Harry Potter - New and Improved

Angela:
*titter opp på tanten*
*prikker henne forsiktig på låret for å få oppmerksomheten*
-Hvorfor sitter mamma med den mannen?
*hvisker forsiktig*
-Hvorfor sitter hun ikke med oss?

Sina:
*kjenner frysninger når han hvisker henne i øret*
*smiler fort opp mot ham*
*venter med å ta første bit før hun ser at andre rundt henne gjør det*
-Jeg vil bare føle meg trygg her.
*løfter blikket til Ravel*
*prater lavt*
-Jeg tenkte at kanskje du var en gratis billett til den følelsen.

Therana:
*presser lippene sammen*
*ser de sitter mye lengre ned på bordene enn Sina*
*snur seg mot jentene på bordet*
- Vel.. hun har fått en beundrer..
*sender Ravel og Sina et skjevt blikk*

Ravel:
*setter seg rolig ved siden av henne*
*skotter at broren og Delia også kommer til bordet*
*humrer lett*
*skuler etter Adrian*
- Mhm..
*snur seg morn henne*
*hever øyenbrynet*
- Trist.. jeg kunne vært det..

Sina:
-Kunne vært det?
*ser på ham med et forskende blikk*
*kjenner en kald følelse i magen plutselig*
-Har du fått andre instruksjoner?

Angela:
*senker blikket for å se ned i bordet*
*føler seg plutselig svært sårbar uten moren*

Ravel:
*rynker brynene og setter blikket i henne*
- Jeg er en fri mann..
*studerer henne og holder blikket hennes*
*ser i øyenkroken at Adrian er på veg inn til frokostbordet*
*gjør som resten av forsamlingen,reiser sef for fyrsten*
*bukker lett mot ham*
- Han virker å være i godt humør denne morgenen.

Therana:
*smiler fort mot jentene*
- Vi må reise oss..
*hjelper Alva opp av stolen*
- Og neie..

Sina:
*syns fortsatt at blikket hans er for intenst*
*føler stort ubehag når han holder blikket hennes*
*håper bare han ikke merker det*
*er takknemlig når Adrian kommer inn og stjeler showet*
*sier ingenting til Ravels kommentar*
*antar det ikke er hennes plass å kommentere fyrsten*

Angela:
*stirrer på Adrian mens han går*
*men mest på de to kvinnene som kommer med han*
-Hun ligner på mormor..
*hvisker opp mot Therana*

Ravel:
*snur oppmerksomheten på Sina i det Christine kommer forbi*
- Søsteren din...
*smiler svakt og lurt*
- Litt av en kvinne..
*humrer lett*
- Der har du fri billetten over alle billetter..
*ser kort mot Adrian*
*smiler stramt og unnskyldende opp mot fyrsten*
*har dratt Sina opp på sin venstre side*

Therana:
*presser lippene sammen*
- Det er Christine.. det er Sinas søster..
*ser de setter i store øyne alle tre*
- Hun er fyrstens kone..
*ser alvorlig på dem*
- Hun vil nok ikke snakke med oss... sånn er det bare.

Sina:
*prøver desperat å få møte blikket til Christine*
*kjenner det skjærer i henne når hun ikke vil*
*svelger hardt og senker blikket mot tallerkenen*
*blunker fort*

Adrian:
*ser mot Ravel og Sina*
*hever brynene lett, men nikker til ham*
*antar jentene leter etter sikkerhet*

Ravel:
*ser rolig over på Sina*
*legger hånda rolig på kneet hennes*
*smiler svakt mot henne*
- Familie..En kan ikke velge dem.
*ser over på Rafael*
- Der har du min bror.. vi prater ikke heller
*smiler fort mot Sina*

Rafael:
*blir sittende ved Delias side, men på Venstres side*
*ser rolig over på henne*
- Madam.. det er noe du burde vite.
*lar blikket gli mot Therana*
- Adrian ønsker at jeg skal sette barn på Therana.
*ser rolig ned på tallerknen*
- Det er et av hindringene for oss..

Sina:
*nikker, fortsatt med klump i halsen*
*kremter lavt*
*legger hånden lett over hans*
-Det må være vondt for deg.
*ser med takknemlighet opp på ham*
-Søsken er ment for å stå sammen.

Delia:
*biter kjeven hardt sammen*
-Og du kunne ikke ha fortalt meg det før?
*ser lettere kjølig på ham*
*vender blikket mot maten og sier ikke noe mer*
*vet at han vet hva hun tenker og vil*

Ravel:
*smiler svakt når hun legger hånda over hans igken*
- Hmm..
*studerer blikket hennes*
*slipper forsiktig kneet hennes*
- Barnet..
*lar hånda gli mot magen hennes*
- Bli kvitt det.. det er maktesløst.
*trekker hånda bort*
- Så kan vi snakke
*smiler vennlig mot henne*

Rafael:
- Det var andre ting som distraherte meg
*ser rett fremfor seg*
- Vi får nå se..
*konsentrer seg om tallerknen sin*

Sina:
*blir kvalm når han legger hånden til magen hennes*
*ser ikke annet for seg enn Athers gledestårer*
*svarer ikke*
*kjenner det er fysisk umulig*
*nikker bare kort*

Delia:
-Du får gjøre det du da.
*er stram om munnen*
-Kos deg med den britiske tøsen
*vender seg noe bort fra ham*

Ravel:
*kan høre fnising nedover bordet*
*flirer svakt tilbake mot et par unge damer*
*ser kort på Sina*
- Takk for selskapet.
*reiser seg rolig*

Rafael:
*sender Adrian et kort blikk*
*smiler stramt*
*reiser seg rolig ved slutten av frokosten*
*går rolig opp mot fyrsten*
- Noe nytt om hvem som tok Irna?
*smiler stramt i det Ravel også beveger seg oppover mot dem*

Sina:
*bøyer hodet for ham*
*holder blikket lavt til han er gått*
*føler hun endelig kan trekke pusten*

Adrian:
*ser kort på Rafael med rynkede bryn*
-Ikke her.
*kaster et blikk mot moren*
-Ser ut til at du har dine egne problemer.
*smiler kort*

Rafael:
*smiler stramt*
*nikker kort*
*ser over på Delia*
- Vel.. hun liker ikke å vente..
*kremter fort*
*blir isende kald når Ravel nærmer seg*

Ravel:
*bukker lett mot broren og fyrsten*
- Fyrste... Rafael..
*smiler isende kaldt tilbake*
- Jeg har fått info om vår kjære søster..¨
- Det er en..

Rafael:
- Dette er informasjon kjære bror som er best å ta under færre øyne..
*smiler rasende mot Ravel*
- Eller vil du skrike ut til samtlige i denne salen at fyrsten ikke lenger har dette under kontroll?
*freser lavt mot broren*

Ravel:
*smiler lett mot ham*
- Selvfølgelig ikke. Omforlades
*bukker kort mot Adrian*
- Så lite igjennomtenkt av meg...
*smiler syrlig mot Rafael igjen*

Rafael:
*tar et skritt nærmere broren*
*ser ned igjennom sammenklemte øyne*
- Slik som alt annet du gjør
*freser mot ham*
*kjenner han blir holdt tilbake*
*kremter fort*
- Beklager Adrian.. Jeg har ikke temperament til å håndtere forrædere.

Therana:
*gjør det hun kan for å unngå å høre eller se mot Adrian*
*føler seg maktesløs og naken hver gang navnet hans blir nevnt*
*men som andre, snur seg når Ravel forlater Sina ved bordet*
*ser hun søker etter barna og henne med blikket*
*nikker kort mot henne*
*lar blikket gli videre opp mot brødrene som står ved Adrian*
" Så dette er trekløveren med makten..."
*biter kjeven sammen og tvinger seg til å studere dem*
*føler et lite sekund Adrians blikk på seg og kjenner hun automatisk snur seg bort*
*smiler stramt mot Sina i det hun kommer*
*ser jentene følger nøye med*
- Vi får ta en prat senere..
*Ser fort på Sina*
*smiler stramt*
*ser kort over skulderen mot de tre*

Ather:
*drar hendene frustert igjennom håret*
- Dette vil ta evigheter..
*freser ned mot arbeidsbenken*
*blander sammen ingredisenser på bordet og knuser dem*
*smeller en stor sten mot frøene*
- Og hvor har vi kommet...? Like langt som vi klarte i hulen..
*ser furtent mot Pluch*
- Snakker om at jeg stinker.... hun frøken nesefin burde ta mesteren med seg i badet..
*lager grimase*
- Jeg skulle nesten ønske vi ikke fikk se Sina og ungene..
*knuer hendene sammen*
- Jeg får ikke tankene av dem..
*ser opp på Abraxas som står like ved*

Irna:
*folder hendene over magen mens hun lytter til kvinnen*
*rynker pannen sårt av det hun forteller*
*sukker tungt ut når hun faller i gråt*
*Senker blikket og stirrer i gulvet*
" Jeg vet ikke hvor mange flere slike historier jeg orker.."
*ser kort over forsamlingen med svarthettede mennesker*
*føler seg fortapt hos dem*

Adrian:
*ser på dem som om at han kjeder seg*
*lar blikket gli over forsamlingen mens de kjekler seg i mellom*
*sukker lavt*
-Kranglingen deres begynner å kjede meg.
*smiler kort*
*kan se at Ruby og Christine venter utålmodig*
*vender blikket mot de to mennene igjen*
-Finn ut av det dere i mellom. Jeg kommer ikke til å mekle for dere.
*går mot konene sine for å følge dem ut av salen*

Sina:
*smiler så varmt hun kan mot jentene*
-La oss gå.
*hysjer ned spørsmålene fra døtrene*
*følger dem ut av salen med Therana ved sin side*
*kjenner seg fortsatt skjelven*
*kan fortsatt føle Ravels hånd på låret sitt*
*vet det vil ta lang tid før håndtrykket hans vil forsvinne*

Abraxas:
-Mm..
*drar en hånd over kjaken*
*biter den hardt sammen*
*vet dette vil være et umulig prosjekt*
*vet ikke hvor lenge de kan late som noe annet*
-Jeg vet det. De hjemsøker mine tanker også.

Rhys:
*holder blikket på Irna*
*kan se at hun blir berørt av historiene*
*men vet ikke om det er ille berørt eller virkelig rørt*
*reiser seg opp*
-Det får holde.
-Jeg antar du forstår hva vi jobber med.
-Og ikke minst hva vi jobber mot.

Rafael:
*ser kort etter Adrian*
*snur seg så kappen stryker broren over ansiktet*
*marsjerer ut av spisesalen*
*speider etter Delia*

Ravel:
*blir stående og se kjølig etter broren*

Therana:
*går rolig ut sammen med jentene*
*ser fort på Sina*
*smiler stramt mot henne*
*kjenner selv hun sliter med å holde masken*
- Så jenter.. la oss gå hitover..
- Vi kan gå nedover her... så får dere se rosehagen før vi går tilbake..
*kjent i gamle trakter*

Ather:
*ser seg over skulderen*
*tar et skritt nærmere ham og senker stemmen*
- Sina er gravid.
*står fremoverlent med hendene hardt mot arbeidsbenken*
*ser skrått bort*
*kjenner seg dårlig der han står*

Irna:
*legger hånda over munnen*
*ser skrått opp på Rhys*
*nikker rolig til spørsmålet hans*
*må skjule fliret som sprer seg i ansiktet hennes*
" De tror virkelig de har en sjans.."

Delia:
*er allerede langt borte fra salen*
*vandrer blant rosene sine*

Sina:
*ser takknemlig mot Therana*
*må holde armen sin i hennes*
*kjenner hun er svimmel, og kan føle at hun er blek*
-Dere kan løpe litt, men ikke for langt, ok?
*ser formanende på døtrene sine idet de kommer ut*

Abraxas:
*snur blikket mot Ather*
*rynker pannen hardt*
-Nei...
*svelger tungt*
*strekker seg opp, ser bort og blåser opp kinnene*
*slipper luften sakte ut*
-Faen. Shit.
-Det... var jo akkurat det hun trengte.
-Hva skal dere gjøre med det?

Rhys:
-Vi vet at vi er tidenes underdog her.
*smiler kort mot henne*
*kan se at øynene hennes trekker seg opp i et smil*
-Men vi trenger å være på riktig side av historien.

Noira:
*går rolig ut blant rosene*
- Disse har vi ikke hjemme..?
*rynker pannen og går bort til den nærmeste busken*
*setter seg ned for å studere dem*
*ser seg kort over skulderen på moren og Sina*
*biter seg i lippa*

Therana:
*holder hardt om armen hennes*
*ser jentene går innover i hagen*
- Går det greit..?
*Ser bekymret ned på Sina*

Ather:
*trekker kort på skuldrene*
- Jeg aner ikke..
*biter kjeven sammen*
- Vi burde vel være glade men.. ja..
*Senker blikket*
*rister stille på hodet*
- Det gikk brått opp for meg hvor.. låste vi er nå.
*Ser opp på Xas*
- Hva om de sletter minnene på ungene..?
- Eller på oss..?
*ser bort*

Irna:
*trekker bort hånda*
- Selvfølgelig.. Det er det noble valget..
*smiler forsiktig*
*senker blikket ørlite*
- Men også farlig..
*klemmer bedre om seg selv*
- Beklager.. jeg vil ikke være pessimistisk..

Sina:
*lener seg mer og mer mot henne*
*hvisker*
-Nei.
-Han vil ikke se oss igjen, eller iallefall meg, før barnet er borte.
*lukker øynene tungt*
*merker nå at bare tanken gjør vondt*
*ser bare for seg Athers ansikt*

Angela:
*klarer ikke å ta blikket fra moren*
*kan se at noe er galt*
*er sikker på at det er på grunn av den mannen med frokosten*
*ser på Noira og svelger*

Abraxas:
-Det kan vi ikke vite.
-De er som løse kanoner, plutselig kan de finne på å gjøre hva som helst.
*drar en hånd over ansiktet*
-Mot oss, mot jentene, mot Sina og Ana...
-Det er ikke som om de ikke har rørt dem før.
*ser alvorlig på ham*
-Og hvordan kan vi egentlig vite at de holder løftene sine?
-Om vi i det hele tatt klarer å fullføre denne jævla eliksiren...
-De kommer neppe til å la oss gå.

Rhys:
*smiler kort*
-Nei så klart ikke.
*sukker*
*føler at hun ikke enda føler alvoret*

Therana:
*ser ned på henne med rynket panne*
- Finn ham og si du du mistet det
*Ser seg kjapt rundt*
- I går.. at du ikke fikk sjans til å si det til ham..
*smiler stramt*
- Så ordner det seg..
*sukker tungt*
- Jeg tror det er viktig at vi i kveld.. ikke gjør noe for å gjøre ham sur..
*senker stemmen*
- Han virker å være nær Adrian

Noira:
- Hvor dumme tror de egentlig at vi er?
*Ser fort over på Angela*
*trekker henne med seg litt lengre inn i hagen*
- At vi er blinde og døve og ikke kan sette to og to sammen?
*biter seg i lippa*
- Den mannen var skikkelig på tante Sina!

Ather:
*drar en hånda rasende over ansiktet*
*biter kjeven sammen*
- Vi får ta time for time..
*smiler bittert mot Xas*

Irna:
*ser hun ikke gir ham den responsen han vil ha*
- Og jeg må spørre igjen... hva er min rolle?
*hever øyenbrynet*
- Det virker på meg som at det er svært viktig for deg å ha med meg på laget... men om jeg bare er et gissel med barnet så ser jeg ikke poenget med å konvertere meg?

Sina:
-Og hva hvis han vil teste det, Ana?
*hører selv at hun skjelver i stemmen*
-Slik som forrige gang?
*ser desperat på henne*
-Hva tror du han gjør hvis jeg lyver om noe sånt?

Angela:
*går ikke så langt at hun ikke kan se moren lenger*
*ser fort på Noira*
*nikker stille og svelger*
-Det er bra pappa ikke så det.
-Han hadde blitt kjempesint.
*plukker på bladet på en av buskene*

Abraxas:
*trekker kort på skuldrene*
*føler bitterheten hans*
*vet ikke engang om han får se sine egne barn noen sinne igjen*

Rhys:
*hever brynene lett mot henne*
-Du er en bedre brikke dersom du virkelig vil kjempe for oss.
*rekker henne armen*
*fører henne ut av salen*
*vil ikke at alle skal høre på*

Therana:
- Hva er sjansen..?
*smiler fort mot henne*
- Vi kan ikke forandre på planene nå..
*hvisker*
- Det er bedre at Ravel ikke stoler på oss enn at Delia ikke gjør det.
*smiler stramt mot henne*
- Ravel kan glemme.. menn glemmer.. 

Noira:
*ser sårt på henne*
- Ja... det hadde han..
*Ser seg kort over skulderen*
- Jeg så dem ikke under frokosten..
- Hvor tror du de er..?
*biter seg i lippa*

Irna:
*innser hun stiller ham i dårlig lys*
*tar armen hans og går rolig ut med ham*
- Du får unnskylde meg... jeg stoler av natur ikke på noen..
*smiler stramt*
- Lengre..

Sina:
*nikker sakte og svelger*
*kjenner at den friske luften hjelper på svimmelheten*
-Du har nok rett.
-Du pleier jo det.
*smiler spakt mot henne*

Angela:
-I fangekjelleren.
*ser fort på Noira*
*smiler kort*
-Jeg hørte at mamma og pappa snakket om det
-De trodde at jeg sov.
-Han og onkel Xas skal lage et eller annet for de
*aner egentlig virkelig ikke hvem "de" er*

Rhys:
-Jeg forstår det.
-Med den familien du har, hvor du har vært...
*rister lett på hodet*
-Jeg kan ikke engang se det for meg.

Therana:
- Dessverre..
*smiler stramt ned mot henne*
- Jeg får vel takke "pappa" for det..
*ser nedover etter ungene*
- La oss riste det av oss.. og prøve å være optimistiske rundt ungene..
*smiler fort mot Sina*
*klemmer om armen hennes før hun slipper den fullstendig*

Noira:
*rynker pannen hardt*
- Lage noe..?
- Lage giften da mener du..?
*hører fottrinn bak seg*
*Snur seg kjapt mot moren og Sina*
*smiler stramt*

Irna:
- Hver gang jeg har prøvd å gjøre en forskjell... har det kommer tilbake og ødelagt for meg.
*smiler stramt*
- Hør.. jeg er innafor med alt dere står for.. men jeg er redd for å ta opp kampen..
*sukker tungt*
- Men nå har dere ikke gitt meg noe valg. Adrian hadde dopet meg ned frem til barnet ble født..
*senker blikket*
*kjenner en skjelving igjennom kroppen*
- Vil dere sørge for at barna mine er trygge ?
*ser opp på ham*
- Om de er trygge.. gjør jeg alt

Sina:
-Klart.
*smiler spakt og drar en hånd over håret*
*svelger tungt*
*kan se at jentene hvisker sammen*
*hever brynene lett mot dem*
-Hva er det dere hvisker og tisker om?

Rhys:
-Jeg lover. De er trygge her.
*smiler svakt*
*trykker om hånden hennes*
-Vi har flere skjulesteder også hvis alt skulle gå til helvete.
-Barn skal ikke være innblandet i krig.