henne bare hun nevner ham*
- Så lenge det ikke er ham.

Adrian:
*rister på hodet*
-Det er for sent nå. Du hadde sjansen.
*setter seg rolig ned igjen*
-Takk, Rafael.
*smiler kort*
-Det er godt gjort.
-Du kan gå nå.

Delia:
*rister på hodet*
*kan se smerte i blikket hennes*
*kan huske hvordan hun og sønnen ble tvunget sammen for lenge siden*
*men vet bare en brøkdel av historien siden da*
-Selvsagt ikke.
*smiler varmt mot henne*
-Han... har nok å ta seg av.

Rafael:
- Skal din mors ord ødelegge vårt gode forhold?
*ser isende kaldt på ham*
*har på ingen måter tenkt å gi seg*
- Ta til fornuft Adrian.
*ser han senker seg ned i stolen igjen*
*kjenner luften rundt dem dirrer*

Therana:
*nikker stille*
*ser forskende på henne*
- Hva skjer med deg Mor?
*trenger ikke lang tid før hun kan føle hvor hun er blitt slått*

Adrian:
-Det var du som brakte henne inn i blandingen, Rafael.
-Jeg advarte deg om at dette kunne skje.
*ser kaldt på ham*
-Du valgte å ikke høre på det, og nå er vi her.
*hever brynene*
-Som sagt... du kan gå.

Sina:
*kan se hvordan Delia prøver å rette seg opp i ryggen*
*har aldri sett henne slik før*
*kan se at hun har vondt hver gang hun beveger seg*

Delia:
-Man må være forsiktig her.
-Jeg har definitivt lært det den harde veien.
*smiler forsiktig til dem*
-Så.. hvis jeg har ett råd til dere, så er det å være ydmyk.
-Uansett hvem det måtte være som prater til dere.

Rafael:
*skal til igjen å smelle mens tungen*
*hører brått døren går opp bak dem*
*snur seg og ser jegerkapteinen kommer inn sammen med

Jegerkapteinen:
*bukker dypt*
- Herre fyrste.
*er raskt oppe på bena*
- Vi fikk hentet ut fangen og arrestert 13 av motstanderne..

Irna:
*ser kort opp mot broren*
*merker på den anspente stemningen at de kom inn på et dårlig tidspunkt*
*ser iskaldt bak på Rhys*

Therana:
*ser fort og forvirret mot Sina*
*tar seg i å stirre på Delia*
*tvinger seg til å senke blikket*
- Takk Mor for gode råd..

Rhys:
*innser at slaget er tapt*
*men står så standhaftig han kan i grepet til vaktene*
*studerer Adrian mens han reiser seg*
*syns han ser mindre skremmende ut enn han trodde*

Adrian:
*takker jegerkapteinen og ser på dem han har med seg*
*møter blikket til den ene mannen som står fremst*
*antar det er lederen*
*smiler bare svakt av hvor lett dette var*
-La Irna bli. Før resten ned i kjelleren.

Sina:
*reiser seg når Delia gjør det*
*blir stående til hun har gått helt ut*
*holder armene om seg og ser skremt på Therana*
-Hvis hun, hun av alle, er banket gul og blå...
*svelger tungt*
-Hvor går grensen da?

Irna:
*ser det står et vannglass på Adrians pult*
*tar to raske skritt mot det og kaster det rasende etter Rhys*
- Råtne i helvette!!
*freser rasende etter ham*

Rafael:
*skvetter til*
*ser mot kapteinen*
*hever øyenbrynet*
*ser han sender henne et irritert blikk og nikker til Rafael*
*ser kort på søsteren før han går etter vaktene og fangene*

Therana:
*kjenner tårene siler ned kinnene*
*prøver å tørke dem*
*svelger bort gråten før hun svarer*
- Det skremmer meg..
*ser sårt på Sina*
- Det må ha vært Adrian

Adrian:
*ser på henne med et rolig blikk*
*vet ikke om det er skuespill eller om hun virkelig mener det*
*nikker bare kort til vaktene og ser at de går ut også*
*måler Irna med blikket*
*kan se at hun fortsatt er gravid*
-Det tok ikke lang tid før du var tilbake.

Sina:
-Hvem ellers?
*smiler trist til henne*
-Ingen andre kunne ha kommet unna med det.
-Hun har vært dronning! Bare en fyrste kunne ha lagt hånd på henne.
*føler virkelig med Delia*
*hadde aldri i sin villeste fantasi trodd at det ville skje*

Irna:
*snur blikket mot Adrian*
*drar håret over skulderen*
*rødmer der hun står*
- Her er jeg.. tada..
*neier trett*
*ser spøken ikke slår ann*
*svelger hardt*
- Kan jeg sette meg herre fyrste?

Therana:
*puster tungt ut inn i hendene*
- Jeg vet knapt hva jeg skal si..
*hvisker*
- Det.. det var som når Ter var i livet..

Adrian:
-Selvsagt.
*slår hånden ut mot divanen*
*går rolig for å finne henne noe å drikke*
*kommer tilbake med et vannglass*
-Hvordan har de behandlet deg?

Sina:
*kommer bort for å legge armene om henne*
*kysser pannen hennes mykt*
-Det var fælt å se på.
*sukker*

Irna:
- Fint de første dagene..
*legger hendene slitent mot korsryggen*
*ser takknemlig mot ham når han kommersiell med vann*
- Så... yppet jeg liten med lederen.. og da ble det litt verre..
*ser nervøst over på Adrian*
- Det gleder deg vel å høre?

Therana:
*prøver å ta seg sammen*
*tørker de siste tårene*
- Så du Xas eller Ather ved frokosten?
*ser matt opp på henne*

Adrian:
-Jeg gleder meg bare over at du er trygg nå.
*rekker henne vannet*
*legger hånden til magen hennes når hun tar imot*
*ser ned på henne med et spørrende uttrykk*
*er oppriktig bekymret*
-Hvordan går det med ham?

Sina:
*rister stille på hodet*
-Nei. Jeg aner ikke hvor de er.
*stryker henne igjen over ryggen*
-Jeg aner ikke...
*senker hodet og tørker seg raskt under øynene*

Irna:
*kjenner seg fryktelig lettet over at han ikke har sendt henne i fangekjelleren allerede*
*holder blikket hans*
- Han gir beskjed han er i livet..
*smiler stramt*
*kjenner Adrians varme hånd mot magen*
*drikker stille vannet og lar ham undersøke henne*
*sitter ventende på dommen*

Therana:
*svelger hardt*
*nikker stille*
- Hva snakket jentene om under frokosten ?
*ser fort på henne*

Adrian:
*lar den andre hånden finne veien til magen hennes også*
-Bra.
*smiler svakt*
-Det er bra...
*vender blikket tilbake til ansiktet hennes*
*slipper henne rolig*
-Jeg tror det beste er om du blir her foreløpig.
"Til barnet er født"
-Det er åpenbart mange farer rundt oss.

Sina:
-Det var ærlig talt veldig lite prat.
-Alle satt og stirret på Delia og Adrian.
-Stemningen var helt elektrisk.
*skjærer en grimase*
-Du skal være glad du ikke var der.
-Føler du deg bedre?

Irna:
*hever øyenbrynet*
- Tydeligvis..
*blir kjøligere i stemmen*
- De sto med en kniv mot halsen min midt på mørke natten
*snur blikket bort*
*har ikke tenkt å la seg knekke av ham denne gangen*
- Hadde de ventet i noen måneder til hadde du sluppet å ansette noen..
*smiler spakt*
*rødmer svakt*
- Beklager..
*kremter fort*
- Tilgi meg..
*senker blikket*
- Jeg var fryktelig redd..
*snur seg bort fra ham*
- De er desperate.."motstandsbevegelsen"

Therana:
- Ikke særlig..
*smiler stramt mot henne*
- Hva gav han meg?
*legger hånda mot pannen*

Adrian:
*smiler stramt*
-De er sjanseløse.
*rister oppgitt på hodet*
-Nå vet de iallefall det også.
-Men jeg er lei meg for at det skjedde
-Det skulle ikke det.
-Vaktene må ha gjort en forbanna jævlig dårlig jobb.
*legger ikke lokk på at det irriterer ham*

Sina:
-Jeg aner ikke.
*smiler svakt og rister oppgitt på hodet*
-Jeg så det ikke, jeg var så opptatt med å freake ut.
*setter seg ned med bena under seg*

Irna:
*ser forskende på ham*
- Vel..
*legger hendene i fanget sitt*
- Det skal ikke være enkelt å være fyrste...
*smiler stramt*
*sender ham et kort,nærmest medfølende blikk*
- Har du sett dem i det siste?
*smiler oppriktig men forsiktig*
- Har de vokst mye?

Therana:
*smiler stramt*
- Jeg beklager...
- Jeg bare.. det svartnet..
*ser forsiktig på henne*
- Klarer du deg?

Adrian:
*snur seg og går for å hente drikke til seg selv også*
*ser lenge på flaskene sine*
*hører morens skingrende stemme i hodet sitt*
*strekker seg etter vannkaraffelen istedetfor*
*biter kjeven sammen mens han heller*
-Sett hvem?

Sina:
-Jeg klarer meg, Ana.
*smiler svakt*
-Jeg vil heller gjøre det alene, enn at det skjer igjen.
*svelger og ser sårt på henne*
-Jeg ble livredd.
*strekker seg etter vannglasset sitt*
-Du har vært gjennom så mye.. jeg bare..
-Du trenger ikke mer.