Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*må smile av smilet hans*
*håper virkelig for hans skyld at han får sett guttungen*
-En gutt.. så fantstisk.
*kjenner hjertet hans verker ved tanken på sine tre*
*har ikke sett dem på så lenge at ansiktene deres begynner å fade*

Delia:
-Og så?
*hever brynene lett*
-Adrian er min eneste.
-Trenger du å slå Ravels rekord?
*fnyser*

Adrian:
*ser lenge på henne*
*drar en hånd over kjaken*
*har blitt lurt av henne før*

Ather:
- Ja..
*smiler stolt*
*hever haken*
- Endelig.

Rafael:
*ser lenge på henne*
*snur blikket mot vinduet*
- Du har rett..
*flat i stemmen*
- Det betyr ingenting

Irna:
*stirrer like intenst tilbake*
- Jeg ville se dragene...
*ser kort mot dem igjen*
- Se om brødrene mine..og deg..
*smiler stramt mot ham*
- Og jeg har en jobb å gjøre..
*sukker stille*
- Og ingen andre Draconizer i eksil tørr snakke deres sak

Abraxas:
*smiler spakt av den tydelige stoltheten hans*
*ser raskt på klokken på veggen bak ham*
-Hvordan går det med jentene og opplæringen?

Delia:
*kommer bort til ham*
*stryker hendene rundt midjen hans*
-Det er selvfølgelig opp til deg...
*kysser ham forsiktig på kinnet*
-Det er du som skal gjøre det.

Adrian:
*smiler kort og ser tilbake mot dragene*
-Nei...
-Vel.
*sukker*
*biter kjeven sammen*
*vet ikke hvorfor han dytter henne unna*
*kjenner det er godt å se henne igjen*

Ather:
- De gjør det godt.
*smiler varmt og stolt*
- Vel.. Angela hun klarer knapt å holde seg utenfor trøbbel..
*smiler lurt*
- Det kan vi vel bare gi opp?
*blir mer alvorlig*
- Mesteren har god tålmodighet

Rafael:
- La oss snakke om noe annet..
*ser ned på henne*
*smiler spakt*
*legger sakte armen om henne*
- Det holder nå..
*advarende i blikket*

Irna:
*kjenner det er godt å se ham igjen også*
*smiler spakt*
- Får jeg bli litt til?
*kjenner tårene pipler frem,snur blikket fort bort*
*vet hvordan han hater det*
- Så skal jeg gå... om du ønsker det

Abraxas:
*humrer lett*
-Det kan jeg tenke meg
-Hun må være en håndfull for læremesteren.
*rister oppgitt på hodet*

Delia:
*nikker og smiler svakt*
-Selvsagt.
*klemmer seg tettere inntil ham*
*bøyer seg opp og kysser ham lett*
-La oss bare være oss nå.
*løfter armene opp rundt nakken hans*

Adrian:
*strekker nok en gang hånden ut mot dragene*
*kjenner varmen fra dem er beroligende*
-Bli så lenge du vil.

Ather:
- Arvet dramaet fra moren.
*flirer fort mot ham*
*sukker stille*
*kjenner tanken på barna både brenner og kjøler ham*
*kjenner det bittersøte smaken*

Rafael:
*legger armene om henne*
*kysser pannen hennes*
- Mm..
*lar henne kysse ham*

Irna:
*smiler spakt*
*holder blikket sitt på dragen*
*begynner igjen, i en lettere belærende tone, å fortelle om dragene og artene*
*fascineres av de små forskjellene, artene, lynnene*
*smiler varmere og varmere mot Adrian*
*flirer forsiktig*
- Er du varm i øra nå?

Abraxas:
-Absolutt..!
*flirer med ham*
-Jeg tror mor og far slet like mye med henne for å være ærlig.
*smiler spakt*

Delia:
*merker at han er noe fraværende*
*sukker*
-La meg pleie deg.
*stryker hendene over kinnene hans*
-Gå og sett deg.. hva vil du ha å drikke?

Adrian:
-Absolutt.
*smiler svakt*
*klarer ikke å ta øynene fra de store vesnene*
-De er så jævlig fascinerende..
-Jeg bare..
*rister lett på hodet*
-Kan ikke tro at jeg ikke har vært her nede mer.

Ather:
*ser sårt på ham*
- Vet du noe om Cario?
*rynker pannen bekymret*

Rafael:
*smiler stramt*
*snur seg mot stolen*
- Det du vil ha..
*synker slitent ned igjen*
*utslitt etter å ha covret for Adrian*

Irna:
- Om du skal ha de så bør du passe på..
*skuler lett mot ham*
*smiler fort*
- Hvis ikke tar jeg dem med til Paris..
- Skaffe en skredder som kan lage en kjempe pysjamas..
*blir varmere i uttrykket etter som hun drar spøken lengre*

Abraxas:
*rister bare på hodet*
*har egentlig ikke ville tenke så mye på det*
*vet det er en mulighet for at faren er død*
-Nei. Ingenting.
-Det er så forbanna ondskapsfullt...
*presser leppene sammen*
-Ikke noe om ungene, ikke noe om mor og far.
-Ingenting.
-Det er nesten som de har sluttet å eksistere.

Delia:
*kommer tilbake med to store vinglass*
*rekker ham det ene og senker seg selv ned i sofaen ved ham*
-Det virker som at Adrian er tilbake nå da.
*trekker bena opp*
-Litt mindre arbeid for deg.
*smiler prøvende*

Adrian:
-Ja, du kan jo prøve deg.
*humrer lett tilbake til henne*
*rister på hodet*
-Tro meg, ingen får røre dem
-Jeg er overrasket over at engang Ravel slapp inn med deg.

Ather:
*kjenner sinnet raser i ham*
- Har du prøvd å sende en beskjed nå i senere tid?
*ser kort på ham*
- En gang må da de oppheve det!

Rafael:
- Jeg vet nå ikke det..
*fraværende og irritert*
*sukker stille*
*prøver å ta seg sammen*
- Ravel får mindre å gjøre.. men jeg fortsetter som før til han vilrleøig er på hektene

Irna:
- Jeg er god på å sjarmere..
*smiler fort mot ham*
*senker blikket*
- Hvordan går det med ungene dine?

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Jeg prøver så ofte jeg kan.
*smiler stramt*
-Men.. det..
*rister på hodet og himler med øynene*
-Det er ikke det mest gavmilde folket vi er fanget hos.

Delia:
*stryker hånden over skulderen hans*
*klemmer lett om den*
-Du vet at jeg er her for å hjelpe, sant?
*smiler spakt til ham*

Adrian:
-Fint, de begynner å bli så dyktige.
*smiler varmt av tanken*
-De er så gode.
*rister lett på hodet*
-Jeg skjønner ikke hvor de har det fra.

Ather:
*nikker rolig*
- Jeg får det heller ikke..
*synker ned på senga*
*drar hendene over hodet*
- Eleksiren.. den begynner å ligne noe..

Rafael:
*ser fort på henne*
*nikker kort*
*legger hånda si over hennes*
*klemmer fort om den*
- Jeg vet det

Irna:
*smiler spakt, drømmende mot ham*
- Så fantastisk for deg..
*snur blikket mot dragene igjen*
*biter seg forsiktig i lippa*
" Jeg hadde vært høygravid nå.."

Abraxas:
-Det er da iallefall noe.
*smiler spakt*
-Kanskje de holder løftet sitt.
*hever brynene mot ham*
*men tviler på det*
*hører det banker på*
*ser fort på Ather og flirer*
-Vel..unnskylder du meg?

Delia:
*smiler varmt til ham*
-Fint...
-Så lenge du vet det, betyr ingenting annet noe.
*løfter hodet og kysser kinnet hans*

Adrian:
*vet de begge unngår det temaet*
*ser på henne når hun ikke gjør det, og omvendt*
-Og dine?
-De har det fint?

Ather:
*ser kort mot døra*
*hever øyenbrynet*
*nikker kort*
*reiser seg og åpner døra for Ivory*
*smiler stramt*

Rafael:
*lukker øynene i det hun kysser kinnet hans*
*smiler mykt*
- Jeg elsker deg og..
*tar hånda hennes*

Irna:
- Ja.
*smiler stolt mot ham*
*kremter stille*
- De er litt forvirret.. jeg og Phil skal separeres.
*orker ikke se det dømmende blikket*

Abraxas:
-Ather..
*sukker*
*mente virkelig ikke at han skulle åpne døra*
*smiler fort til Ivory over skulderen hans*
-Ather, du kan godt stikke

Delia:
*lener haken mot skulderen hans etterpå*
-Det er godt å høre
*smiler varmt av synet av hendene deres sammen*
*ser det skinner i gullringene rundt fingrene deres*

Adrian:
*rynker pannen hardt*
-Hva?
*snur blikket mot henne*
-Hvorfor det? Hva har skjedd?

Ather:
*studerer henne opp og ned*
*snur seg mot Xas*
*smiler lurt*
- Hei da.
*lager knegge lyder*
*går for å la dem være i fred*

Ivory:
*legger hånda over munne og ler når Ather går*
*lukker døra forsiktig etter seg*
- Hei hesten

Rafael:
*smiler varmt mot henne*
- Kjære..
*kysser hånda hennes*
- Kona mi
*hvisker mot henne*
*smiler spakt mot henne*

Irna:
*ser kort på ham*
*trekker på skuldrene*
- Phil.. er ikke enig i karriere valget mitt..
*sukker tungt*
- Og en av hans elskerinner er blitt litt mer enn det.. jeg bil ikke stå i veien...
*stryker dragen over skjellene*
*ser kort på ham*
- Ikke få noen syke ideer nå.
*smiler lurt*

Abraxas:
-Ikke kall meg det igjen.
*sender henne først et strengt blikk*
*humrer tilbake til henne*
-Klarte du å snike deg bort?

Delia:
-Mhm..
*ser på ham med et lurt smil*
-Er ikke det sprøtt?
*hadde virkelig ikke troen noen ganger*

Adrian:
*nikker sakte*
-Jeg skjønner...
*flirer av smilet hun sender ham*
-Det kunne meg ikke falt meg inn!
-Tro meg...
*rister lett på hodet*
*smiler svakt*
-Jeg beklager å høre det
-Det gjør meg vondt.

Ivory:
*flirer lurt mot ham*
- Jada hingsten
*ler lett*
- Jeg er stille som en mus
*blunker*
*rødmer og gjemmer ansiktet i hendene*

Rafael:
*humrer lett*
- Tenk det..
*trekker henne tettere inntil seg*
*kysser henne mykt*
*vil tilbringe kvelden med henne i armene*

Irna:
*smiler fort mot ham*
- Det går fint.
- Det går helt fint...
*ser over på dragene*
- Det har vært lidenskapelig men lite kjærlighet

Abraxas:
*ser varmt på henne*
*er snart borte og legger hendene om hennes*
*trekker dem rolig bort*
-Ikke i kveld håper jeg.
*møter blikket hennes med et lurt smil*

Adrian:
-Jeg forstår.
*nikker stille*
-Det er vel ikke helt sånn det skal være.
*legger armene i kors over brystet*
-Men han er igjen i Paris med barna nå da?

Ivory:
*smiler lurt opp mot ham*
- Ikke ?
*biter seg i lippa*
*hever øyenbrynet flørtende*

Irna:
- Ja.
*smiler fort mot ham*
*hever øyenbrynet*
- Hva er det?
*hermer etter ham og legger armene i kors*

Abraxas:
-Absolutt ikke.
*legger hendene om henne*
*elsker hvordan hun tør å slippe hemningene sine løs med ham*
*stryker hånden over håret hennes*
-Kan jeg gi deg noe å drikke?

Adrian:
*ser på henne og hever brynene lett*
*løsner armene og smiler fort*
-Hva det er?
*hever brynene*
-Jeg er bare litt satt ut over å se deg.
-Jeg hadde ikke forventet det.

Ivory:
*smiler lurt opp mot ham*
- Jatakk
*klemmer seg tett inntil ham*
*kaster på håret*
- Tusen takk

Irna:
*smiler svakt mot ham*
- Nå har vi nå snakket en liten evighet.. Har du ikke kommet over drt ennå?
*flirer mot ham*
- Det er kjekt å se deg igjen Adrian...
- Jeg har ikke savnet fyrsten.. men Adrian dragenerden har jeg savnet

Abraxas:
*ser varmt på henne og nikker*
-Noe spesielt jeg kan friste med?
*slipper henne og fører henne innover*

Adrian:
-Jeg kommer ike over det med en gang nei
*flirer lavt til henne*
-Beklager.
-Denne dagen har vært så sykt heavy.
-Men det var godt å se deg
*ser oppriktig på henne*
*kjenner at det begynner å bli kaldere i luften*
-Vi burde vel kanskje trekke innover.

Ivory:
*går rolig etter ham*
*tar hånda hans*
*klemmer om den*
*smiler lurt*
- Har du noe.. ulovlig?
*flirer*

Irna:
*ser lenge på ham*
*smiler svakt*
- Du har nok rett..
*kommer rolig mot ham*

Abraxas:
-Noe ulovlig?
*snur seg*
*hever brynene til henne*
-Er du i det rebelske hjørnet i dag?
*humrer*
-Du er så uskyldig og ren.. hva har jeg gjort med deg?

Adrian:
*smiler lett*
*tar følge med henne inn*
-Har du pratet mye med Ravel og Rafael?
-Jeg er redd jeg har gått glipp av mye de siste månedene..
-Men de har vel fylt deg inn, går jeg ut i fra.