Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*humrer lett ned mot henne*
- Ja du kan da ikke tro noe annet..
*stryker hånda over ryggen hennes*
- Larissa klaget sånn over smerter i skuldrene i går.. 
- Ikke rart det sa jeg slik du bærer på Cario jr hele dagen.
*smiler varmt ned mot datteren*
- Hva er det egentlig dette går i Sina?
*rynker pannen svakt*
- Med Ather og Angela..?
- Du og jeg.. det er jo det samme

Enya:
*kjenner spørsmålene brenner seg fast i henne*
*smiler sårt ned til henne*
- Vet du... pappaen sin lå også sånn i armene mine engang... han var litt yngre enn deg og stilte meg akkurat de samme spørsmålene..
*klemmer bedre om henne*
- Pappa er veldig veldig glad i deg Angela
*hvisker ned til henne*
- Jeg vet ikke hvorfor han er så sint.. jeg tror han er redd..
*vet ikke hvor mye hun skal fortelle til Angela*
*vet at virkeligheten kan bli for mye for ei jente på hennes alder*
*vil ikke bli beskyldt for å være partisk av Larissa*

Sina:
*kjenner tårene kommer raskt når han sier det*
-Jeg vet ikke...
*ser sårt opp på ham*
-Jeg skjønner det ikke.
-Du har tatt det hele med slik fatning, og for deg kom det som et sjokk.
-Ather har visst det hele veien, og var klar for å godta det likevel, men av og til så snur han så voldsomt.
-Jeg forstår det ikke..
*tørker kinnet sitt*
-Angela har vært nysgjerrig på Robert, som er forståelig, og jeg har svart på de spørsmålene hun har
-Men Ather beskylder meg for å sette griller i hodet på henne, vende henne mot ham......
*svelger tungt*
-Og det har jeg aldri gjort..!

Angela:
-Redd for hva da?
*hvisker opp til henne*
-Redd for meg?
*husker det Theodin sa*
*svelger*

Sencario:
*rynker pannen uforstående til det hun forteller*
- Jeg hører heller ingen mening i det.
*sukker oppgitt*
- For meg høres det ut som om han spiller på samvittigheten din.
- Jeg kan ikke forstå annet.
*kjenner seg mektig lei og rasende på Ather*

Enya:
*Ser overrasket ned på henne*
- For deg?
- Å men Angela.. er det det du tror?
*Smiler sårt mot henne*
- Han er ikke redd deg Angela.. jeg tror han er redd for deg.
- Det er kaos fra ende til annen i denne familien.. med Draconiz og profetier og arvinger og gudene vet hva
*sukker oppgitt*
- Ather ønsker å kontrollere verden og det får han ikke til, og da blir han redd at det skal hende deg og Alva noe
*stryker henne over håret*

Sina:
*kjenner seg så fryktelig sliten*
*nikker bare til det han sier*
-Jeg burde finne Angela...
*reiser seg forsiktig opp med hans hjelp*
-Takk, pappa.
*hvisker og legger armen om ham*

Angela:
*rynker pannen lett*
*lener seg mer mot henne*
-Ingen kan kontrollere verden.
*hvisker tilbake*
*trekker bena opp til seg*

Sencario:
*holder henne oppover trappen*
*griper etter stokken når de når toppen*
*ser den kommer seilende opp mot ham*
*klemmer om slangehodet*
*humrer lett*
- Kjenner du den igjen Sina?
*holder Lucifus gamle stav fremfor seg*
*ønsker å se datteren smil før hun går*

Enya:
*kjenner hun trekker på smilebåndet*
- Og det vet du.. 12 år gammel.. og faren din på snart 28 har ikke forstått det kvakk..
*smiler varmt ned mot henne*
*Holder varmt om henne*

Sina:
-Er det oldefars?
*smiler spakt av synet*
-Lot mamma deg virkelig få den?
*holder fortsatt om armen hans*
*kjenner han legger vekten sin mer på stokken, men vil ikke slippe helt enda*

Angela:
*smiler forsiktig tilbake*
*lener seg godt inntil farmoren*
*kjenner at pusten har roet seg og at tårene har stoppet*
-Har Theodin det fint...?
-Ble han veldig dårlig?

Sencario:
*humrer lett*
- Mja.. Etter litt overtalelse..
- Det var egentlig ingenting annet jeg kunne bruke hjemme også likte jeg den da
*ser ned på den staselige spaserstokken*
- Minner meg om når jeg sjefet på sankt Mungo
*smiler fort mot henne*
- Det var tider..
*sukker tungt*
- Men men.. la meg ikke oppholde deg vennen min, finn Angela du..
*slipper henne sakte*

Enya:
*ser forskende på henne*
- Vel..
*lar blikket gå ut i rommet*
- Han kastet opp iallefall.. og virket noe medtatt.
*smiler fort ned mot henne*
- Jeg tror han ligger strekk ut på sofanen nede sammen med Therana.
- Hun begynte å blø neseblod..
*trekker kort på skulderen*
- Men hun føler seg fin nå.. så det gjør dere sikkert om en stund og

Sina:
*smiler sårt til ham*
-Du sjefer rundt her da, hvis det hjelper.
*klemmer en siste gang om armen hans*
-Takk, pappa..

Angela:
*nikker sakte*
*svelger tungt*
*ser raskt opp idet døren går opp*
*kan se moren, og ser at hun har grått*
*kjenner det lokker frem sine egne tårer*
*kaster seg i armene hennes når hun kommer nærmere*

Sencario:
*smiler varmt mot henne*
*klemmer om henne*
*lar henne gå til Angela*
*snur seg og fortsetter ned trappen igjen*
*på leting etter Noah*

Enya:
*reiser seg rolig i fra sengen*
*smiler sårt mot Sina og Angela*
*føler seg som en inntrenger men presser tanken bort*
*håper Sina forstår at hun støtter henne*
*går rolig mot døra*

Sina:
*ser takknemlig mot Enya og mimer et takk*
*stryker Angela sakte over ryggen og håret*
*kysser og klemmer om henne*
-Det går fint, skatt...
-Det går fint nå..
*kjenner hjertet brister når hun hører datterens hulking*
-Engelen min...

Noah:
*står i prat med Seraphina mens hun rydder bort eliksiren*
*ser opp idet Sencario kommer ned igjen*
*smiler raskt*
*unnskylder seg til Seraphina og kommer mot ham*
-Hvordan gikk det?

Sencario:
*alt annet enn rolig nå utenfor Sinas rekkevidde*
- Jævelen knakk ryggen hennes på tre steder.
*knuer hånda om staven*
*freser rasende*
- Jeg sverger Noah.. jeg er en over gjennomsnittet rolig mann, men kommer han tilbake hit..
*ser seg kort over skulderen*
*blir mer stille i det Enya kommer mot dem*
*sukker irritert*

Enya:
*har armene om seg selv*
*smiler sårt mot Noah*
- Vel..
*smiler stramt mot broren*
- Hva gjør vi nå..?
*Ser alvorlig på ham*
- De.. de bør ha en pause fra hverandre..

Noah:
*er enig med Sencario*
*rynker pannen hardt*
*men vet hvor beskyttende Enya er ovenfor barna sine*
-De bør absolutt bli holdt fra hverandre.
*smiler stramt*
-Barna også.
-Det der skal de bli skånt for.
*rister oppgitt på hodet*

Enya:
*senker blikket og holder det i gulvet*
- Hvordan skal vi praktisk gjøre det?
*Spenner lett med skoen i gulvet*
- Jeg mener.. få vi dra? Kan vi dele oss?
*ser opp på dem*
- Jeg synes ikke han bør være helt mutters alene heller..!

Noah:
*drar en hånd over kjeven*
-Kanskje... vi rett og slett bør dele oss i to.
*smiler kort*
-Amerikanerne må da kunne være behjelpelig med det.
*ser spørrende på dem*

Sencario:
- Javel..
*ser forskende på dem*
*sukker tungt*
- Hvordan skal vi dele oss?
*ser ikke for seg den letteste løsningen*
- Jeg mener.. Therana og Abraxas ser ut til å roes med hverandres selskap.

Larissa:
*overhører samtalen deres*
*ser Alva har funnet seg til rette med søskenbarna*
*reiser seg med Cario i armene og kommer bort til dem*
-Sina og Therana kommer heller ikke så godt overens akkurat nå.
*smiler kort*
-Sina liker ikke så godt at Angela og Theodin er funnet hverandre, men...
*kaster et blikk mot Theodin*
-Jeg tror han liker seg i Angelas selskap. Jeg tror de trøster hverandre.

Enya:
*sukker tungt*
- Det blir.. for dumt å splitte alle og..
- Da blir det en splittelse.
*biter seg i lippa*
- Jeg er redd Ather bare blir mer... sint.
*ser kort opp på dem*
- Hva om han får være nede i båthuset?
*nikker ut vinduet og ned til vannet*
- Og får holde seg der..?

Noah:
-Da blir han sittende alene igjen.
-Var det ikke det du ville unngå?
*ser over på henne med et stramt smil*
-Men det er vel ingen perfekt løsning på dette her..
-La oss håpe han har roet seg når han kommer tilbake så det er mulig å prate med ham.

Enya:
*kjenner det stikker litt når Noah sier i mot henne*
*har mange følelser i sving*
*Ser kort over på Larissa og Sencario jr*
*smiler sårt*
- Ja..
*sukker tungt*
- For ungenes skyld..
*stryker fingeren over kinnet på Cario*

Therana:
*har armene om sønnen på sofanen*
*stryker ham rolig igjennom håret*
*kjenner magen knytter seg*
*kvalmen bobler i henne*
- Jeg tror ikke jeg burde tatt den eliksiren når jeg er gravid..
*lukker øynene slakt*

Larissa:
*smiler spakt mot Enya og nikker stille*
-Det kan vi iallefall alle være enig om.
*ser ned på det lille barnet og smiler varmere*

Abraxas:
*hører henne, men tror han hører syner*
*blir fraværende i samtalen med ungene sine og snur seg for å se på Therana*
-Hva sa du..?

Enya:
*smiler varmt ned mot barnebarnet*
*kjenner skammen brenner i henne over sønnen og hele situasjonen*

Therana:
*rynker pannen svakt*
*går brått opp for henne hvilken brøler hun nettopp gjorde*
*presser lippene sammen*
- Hmm...?
*kremter fort*
- Nei jeg.. sa noe til Theodin bare..
*smiler stramt mot Abraxas*
*stryker sønnen over håret*
*kan ikke se sønnens forvirrede uttrykk*

Larissa:
*kan se at det plager Enya noe voldsomt*
-Det kommer til å ordne seg..
*legger hånden til armen hennes*
*trykker godt om den*
*smiler spakt*

Abraxas:
*lar det ikke ligge så fort*
*reiser seg og kommer nærmere*
-Therana, helt ærlig, er du gravid?
*ser alvorlig ned på henne*
-Med Ravels barn?

Enya:
- Gjør det..?
*Ser sårt opp på henne*
*sukker tungt*
*drar hånda over ansiktet*
- Jeg vet ikke lenger.

Theodin:
- Jeg finner meg noe vann..
*reiser seg forsiktig fra benken*
*kremter fort og stryker forbi Abraxas*
*går mot kjøkkenet og søsteren med nesen i en bok*

Therana:
*ser stille etter sønnen*
*setter seg sakte opp*
- Jeg skulle ta det bort.
*Ser sårt på ham*
- Med alt som har skjedd så.. har det ikke kommet som første prioritet.
*hever øyenbrynet kort*
*var sikker på at Xas visste det*
" Hvordan så du det ikke i dusjen?"

Larissa:
*snur seg og rekker Cario til Noah*
*ser han gladlig tar imot*
-Vi har fått dem fysisk tilbake
-Det tar bare litt tid før psyken deres følger med.
*smiler trist mot henne*
*legger armen om henne*

Abraxas:
*setter seg ned ovenfor henne*
-Hvorfor har du ikke sagt noe?
*ser på henne med rynket panne*
*lener seg fremover*
-Om du beholder eller ikke er ikke mitt problem eller anliggende, men...
*ser uforstående på henne*
-Hvorfor har du ikke fortalt meg noe?

Enya:
*tar takknemlig i mot armen*
*sukker tungt*
*drar hånda over ansiktet*
- De tok Syria med dem..
*senker stemmen*
- Ser du det ikke på måten de er rundt hverandre?
- Ingen gir hverandre en klem eller forteller noe personlig?
*hvisker*
- De går bare rundt og.. er i sin egen lille verden

Therana:
*Ser sårt på ham*
*føler seg virkelig forferdelig for ikke å ha sagt noe*
*senker blikker ned*
*biter seg hardt i lippa*
- Det skulle være borte nå.
*trekker på skuldrene*
- Og..
*holder ennå blikket i bakken*
- Det er ikke Ravels... Rafael gjorde et eller annet som gjør at det er vanskelig å bli kvitt barnet.. jeg har prøvd det jeg kan..