Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*kvikner kjapt til*
*reiser seg opp av seg selv og freser mot vaktene*
*får lukket sine egne klær*
- Hva faen..
*ser hardt og flaut etter Sina*
*legger armene om seg selv*

Irna:
*ser sårt på henne*
*nikker stille*
- Beklager...

Sina:
*klarer ikke å si noe*
*kjenner hun skjelver over hele kroppen*
*holder Angela hardt fast i hendene sine*
-Skadet han deg?
*klarer ikke å møte blikket hennes*
*kan se at hun er rød og at hun rister på hodet*
*trykker henne til seg og ser over på Theodin*
*biter kjeven sammen, men sier ingenting til ham*
-Nå drar vi hjem.

Seraphina:
-Det er ikke din feil.
*smiler spakt til henne*
*trekker kort på skuldrene*
-La oss bare glemme hele den kvelden..
-Det blir enklest for alle.

Theodin:
*blir stående og se etter Angela*
*ser kort på de to agentene*
*biter kjeven hardt sammen*
- Angela..!
*ser forskende etter henne*
*tar et skritt bort når agentene kommen mot ham*

Irna:
*smiler fort*
*nikker*
- Ja.. la oss.
*kjenner hun rødmer*
" Hvorfor måtte du pirke i henne?"

Angela:
*vrir seg ut av morens grep*
*hører hun protesterer, men må få Theodin med seg*
-Theo, kommer du?
*holder hånden ut mot ham*
*kan se at han er redd*
-Kom.. det blir ikke farlig.
-Du lovet meg å bli med tilbake.
*ser bedende på ham*

Seraphina:
*smiler fort*
*snur seg for å gå tilbake inn i huset*
*kan fortsatt føle den anspente stemningen der inne*
-De er nok snart tilbake..

Theodin:
*ser flyktig på agentene på hver side, på Sinas iskalde vlikk*
*går skjelvent et par skritt frem*
*holder blikket på Angelas hånd*
*griper tak i den og forsvinner med dem*

Irna:
- Forhåpentligvis..
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Stakkars unger..
*kjenner hjertet blør av sympati for dem*

Angela:
*kjenner lettelsen skyter gjennom henne når han tar hånden hennes*
*trykker hardt om den og lukker øynene idet de immiverer*
*holder den fortsatt når de lander*
*kan høre tantens utrop, og ser hun kommer mot dem*
*blir dratt i av moren, men vil ikke gå*
-Ikke...!
*ser hardt opp på henne*
*svelger*
*klemmer hardere om Theodins hånd*
*kan se hvor satt ut hun blir*
-Hvor er eliksiren...?

Therana:
*kjenner lettelsen skyller igjennom henne som en tsunami*
*løper mot sønnen og niesen*
*klarer ikke si et ord*
*ser Angela og Theodin hånd i hånd*
*klarer ikke å skjule det halvt stolte og triumferende smilet*
*sender Sina et kort blikk og hever øyenbrynet*
- Den er her inne..
*legger demonstrativt armen om sønnen*
*kjenner han lar henne holde om ham*
*går rolig inn*

Sina:
*finner Ather med blikket*
*syns hun kan se at han ser fortvilelsen hennes*
*men vet ikke om hun vil fortelle ham*
*har en anelse om hvor sint han kan bli*
*følger etter barna inn på kjøkkenet*
*ser hvor hardt Angela holder om Theodins hånd*

Seraphina:
-Her.
*løfter de to glassene mot dem*
*smiler varmt*
-Dere stikker vel ikke av denne gangen, hva?
*ser Angela smiler*
-Flott.. det er ikke noe farlig.

Ather:
*fanger Sinas blikk*
*holder det lenge nok til å skjønne tegningen*
*knytter hendene hardt sammen*
*går stivt etter datteren*
*står inntil veggen og holder blikket på Theodin*

Theodin:
*klemmer godt om hånda hennes*
*ser igjen ned på det mørke glasset*
*kjenner hånda hans dirrer*
" Ikke faen.."
*klarer knapt holde fliret tilbake*
*Ser fort over på Angela*
*slipper trykket mot hånda hennes*
*vrir seg samtidig ut av morens grep*

Irna:
*er forberedt denne gangen*
*Sender en våde i Theodin og kan ser andre agenters treffer samtidig*
*ser han blir slått i bakken*

Sina:
*legger armene om seg selv*
*ser Theodin blir slått i bakken og sukker*
*hører Angelas utrop*
*kommer bort og legger hånden til skulderen hennes*
-Kom.. la oss gå ut i stuen mens de snakker med Theodin, hva?
*dytter henne ut foran seg enten hun vil eller ikke*
*ser hun fortsatt holder glasset og det er helt fullt*

Ather:
*snur seg kort og kommer etter dem*
*lukker døra bak dem for å koble ut spetaklet*
*går med bestemte skritt mot de to blondinene*
- Sitt.
*legger hånda på Angelas skulder*
*presser henne ned i benken*
*ser Sina følger med*

Enya
*ser barnebarnet smeller i bakken*
*kjenner hjertet brister for ham*
*setter seg forsiktig ved siden av*
*stryker ham forsiktig igjennom håret*
*kan se vådene har slått ham ut*
- Jeg gjør det..
*får glasset av Irna*
*smiler stramt*
*får snudd ham og lagt overkroppen hans inntil henne*
- Så Theodin..
*holder rolig rundt den brede brystkassen hans*
*tar seg selv i å tenke at barnebarnet har arvet det verste i både Therana og Lewis*
- Drikk nå.. ta det til deg
*kan høre Therana har nok med seg selv*
*sukker tungt og sender henne et kort medynk*
- Han tar det nå.

Therana:
*fullstendig i fra seg*
*går panisk frem og tilbake vak moren og ser ned på Theodin*
*kjenner to bestemte hender legger seg om skuldrene hennes og leder henne bort*

Angela:
*holder om glasset med begge hender*
*titter opp på foreldrene, og kan se at de er sinte*
-Han gjorde meg ingenting..
-Han var bare redd
-Og det er jeg og...!
*snufser og trekker hånden under øyet*

Abraxas:
*ser det ikke gjør henne noe godt å være der akkurat nå*
*følger henne med ut i gangen*
*stryker hånden over håret hennes*
-Det går bra nå.. han får det i seg.
-Og han er tilbake, like hel.

Ather:
*sukker oppgitt*
*ser kort på Sina over Angelas hode*
*er illsint men prøver å skjule det*
- Angela.
- Det et ikke et valg
*holder på sitt*
- Enten dette eller så kommer det langt verden kafeen etter dere enn disse MACUSA agentene.

Therana:
*hører ennå klasket i det han falt*
- Det er ungen min de smeller i gulvet!!
*hikser forpint opp mot ham*
- Ungen min..!
*lar ham trøste henne*
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner minnene om Lewis og hans ustabilitet kommer til henne*
*presser tankene bort*

Angela:
-Det burde være mitt valg..!
*ser frustrert på dem*
-Og jeg skal jo gjøre det, men det er ikke noe kjekt når dere tvinger det på meg!
-Og du presset hodet mitt bak og lugget meg....
*ser sårt på faren*
-Det er ikke noe hyggelig...
*spriker lett med fingrene på den ene hånden*
-Dere vet ikke hvordan dette er.

Sina:
*kan se at Ather er sint*
*klarer ikke å være det samme*
*får vondt av datteren slik hun snakker*
-Fortell oss da...
-Forklar oss det vi ikke vet.
*legger hånden til hennes rasløste og klemmer om den*

Angela:
*rister på hodet*
*vil ikke si det og såre Ather enda mer*
*men klarer ikke å tenke på noe annet enn at det er det eneste hun har fra sin ekte far*
-Det er bare skummelt...

Abraxas:
*pakker armene om henne*
-Jeg vet det...
*drar henne til seg*
*hører at hun gråter og gråter*
-Pust... pust inn og ut nå
*gjør det med henne til han hører at pusten hennes går normalt igjen*
-Så ja...
*kysser henne i håret*
-Det ordner seg, Ana.. etterhvert ordner det seg.

Ather:
*har hørt sangen før, kan hele verset og refrenget*
*biter kjeven rasende sammen*
- Hvor lenge skal du bruke det mot meg?
*ser isende kaldt ned på datteren*
- Vi forstår ingenting, hva?
*må flire*
- Tror du mamma ble glad når hun fikk vite at William var faren?
- Tror du jeg ble lykkelig av å treffe min kjære pappa Ter?
*drar hånda irritert igjennom håret*
- Du burde være voksen nok og klok nok nå til å forstå i hvilken fare denne familien lever i hver dag!
- Og det er deg og Theodin som vi må beskytte mest!!
- Så la oss gjøre jobben vår og drikk!
*er så forbannet at han vil knuse glasset i trynet på henne*

Angela:
*har aldri blitt kjeftet på slik i hele sitt liv*
*løfter glasset til leppene og svelger alt ned*
*slenger det mot veggen bak ham og hører det knuses*
-Sånn!!
-Er du fornøyd nå?!
-Nå er jeg endelig mer lik deg, nemlig svak
-Kan du være glad i meg nå?!!
*skriker tilbake til ham*
*kan kjenne tårene presse på, men vil ikke at han skal se henne gråte*
*løper ut av rommet før det kan skje*

Sina:
*stirrer opp på Ather*
-Hvordan våger du å snakke slik til henne...?
*reiser seg og freser mot ham*
-Hvordan våger du...!!!!
*peker fingeren opp i ansiktet på ham*

Ather:
*slår Sinas hånd til side*
*reiser seg rasende opp*
- Løft hånda di mot meg igjen..
*går truende mot henne*
*peker mot glasskårne*
- Værsågod. Datteren din er trygg.
*dulter i henne med skulderen og går forbi og etter Angela*

Sina:
-Du er ikke sann, Ather...
*kjenner hun skjelver i stemmen*
-Ikke gå etter henne!
*går raskt etter*
*kommer foran ham i gangen*
-Du, holder deg faen meg unna nå!
*stiller seg i veien for ham*
-Hører du meg?!
-Har ikke du gjort nok skade for i kveld, Ather?!

Ather:
*innser at hun vil lage til en scene*
*ser iskaldt ned på henne*
- Skade?!
*freser*
- Det er den forbannede hjernen din som er fullstendig skada og blottlagt for makk å spise av!!!
*brøler mot henne*

Sina:
*ser lenge på ham med kulde i blikket*
-Nå handler det åpenbart ikke om Angela lenger.
-La det gå for faen.
*freser tii ham igjen*
*går så for å finne datteren*

Ather:
- La oss snu det, slik som alt annet, så det handler om deg hva!?
*freser etter henne*
*tar tre skritt og er oppe ved henne*
*holder henne igjen*
*så sint at han dirrer*
- Det er du som har vendt henne mot meg!!

Sina:
*ser ham hardt i øynene*
*forsøker å rive armen til seg*
-Det har du klart fint selv i løpet av de siste timene
*rykker i armen sin igjen*
-Du trenger ikke å skylde på meg hver gang ting ikke går som du planla
-Jeg vet at det er lettere for deg men det er ikke realiteten og det vet du godt!
-Selv om du gjerne skulle ønske at hun var din biologiske, så er hun ikke det
-Men slutt å la det gå utover henne!! Hun kan ikke noe for det, Ather!!

Ather:
- Har jeg noengang gjort noe forskjell!?
*trykker hardere om armen hennes*
- Alva eller Angela, de er mine begge to!!
*ser hardere på henne*
*kjenner stemmen er nær ved å briste*

Sina:
-Ather.
*legger fingrene om hans og må nærmest klore i dem for å få dem av seg*
*gnir seg om armen når hun kommer seg løs*
-Du kan ikke endre biologien hennes enn så mye du vil
-Du må la henne få være seg selv
-Ser du ikke at hun går på tå rundt deg for å unngå å såre deg?
-Er det det du vil?

Ather:
*slipper henne motvillig*
*fnyser av det hun sier*
- Vet du hvor sårende det er Sina?
*ser kaldt på henne*
*dempet stemmen nå, knapt mer en hvisking*
- At et barn fornekter deg...
*rister kort på hodet*
*presser seg forbi henne*