Harry Potter - New and Improved

Ivory:
*kommer fort til i det Ravel forsvinner ut*
*ser Athers forvirrede og fortvilte blikk*
- Sina...
*kommer bort til henne og legger armene om hebne*
- Uff og huff..
*klemmer henne inntil seg*
*smiler beroligende mot Ather*
*nikker mot en liten sittegruppe litt bortenfor*
- Så..
*ser han tar hintet og trekker seg litt bort*

Therana:
*vil ikke snakke om det, aller minst nedbør ham*
*kjenner tunga krøller seg og at hun ikke klarer å hverken bekrefte eller avkrefte noe*
*møter ikke blikket hans*
- Vet alle det..?
*hvisker forpint*
*holder hånda slapt i hans*

Sina:
*kjenner gråten slippes løs*
*vet ikke om det er mest av fysisk eller psykisk smerte*
-Jeg orker ikke dette mer..!
*hvisker forpint mot Ivorys skulder*
*lar henne bare klemme om henne*
-Jeg orker ikke mer!
*bøyer hodet slik at pannen ligger mot skulderen hennes*
*kjenner hulkene river i halsen hennes*

Abraxas:
*kan se hvordan hun skammer seg*
*prøver hardt å forholde seg rolig*
*vil ikke at hun skal trekke seg bort fra ham*
-De tror det er et rykte.
*løfter hånden og stryker den over armen hennes*
-Kan vi ikke sette oss?

Ivory:
*klemmer godt om henne*
*lar henne bare gråte fra seg*
- Du er sterk.
*vugger henne forsiktig fra side til side*
*stryker hendene rolig på kroppen hennes*
*prøver å heale henne samtidig som hun trøster henne*
- Du er bare litt sliten..

Therana:
*trekker seg rolig mot sofanen*
*holder hånda foran munnen og kveler et hulk*
- Hva har jeg gjort Xas?
*snur blikket mot ham*
- Noen sekunder til... han hadde vært død

Sina:
*føler at hun har tapt*
*kunne se Athers fortvilte blikk*
*skjønner ikke hvordan han klarer dette så bra, og hun er et nervevrak*
*kan føle kroppen sin skjelve i Ivorys armer*
-Jeg er ikke sterk.
*hvisker gjennom gråten*
-Jeg er så svak og sliten..

Abraxas:
*følger henne med blikket*
-Du ville gjort oss alle en tjeneste.
*smiler spakt, men ser hun ikke er klar for en spøk*
-Jeg beklager.
*sukker og blir alvorlig igjen*
*kommer rolig etter henne til sofaen*
-Jeg snakket med Rafael på vei opp
-Det virker ikke som at de har tenkt å gjøre noe spesielt
-De sa du skulle få det bedre. De har åpenbart innsett hva de har gjort mot deg hele denne tiden
-Selv om det er litt sent..
*kjølig*

Ivory:
- Du har nettopp hatt en fødsel!
*smiler varmt ned mot henne*
- Du har masse hormoner og følelser som ruller rundt i deg
- Du har lov å være sliten...
*klemmer om henne*
- Veldig lov å være sliten

Therana:
*har ingen tro på det han sier*
- Adrian..
*blir mørk i øynene*
- Sa han ikke skulle drepe meg... men det er ikke ut av nåde
*hvisker*
- Han vil gi meg en eleksir og..
*kjenner frykten brer seg i stemmen*
- Gjøre meg til en lydig slave.

Sina:
*prøver å ta til seg hva hun sier*
*men kjenner det er vanskelig*
*følte seg ikke noe særlig bedre før hun fødte heller*
-Jeg er så lei av å bli kastet rundt til der de trenger meg
-De ville ha meg hos Ravel, men nå skal de sende meg bort...
*kjenner tårene er tilbake igjen*
-Og døtrene mine må være her

Abraxas:
*stirrer på henne*
*håper virkelig hun har hørt feil*
*kan se hvor redd hun er*
*ser trist på henne*
*får nok en gang armen om henne*
-Hvordan havnet du midt oppe i dette?
-Hva skjedde?

Ivory:
- Bort?
*rynker pannen svakt*
*ser forsiktig ned på henne*
- Hvor bort?
*klemmer om henne*
- Til byen?

Therana:
*ser ned på hendene sine*
*nyter å kjenne lukten og stemmen hans*
*spriker med hendene mot låret*
- Rafael sier de ikke skal det..
*hvisker videre*
- Han sier det er å kaste bort potensialet mitt...
*klemmer neglene hardt i låret*
- Det spørs om jeg får så sterke barn om de ødelegger sinnet mitt..
*holder blikket stivt foran seg*
- Det bare ble sånn Xas.

Sina:
*lukker øynene tungt*
-Til et av Ravels mange hus.
-Og jentene må bli..
*kjenner det gjør vondt å bare tenke på det*
-Hvem vet hva som kommer til å hende dem?
-Ravel lovte de skulle beskyttes, men så mange ting har allerede endret seg

Abraxas:
*legger ansiktet i håret hennes*
*trekker inn duften av henne*
*gjør vondt å høre henne prate slik*
*kysser håret hennes lett*
-Dette stedet fucker med oss.

Ivory:
- Sina..
*trekker henne forsiktig fra seg*
*smiler varmt*
- Ravel er en...
*rødmer*
- Han er veldig snill... han passer alltid på jentene sine
*klemmer om henne*
- Du må tro på ham

Therana:
*kjenner kjærtegnene gir et bitter ettersmak*
*løfter blikket mot ham*
- Slik du fucker Ivory?
*ser tomt på ham*

Sina:
"Jentene sine"
*trekker armene bort fra henne*
-Jeg prøver. Jeg håper han vil gjøre det rette.
-Han bare...
*rister på hodet og presser leppene sammen*
-Jeg klarer ikke å stole på ham.

Abraxas:
*løfter hodet og lener seg tilbake i sofaen*
*ser rolig tilbake på henne*
-Så du har hørt om det.
*vet ikke riktig hva han skal si*
-Jeg beklager at du ikke kunne høre det fra meg først.

Ivory:
*smiler varmt mot henne*
- Du får vente og se..
*stryker henne over ryggen*
- Så ser du at det ordner seg.. at han er til å stole på

Therana:
*smiler kaldt*
- Nei...
*senker blikket igjen*
*biter kjeven rasende sammen*
- Ikke døm meg. Jeg ser hva du tenker

Sina:
*nikker stille og smiler raskt*
-Hvis du sier det så.
*stoler mer på Ivory*
*og har ikke kjent henne engang halvparten så lenge som Ravel*
-Jeg beklager dette her..
*tørker kinnene sine*

Abraxas:
-Jeg gjør ikke det!
*ser irritert ned på henne*
*sukker tungt og senker stemmen*
-Jeg gjør ikke det.
-Jeg ser at du har det vanskelig
-Tror du jeg kom hit for å gjøre det verre for deg?
*får fortsatt ikke møtt blikket hennes*
*biter kjeven sammen*
-Jeg har savnet deg for faen

Ather:
*ser fortvilt bort mot Sina*
*klemmer om sønnen og prøver å trøste ham men merker han ikke klarer å roe seg i favnet hans lengre*
*reiser seg og kommer bort mot dem*
- Elskling..

Ivory:
*smiler varmt mot Sina*
*blunker fort mot henne*
*blir stående når Ather kommer*

Therana:
- Åja..
*stirrer blankt fremfor seg*
*kjenner savnet etter ham gjør henne ør*
*klarer ikke forholde seg til følelsene*
*presser bort alle følelsene*
- Jeg har savnet deg og..
*flat og følelsesløs i stemmen*

Sina:
*hører Carios klynk og små skrik*
*strekker ut armene for å ta ham*
*kjenner seg fortsatt for skamfull til å se på Ather*
*bretter ned for å legge sønnen til brystet*

Abraxas:
*er ikke akkurat den tilståelsen han har ventet på i et halvt år*
*ser ned på henne og nikker sakte*
*vet han ikke burde presse henne*
*men kjenner det gjør ham så fryktelig frustrert at hun er så utilgjengelig*
-Flott. Så fint..
*smiler fort*

Ather:
*prøver å finne blikket hennes*
*vet ikke hva han skal si*
*drar hånda igjennom håret*
- Men da sees vi hver dag..
*ser forskende på henne*

Therana:
*kjenner det prikker i henne*
*reiser seg*
*går frustert over til vinduet i tårnet*
*står med ryggen mot ham*
*senker blikket*
- Jeg...
*klarer ikke se på ham*
- Jeg klarer ikke... vi må alle ta hver vår kamp..
*svelger sårt*
- Ivory er din trøst... Adrian var... var min

Sina:
*kjenner igjen at det verker i henne av å se ham slik*
-Jeg vet det.
-Unnskyld. Det...
*smiler kort*
-Det er åpenbart ikke det jeg er opprørt over, Ather.
*ser ned på sønnen som drikker ivrig*

Abraxas:
-Ja, jeg bare..
*lener seg frem med albuene på lårene*
*stirrer på henne*
*trodde virkelig ikke at det var noe hun gjorde frivillig*
*klarer ikke å bite i seg alle de harske ordene*
-Hvordan kunne du ha sex med ham etter alt han har gjort mot deg?

Ather:
*ser forskende på henne*
- Hva hadde du forventet?
*mild i stemmen*
*setter seg ned på huk foran sengen*

Therana:
*hører klagen i stemmen hans*
*kjenner tårene presser på*
*lar dem komme, står med ryggen til*
- Kanskje han ikke hatet meg fult så mye etterpå..
*klarer så vidt å si det uten å bryte sammen*
- Rafael hadde sperret meg inne i fangehullet om jeg ikke ble gravid!!!
*ser halvt anklagende på ham over skulderen*
*snur blikket mot vinduet igjen*
*hører Adrians pirrende ord i tankene sine*
*klarer ikke selv tro det var grunnen*

Sina:
*forstår ikke hvordan han klarer å være rolig*
*hadde forventet at han skulle klikket for lenge siden*
-Jeg må ha dem hos meg.
*løfter blikket til ham*
-Skjønner du ikke det?
-Er ikke du også redd for dem, Ather?

Abraxas:
*rister irritert på hodet*
-Det der er løgn.
*reiser seg fra sofaen*
*hører irritasjonen lyser gjennom stemmen hans*
*men kjenner frustrasjonen er verst*
*har ikke kunnet hjelpet eller reddet henne*
-Den Therana jeg kjenner ville aldri gått frivillig med på å knulle mannen som bortførte barna hennes, som torturerte henne, som har truet familien hennes
-Uansett hva!

Ather:
- Selvfølgelig er jeg det Sina..
*ser sårt på henne*
- Men jeg ser dem hver dag.. og tom går sef ril..
- Du får se mye mer til dem nå slik det blir enn slik det har vært
*strekker ut hånda mot henne*
- Kanskje de kan være hos oss i helgene? Eller bo hos oss men samtidig ha en huslærer?
- Flere av mesterne har familier.. de har fortalt om en tilværelse som.. er levbar

Therana:
*forventet dette av ham*
*men hadde ikke forventet sin egen reaksjon*
*står ennå med ryggen mot ham*
- Da kjenner du meg ikke.
*kald*
- Hva er forskjell på det jeg gjør og Sina?

Sina:
*kjenner frustrasjonen river i henne*
*forstår hvor han kommer fra, men vil ikke akseptere det likevel*
-Jeg vil ikke bare overleve, Ather.
*kjenner han legger hånden i fanget hennes*
*svelger og tar den etterhvert*
*lener hodet bak mot veggen og lukker øynene*

Abraxas:
-Det er ikke Adrian!
*slår armene ut i luften*
*husker brått hva Rafael sa om at han ikke burde gjøre henne noe mer opprørt*
*senker armene og puster tungt ut*
-Men gjort er engang gjort.
-La oss bare...
-Kan du ikke komme tilbake og sette deg?

Ather:
*sukker oppgitt*
- Nei.
*klemmer om hånda hennes*
- Bare ikke gi opp nå..
*ser sårt på henne*
- Det takler jeg ikke.

Therana:
*lukker øynene sårt sammen*
*står ennå med ryggen mot ham*
- Bare stikk...
*følelsesløs og monoton i stemmen*

Sina:
-Jeg prøver, ok?
-Jeg prøver med alt jeg har, Ather.
*åpner øynene og ser slitent på ham*
*klemmer endelig tilbake om hånden hans*

Abraxas:
-Ana, vær så snill
-Jeg vet ikke når jeg får sett deg igjen, kan vi ikke bare..
*ser sårt på ryggen hennes*
-Kan vi ikke bare være sammen en stund?

Ather:
*ser sårt på henne*
*sier ikke mer men klemmer om hånda hennes*
*sukker oppgitt*
- La oss ikke krangle..
*kysser hånda hennes*
*ser ned på sønnen*
- Hvordan føler du deg?

Therana:
*snur seg sakte mot ham*
*lener seg inntil vinduet*
- Og gjøre hva..?
*trekker på skuldrene*
- Hva Xas?

Sina:
-Kaller du dette krangling?
*smiler spakt til ham*
-Dette er ingenting for oss å være.
*stryker hånden over kinnet hans etter at han kysser den*
*trekker på skuldrene*
-Sliten.. trett.
-Hva med deg?
-Jeg føler jeg har helt glemt å spørre, jeg har vært så inni min egen boble.
*legger hodet på skakke*

Abraxas:
-Trenger vi å gjøre noe?
*ser tilbake på henne*
-Kan du ikke bare...
*sukker*
-Du sier at du har savnet meg.
-Men du vil ikke være nær meg.
-Den eneste måten jeg kan gi mening til det på er å fortelle meg selv at det er en av dine forsvarsmekanismer
-Men det er likevel faen så vondt å være så nær, men samtidig ikke

Ather:
*smiler spakt opp til henne*
- Jeg har vært for sliten til å bry meg.. men takk for at du spør..
*flirer svakt*
- Ting går ganske greit.. om vi så ikke klarer å knekke ut den motgiften med det samme, så er det visst brukt for meg..
*blir mer alvorlig*
- Jeg er i ferd med å stige i gradene igjen... du vet, jeg har litt mer jeg skal si om ting og tang og..
*trekker på skuldrene*
- Kanskje derfor Ravel backer unna?

Therana:
*ser hardt på ham*
- Jeg klarer ikke være nær noen akkurat nå.. ok?
*klemmer armene om seg selv*
*snur blikket kaldt bort*
- Det er vanskelig for meg og..!
*kjenner gråten sprikker igjennom*