Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Vet du hvor sårende det må være å ha en far som fornekter deg?!
*roper etter ham*
*syns han er fryktelig feig*

Ather:
- Hva er det jeg fornekter!?
*slår ut med armene og går mot henne*
*kjenner et ønske om å legge hendene om Sinas kinn og knuse dem svirrer i ham*
- At hun er Roberts biologiske datter!?
- Jeg er ikke blind, dum, døv!!!
*brøler igjen mot henne*
- Hva er det for slags griller du har satt i hodet hennes!?

Sina:
-Hvorfor tror du konstant at jeg jobber mot deg, Ather?
-Hvor kommer de tankene fra?!
*er ganske sikker på at familien kan høre dem*
*men er glad de holder seg unna*
-Jeg har aldri fortalt noe annet til Angela enn det hun vil vite
-Og hun fortjener å få svar på spørsmålene sine!!
-Kan du ta og roe deg ned?!!

Sencario:
*står klar i døren til å skyte inn om det trengs*
*sender Enya et kort blikk*
*ser Theodin har roet seg i favnet hennes*
*sukker tungt*
*klemmer hardere om stokken*

Ather:
- Jævla hore
*freser ned mot ansiktet hennes*
- Falske fitte
*tar seg i å nærmest legge hånda om halsen hennes*
*trekker hånda raskt til seg*
- Hvorfor prater jeg med deg?
*ler hånlig og drar hånda over ansiktet*
*ser kaldt på henne og snur seg rundt*
*går oppover trappen etter Angela*

Sina:
*stirrer på ham mens han spytter ut ordene*
*kan føle tårene presse på, men nekter å la dem slippe ut*
*ser hvor han er på vei*
-Ikke våg deg!!
*tar bena fatt og løper etter ham*
-Ikke prat med henne nå
-Hør på deg selv!!
-Du må roe deg ned!

Ather:
*hører hun nok en gang kommer etter*
*biter kjeven rasende sammen*
- Jeg snakker med datteren min om jeg vil
*freser advarende mot henne*
*går flere skritt frem*

Sina:
-Du snakker faen ikke med henne nå!
-Du har jo totalt mistet det!
*hører sin egen stemme er desperat*
*tråkker oppover trappetrinnene etter ham*
*griper etter armen hans*
-Ather, gå ned, jeg mener det..!!!

Ather:
*kjenner det bobler i ham*
*griper tak i henne og skubber henne oppover trappen*
*ser hardt på henne i det hun faller på ryggen*
*blir stående og bare se med et kjølig blikk på henne*
- Du skremmer henne når du skriker så Sina...
*ser dovent opp på trappeavsatsen*
- Hun blir redd.. forstår du ikke det?

Sina:
*lander hardt og ynker seg*
*legger hånden til korsryggen og klynker*
-Au au au....
*biter seg hardt i leppa*
*prøver å skyve seg opp med bena, men kjenner det gjør fryktelig vondt*
*vender blikket forpint mot ham*
-Hvis du går inn til henne nå...

Alva:
*presser seg ut av bestemorens favn*
*løper ut i gangen*
*hører foreldrene krangler høylytt*
*stirrer på dem fra bunnen av trappen*
*kan se faren stå bøyd over moren*
*tar et steg opp*
-Hva gjør dere?
*stirrer livredd opp på dem*

Ather:
*kan høre datteren stemme skjærer i ham*
*hater å høre henne så redd*
*snur seg kjapt og ser ned mot henne*
- Mamma falt i trappen.
- Kan du hente bestefar?
*smiler fort mot henne*
*snur blikket mot Sina*
- Tilgi meg
*flat i stemmen*
*gjør ham fryktelig vondt å se henne slik*
*går oppover trappen og mot Angelas rom*

Alva:
*skal til å snu seg for å løpe og hente ham*
*men kan se at bestemoren allerede er kommet*
*blir bare strengt fortalt å gå inn igjen i stuen*
*titter en siste gang mot foreldrene, før hun gjør som hun får beskjed om*

Sina:
*skriker etter ham*
-ATHER!!
*prøver å komme seg opp, men kjenner smerten holder henne igjen*

Angela:
*har hørt foreldrene på lang vei*
*har låst døren så ingen kommer seg inn*

Sencario:
*kjenner raseriet koker i ham*
*er kjapt borte hos datteren*
*må behandle henne før hun skadet seg mer*
*kan se Ather går etter Angela*
- Sina..!
*legger hendene på skuldrene hennes*
- Han kommer ikke inn
*ser brått bena i søsteren som løper opp trappene*
- Ligg i ro.. Sina.!

Ather:
*står like utenfor døren til datteren*
*får seg ikke til å banke på*
*lener seg forpint inntil døren*
*har hendene foran ansiktet*
*hører Sinas smertehyl fra trappen suser i hodet hans*
- Angela.
- Åpne Værsåsnill.
*hører skritt fra trappene*
- Værsåsnill.. la meg si unnskyld

Sina:
*prøver å gjøre som faren ber henne om*
*men må løfte hodet for å se etter dem*
-Angie...
*ser fortvilet på faren*
-Er han inne hos henne?
-Jeg klarer ikke å se...
-Vær så snill, jeg klarer ikke å...
*strekker på nakken*

Angela:
*sitter så langt inntil veggen i sengen som hun kan*
*kjenner ansiktet er grimet av gråt*
*hører stemmen hans, og legger hendene foran ørene til hun ikke klarer det lenger*

Sencario:
- Sina. Han er ikke hos henne.
*fanger blikket hennes*
- Elskling.. ligg i ro..
*ser bedende på henne*
*kjenner fortvilelsen fester seg i ham*
- Enya løp etter, hun slipper ham ikke inn

Enya:
*ser sønnen ved barnebarnets dør*
*ser han synker sammen foran den*
*står på noen meters avstand*
- Ather..
*kjenner hjertet blør for den sønnen, kan se han virkelig har det vondt*
- Athi..
*hører han begynner å gråte*
*tar noen skritt lengre bort til ham*
- Ather.. de kommer og henter deg nå. MACUSA..
*ser ingen reaksjon hos ham*
- Jeg tror det er best nå
*vet at Sina ikke falt med et uhell*
- Gir du meg staven?
*blir stående til agentene kommer opp ved siden av henne*
- Apporto stav
*ser staven glir ut av hendene hans*

Ather:
*reiser seg sakte*
*ser klandrende på moren*
*går uten motstand med agentene*
*unngår morens blikk*
*prøver å unngå alles blikk på veg ned trappen*

Sina:
*ser opp i farens øyne og svelger hardt*
*lukker øynene og nikker stille*
*hører løpende skritt opp trappen ved siden av dem*
*lar ham heale henne, og kjenner smertene rolig forsvinner*
*åpner øynene igjen, og ser akkurat Ather bli ført bort mellom to agenter*
*rynker pannen og ser opp på Sencario*
-Hvor tar de ham?
*svelger hardt*
-Hvor fører de ham..?
*kaver seg opp på albuene*

Sencario:
*holder blikket hevngjerrig på Ather*
*ser han blir ført bort*
- Alle andre plasser enn her
*snur seg og legger hånda til kinnet hennes*
*smiler sårt mot henne*
- Jenta mi.. hvordan er ryggen?

Enya:
*banker forsiktig på døra til Angela*
- Angela..?
*får ikke noe svar*
- Alohomora.
*rister forsiktig i døra*

Sina:
-Bedre... takk.
*ser takknemlig opp på ham*
-Jeg vet ikke hva som går av Ather, jeg skjønner det ikke...
*hvisker*
*stryker hendene over ansiktet*
-Jeg må snakke med Angela, jeg må finne henne..
-Måten han snakket til henne på var ikke akseptabel...!
*kjenner tårene kommer bare av å snakke om det*
-Hun elsker ham så høyt, men han klarer ikke å se forbi Roberts gener..

Angela:
*sitter fortsatt med hendene over ørene*
*holder ansiktet mellom knærne*
*hikser stille*
*kan se at tårene som drypper ned har gjort dynen helt våt*

Sencario:
*holder en varm hånd på skulderen hennes*
- Enya er hos henne nå.
*blir mer alvorlig*
- Måten Ather behandlet deg på nå er ikke akseptabel.
*borer blikket sitt i hennes*
- Har dette skjedd før?
*har hatt sine mistanker*

Enya:
*åpner døra forsiktig*
*ser hun sitter i sengen*
*går rolig inn og setter seg forsiktig ved siden av henne*
*stryker hånda over ryggen hennes*
- Angela..?

Sina:
*drar hendene over ansiktet*
*lar dem bli der*
*kjenner skammen sitte dypt i henne*
-Han er så sint på meg.
*hvisker*
*vil ikke svare på spørsmålet hans*
-Jeg vet ikke hvordan jeg kan få stoppet det..

Angela:
*hikser høyere idet hun kjenner en hånd på ryggen sin*
*trekker hendene noe bort, og hører det er farmorens stemme*
*kjenner det hjelper litt, men rister fortsatt over hele kroppen*
*kjenner brystet spretter opp for hvert hiks*

Sencario:
- Sina.
*klemmer bedre om skuldrene hennes*
- Det er Ather som blir sint. Det er Ather som bruker vold.
*prøver å fange blikket hennes*
- Det er han som har et problem, ikke du.
- Det er han som må forandre seg, ikke du.
*håper å bore setningene i hodet hennes*
*sukker sårt*
- Jeg sier ikke dette bare fordi jeg er faren din.. jerv har møtt på mange andre på sykehuset.. verre medtatt enn det du er..
*kjenner sinnet og skammen over ikle å ha sett det tydelig dør, å ikke ha konfrontert dette før, å ikke ha hjulpet*
- Han trenger hjelp.
- Han oppfører seg slik at du skal ha dårlig samvittighet og spiller på den for å kontrollere deg.

Enya:
*kan ikke annet enn å legge armene om barnebarnet*
*klemmer stille om henne*
*lar henne gråte inntil henne*
*kjenner hvor opprørt hun selv er, kan bare tenke seg hvordan det er for henne*

Sina:
*vil høre på hva han sier*
*men kjenner Athers ord stikker dypere, sitter inngrodd i henne*
-Men det er min feil...
-Det var jeg som brøt tilliten hans.
-Du vet ikke hva som skjedde i Syria, far, og hvis du hadde gjort det så hadde du skammet deg fryktelig over meg.
*vil ikke møte blikket hans*
-Men jeg kan tåle at han er sint på meg, det takler jeg, men jeg kan ikke sitte og høre på ham skjelle ut Angela..
*rister stille på hodet*
-Det... det klarer jeg bare ikke.

Angela:
*gråter seg fullstendig tom inntil henne*
*kjenner det er godt å bli holdt om*
*er glad hun ikke sier noe*
*føler seg fullstendig tom og rar*
*som at hun har mistet en del av seg selv*

Sencario:
*ser sårt på henne*
*legger prøvende en arm om henne*
- Det har jeg ingen tro på at det du gjorde for å beskytte deg selv eller ungene i Syria har noe som helst med dette å gjøre..
*klemmer forsiktig om henne*
- Dette er ikke din feil.
- Ingen andre enn Ather klandrer deg Sina og det er tydelig hvem av dere som klarer å oppføre seg fint ovenfor den andre.

Enya:
- Vi er så flinke i denne familien til å lage kaos..
*hvisker ned i håret hennes*
- Spesielt vi voksne...
*sukker oppgitt*
*klemmer hardt om henne*
- Angela vennen.. Hvordan føler du deg?
*stryker henne over håret for å prøve å se ansiktet hennes*
- Theodin kastet opp.. han ligger som et slakt nede på sofanen

Sina:
*lukker øynene tungt*
*puster skjelvent ut og trekker hendene bort*
*nikker stille*
*prøver å ta til seg det han sier, men kjenner det er vanskelig*

Angela:
*trekker stille på skuldrene*
-Det føles så rart..
*hører stemmen sin er spak*
-Det føles ikke ut som meg lenger
*spriker lett med fingrene og ser ned på dem*
*hikser lavt og lener hodet til farmorens arm*
-Har mamma det fint...?

Sencario:
*klemmer sårt om henne*
*kysser pannen hennes*
- Han blir nok borte til over natten..
*skuler mot hagen*
*kan se agentene pakker det meste sammen*
*sukker tungt*
- Bruk tiden godt før han kommer tilbake Sina.
*stryker hånda over ryggen hennes*
- Så lenge du ikke sier noe så sier ingen andre noe heller

Enya:
*klemmer sårt om henne*
*lener hodet sitt over hennes*
- Ja morfar passer på henne.
*legger hånda under haken hennes*
*løfter haken hennes forsiktig*
*smiler sårt ned mot henne*
- Jeg er så lei meg for hvordan pappa har oppført seg i dag.
- Det var ikke greit.
*prøver å holde sine egne tårer borte, men kjenner det er vanskelig*
*har aldri innrømmet det, men kjenner et stikk hver gang hun ser sønnens skikkelse*
*kjenner en redsel løper igjennom henne før hun finner øynene hans*
*men kjente ikke igjen øynene denne gangen*

Sina:
*lener seg til ham og nikker stille*
*nyter å bli passet på for et øyeblikk*
-Har Alva og Cario det fint..?
*hvisker*
-Er mamma med dem?

Angela:
*begynner å gråte igjen når hun snakker om Ather*
*klamrer seg til farmoren*
-Han var så slem...
-Han har ikke vært så slem før, farmor
*hvisker*
-Er han ikke glad i meg lenger..?
-Er det fordi han ikke er min ekte pappa..?