Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Kanskje.
*stryker tommelen over håndbaken hans*
-Jeg håper det.
*smiler spakt*
-Kanskje han er redd for deg?
*hever et bryn mot ham*

Abraxas:
*klarer virkelig ikke den ene oppgaven han fikk om å roe henne*
*svelger hardt når hun begynner å gråte*
-Da står jeg bare her borte, ok?
-Fortell meg hva jeg kan gjøre for deg.
-Hva som helst...

Ather:
*klarer ikke tolke om hun er ironisk eller ikke*
*fnyser lett mot henne*
*trekker hånda si til seg*
*fester blikket på sønnen*

Therana:
- Det er ingenting noen kan gjøre..!
*Ser slitent på ham*
*synker stille inntil veggen*
*klemmer bena inntil seg*
*ser utmattet på ham*
- Iallefall ikke du...

Sina:
*strekker hånden sin raskt etter ham igjen*
*griper hardt om den*
*leter etter blikket hans og smiler spakt*
-Du vet jeg elsker deg?

Abraxas:
*lener seg mot armlenet på sofaen*
*setter seg rolig ned mot den*
*nikker sakte*
*legger armene i kryss over brystet*
*vet ikke om han tør å gå nærmere, vil ikke gjøre henne mer opprørt*
*er stille en stund*
-Du vet Sina har født?

Ather:
*mildner kjapt i blikket*
- Og jeg deg..
*klemmer om hånda hennes*
- Faen vil du krangle du eller?
*bryter ut i et lite glis*
*ser varmt opp mot henne*

Therana:
*sitter i sin egen lukkede følelsesmessige verden*
*kjenner glede skytes ut i brystet når han forteller*
- Virkelig...?
*smiler spakt*
- Gikk det bra..? Går det bra med henne?

Sina:
*flirer tilbake mot ham*
-Ja, du liksom..
-Som om vi trenger mer drama
*himler med øynene*
*hører sønnen har sovnet igjen i armene hennes*
*smiler varmt når hun ser ned på ham*

Abraxas:
-Ja, hun har det bra.
*smiler når han ser hun smiler*
-En liten gutt.. velskapt, søt.. eller, vel, så søt som et barn som ligner på Ather kan bli
*humrer*

Ather:
*smiler varmt opp mot henne*
- Dette går seg til..
- Så lenge vi er tro mot hverandre..
*klemmer hardt om hånda hennes*
- Aldri forlat meg Sina.
*kysser hånda hennes igjen*
- Da slutter jeg å eksistere.

Therana:
- Gjør han..?
*smiler varmere*
*flirer svakt*
*senker blikket i gulvet igjen*
*kjenner en bittersøt glede*
- Så fint..

Sina:
*ser med et overrasket blikk på ham*
-Forlate deg?
*smiler svakt men ser oppgitt på ham*
-Det kunne jeg aldri..
*lar tommelen gli over haken hans*
-Aldri.

Abraxas:
-De spurte etter deg, begge to.
-De savner deg veldig.
*smiler fort*
*løsner armene fra krysset over brystet*
-Spesielt Sina.

Ather:
*Ser sårt på henne*
*bøyer seg nærmere og kysser henne mykt*
- Jeg skal ta vare på deg vet du..
*ser bestemt på henne*
- Jeg er Ather, sønn av Ter...
- For en gang skyld kan jeg takke min far for at han var den han var.

Therana:
*kjenner det skjærer i henne*
*sukker sårt*
- Jeg savner dem og..
*holder blikket i gulvet*
*stryker hendene over bena sine*

Irna:
*ser Rafael går inn til Adrian senere*
*pakker kappen sin bedre om seg selv*
*hadde håpet å få se Adrian en siste gang før hun drar*
*skjønner brødrne har prøvd å unngå det scenarioet*
*kan se Delia like fremme*
*går rolig mot henne*
- God kveld Mor..
*neier dypt for henne*

Sina:
*nyter hvert kyss hun får*
*smiler varmt*
-Jeg vet det.
*trekker i hånden hans for å dra ham nærmere*
*kysser ham på nytt*
-Det er den minste gaven han kunne gitt deg.

Abraxas:
*trommer med fingrene på låret*
*klarer ikke å sitte der lenger*
*går rolig bort og siger ned inntil veggen ved henne*
*men lar det være rom mellom dem*

Delia:
*smiler svakt til henne*
-God kveld, Irna.
*rynker pannen lett over bekledningen*
-Er du på vei ut?

Ather:
*Smiler lurt mot henne*
*lener seg frem og kysser henne*
*holder kysset lenge og legger hånda bak i håret hennes*
*føler seg så nær og hel*
*slipper henne motvillig for å puste*
- Jeg elsker deg..
*hvisker*

Therana:
*Ser opp på ham etter en stund*
*smiler sårt og stramt*
- Vet du hvor Noira er..?
*kjenner samvittigheten og angreren gnager i henne*
*rødmer av skam*

Irna:
*ser ukomfortabelt på henne*
*senker blikket før hun spør henne spørsmålet*
- Ja..
*finner blikket hennes igjen*
- Og.. vel... Hva skal jeg gjøre..?
- Dra eller bli?
*kan ikke dra uten å overveie å bli*
*vet Delia er den som er i best posisjon til å svare*

Sina:
*vil ikke at han skal slippe*
-Jeg elsker deg.
*smiler svakt*
*lukker øynene og lener pannen sin mot hans*

Abraxas:
*rister på hodet*
-De sa hun var med Angela og Alva.
-Så..
-Hun er ikke alene.
*ser på henne med et lite smil*
-Sina spurte etter henne også.

Delia:
*sukker lavt og drar hendene over kjoleskjørtet*
*ser ukomfortabelt bort*
-Vel...
*drar på det før hun ser tilbake på Irna*
-Jeg tror du gjør rett i å dra.
*så hvordan sønnen så mot henne*
*vet ikke om dette riket trenger mer drama*
-Adrian er sikkert ikke enig med meg, men..
-Jeg tror det er det beste for dere begge.

Ather:
*holder om henne og klemmer pannen sin mot hennes*
*vil ikke slippe*

Therana:
*smiler svakt og varmt mot ham*
- Da er de sammen.. stakkars læremestere..
*flirer svakt*
*drar hendene opp i håret*
*lar blikket hvile på Xas en stund*

Irna:
*Ser takknemlig mot henne*
*smiler svakt mot henne*
- Tusen takk..
*kjenner seg sikker i avgjørelsen sin*
- Jeg får komme meg avgårde..

Abraxas:
-Ja..
*humrer av tanken*
-De får sitt å slite med, med dem tre.
*kan kjenne at hun ser på ham*
*lar henne bare gjøre det*

Delia:
*nikker og smiler svakt tilbake*
*føler hun burde si noe i sønnens forsvar*
-Du vet..
-Han har ikke alltid vært slik.
*ser stille på henne*
-Jeg vet ærlig talt ikke hva som har gått av ham.
-Jeg tror du ville likt ham bedre, hadde du møtt ham tidligere.

Therana:
*ser sårt på ham*
- Hater du meg nå..?
*hvisker sårt*
*klemmer bedre om bena*
- Jeg kjenner jeg hater deg for å være med Ivory...du er min

Irna:
*ser forsiktig og sårt på Delia*
- Livet skjer...
*sukker stille*
- Det kommer og tar vår uskyldighet på ulike tidspunkt..
- Han er en god fyrste utad..

Abraxas:
*snur blikket mot henne*
*rynker pannen lett*
-Jeg kunne aldri ha hatet deg.
-Selv om jeg gjerne vil etter hva du har fortalt.
*smiler stramt*
-Du må gjerne hate meg. Jeg forstår det..
-Men jeg klarer ikke å gå rundt og bare vente, Ana.
*klemmer om hendene sine*
-Jeg prøvde det. Det ødela meg nesten.
-Lik deg, så trenger jeg å tenke på noe annet.

Delia:
*smiler svakt tilbake til henne*
-Det er snilt av deg å si.
-Og...
*ser fort på henne*
-Jeg vil bare takke deg for at du fortalte historien din til meg.
-Enhver bit av informasjon som noen kan gi meg om Rafael, er gull verdt for meg.

Therana:
- Det skjedde ikke for moro skyld..!
*ser sårt på ham*
- Jeg ble ikke gravid med Rafael for gudene vet hva sin skyld... og jeg oppsøkte Adrian for å trygle om å sende meg bort... til Ravel, bare til noen...
*biter kjeven sammen*
- Og Rafael dukket opp.. og han hadde en jævlig plan og tro meg, du hadde stupt til sengs med djevelen for å unngå det!
*ser hardt på ham*

Irna:
*smiler varmere*
- Vel.. de er ganske vanskelige å komme innpå brødrenes mine...
*sukker stille*
- Han hadde nok fortalt deg det uansett på et tidspunkt... og spør ham.. han deler under press
*smiler svakt, lurt*
*neier igjen for henne*

Abraxas:
-Greit!
*hever hendene*
-Jeg skjønner at du har hatt det jævlig, ok?
-Tro meg, jeg ville gjort hva som helst for at du slapp det
-Og jeg jobber så hardt jeg kan for å få oss ut herfra.
*føler et ekstremt ansvar for at det ikke har skjedd enda*
*kjenner den dårlige samvittigheten gnager i ham hver dag*
-Unnskyld for at det ikke har skjedd enda..
*svelger tungt og ser ned på hendene sine*

Delia:
*smiler svakt tilbake*
-Du har tatt farvel med Rafael, ikke sant?
-Han hadde likt det dårlig hadde du dratt uten å si hade.
*smiler varmt og legger armene om seg*

Therana:
- Xas!!
*ser hardt på ham*
*strekker ut den ene hånda mot ham og legger den på hendene hans*
- Dette er livet nå.
*innsett for lenge siden at de ikke kommer fra*
- Du får det bedre når du godtar det

Irna:
- Vel..
*ser mot Adrian kontor*
- Jeg får vente på ham..
*smiler fort mot henne*
*sukker stille*
- Hva.. hva var dette med Therana?
*ser alvorlig på henne*
- Kan hun ikke få barn eller er det Rafael?

Abraxas:
*nekter å innse det*
*tror han vil gå til grunne hvis han må akseptere det*
-Jeg kan ikke leve med å aldri skulle se barna mine igjen, Therana.
-Det..
*rister på hodet*
-Du ville ikke klart det heller, var du meg.

Delia:
-Det vet vi ikke.
*smiler stramt*
*ser fort mot sønnens kontor*
*sukker*
-Men det spørs om vi noen gang får vite det.
-Vi håper å få Therana giftet med noen andre.

Therana:
- Hva skal du gjøre da?
*veldig bekymret for ham*
*holder hånda si på kneet hans*
*lettet for å snu oppmerksomheten bort fra seg*

Irna:
*nikker rolig*
*rister oppgitt på hodet*
- Ja.. klart..
*sier ikke mer om den saken*
*kjenner det river i henne*

Abraxas:
-Lage den jævla moteliksiren.
*biter kjeven sammen*
-Med mindre du har noen raskere, mer effektive tips.
*prøver å trekke på et smil, men kjenner det blir stramt*
-Jeg vet at mor og far ser etter trillingene, og de har det bra..
*rister på hodet*
-Hvordan kunne jeg være så egoistisk at jeg lot et barn jeg ikke engang kjenner gå foran dem?

Delia:
*ser at døren til kontoret åpner seg*
-Gå og ta farvel du.
*smiler svakt*
*går inn for å se til Adrian så lenge*

Therana:
- Vi forlot ingenting..
*ser sårt på ham*
- Vi er jo ikke her frivillig...
*sukker tungt*
- Det var ikke ditt valg.

Rafael:
*kommer ut og blitt enig om å gifte Therana til Ravel?*
*smiler fort mot Delia på veien ut*
*går rolig mot søsteren og legger armene om henne*
- Irna..
*klemmer henne inntil seg*

Abraxas:
*burde ha gitt opp Alexander for lenge siden*
-Nei.
-Kanskje ikke.
*vil spørre henne om hun har sett mer til Theodin*
*men er redd for reaksjonen hennes*
-Vel, her er vi uansett.
*ser mot veggen på andre siden av rommet*

Delia:
*kjenner hjertet synker når hun hører det*
*unner ingen å havne i Ravels klør*
*men sier ingenting om det*
*er egentlig også ganske lettet for å få Therana bort fra Rafael*

Therana:
- Ja..
- Men det betyr ikke at vi behøver å spille deres spill
*smiler stramt*
- Men det er en mager trøst..
*blir stille*
- Jeg kan ikke klandre deg.. jeg har begge barna mine her.

Rafael:
*tar et varmt farvel med søsteren*
*går etterpå for å informere broren*

Abraxas:
*vender blikket tilbake til henne*
*smiler spakt*
-Jeg vet ikke hva som er verst.