Harry Potter - New and Improved

Noira:
*trekker på skuldrene*
- Snakka med Max..
*sukker lett*
- Han vil at vi også skal komme på Galtvort.. og serv vil jeg og
*smiler sårt*

Therana:
- Nei..!
*sukker og ser irritert på ham*
- Selvfølgelig ikke!!

Angela.
*sukker tungt*
-Jeg også...!
*holder en arm om seg selv*
-Men mamma og pappa vil ikke svare på hvor jeg skal gå..

Abraxas:
-Så prat med ham da
-Du vet jo at det ikke er greit
*ser alvorstynget på henne*

Noira:
*smiler fort mot henne*
- Jeg tror ikke at de vet selv..
*sukker tungt*
*drar hendene over pannen*
*biter seg i lippa*
- Mamma gjør jo som alle andre sier..

Therana:
*sukker irritert*
- Jeg kommenterte det ikke..
*ser kort på ham*
- Han fikk nok beskjed av Sina... jeg vil ikke presse han bort igjen!

Angela:
*trekker på skuldrene*
-Skulle ønske pappa gjorde som alle sa
*smiler trist og ser bort*

Abraxas:
-Så da?
-Skal du bare lempe det ansvaret over på Sina?
-Han er da din sønn!
*ser ned på henne*
*forstår ikke hvor hun kommer fra*

Noira:
*ser skremt på henne*
- Ja..
*ser brydd bort*
*vet ikke hva hun skal si*

Therana:
- Xas!
*ser brydd på ham*
*setter seg opp og trekker seg bort fra ham*
- Han rømte bort..!
- Skal jeg kjefte på ham med en gang jeg ser ham da, eller støtte ham og vise han kjærlighet for å få ham til å bli?

Angela:
*biter seg i innsiden av leppen og blir stille*
*ser mot vinduet og regnet utenfor*
-Hva skal vi gjøre?

Abraxas:
-Du må iallefall sette grenser for ham
-Du er moren hans
-Det er sånn mødre gjør
*sukker og drar hånden over håret hennes*
-Han kommer ikke til å ta det seriøst hvis det kommer fra noen andre

Noira:
- Vi får vel vente..
*sukker irritert*
- Som alltid..!

Therana:
"Han tar det ikke serriøst med meg..."
*ser sårt bort*
- Jeg skal snakke med ham.
- Men Værsåsnill.. ikke bruk den belærende tonen!

Abraxas:
-Det er ikke meningen å virke overlegen, Ana..
*sukker lavt*
-Jeg bare...
-Det kan fort bli alvor
-Det vet denne familien godt
*smiler stramt*

Therana:
*ser hardt på ham*
*smiler stramt*
*reiser seg irritert*
- Mhm..
*legger armene om seg selv*
*går mot kjøkkenet*

Irna:
*stirrer inn den lille gangen*
*ser kort etter brødrene som blir ført forbi henne*
*blir stående, skjelvende*
*tramper irritert med foten*
*ser de låser ut Adrian*

Abraxas:
*ser oppgitt etter henne*
*sukker*
*lar henne få litt tid*
*reiser seg tungt og går tilbake til ungene*

Adrian:
*ser knapt ut som seg selv*
*har ikke fått barbert seg eller dusjet på en stund*
*ser opp på Irna idet han blir nappet hardt i av vokterne*
*hever brynene dovent mot henne*

Irna:
*stålsetter seg når han kommer mot henne*
- Denne veien om du vil være så vennlig Herr Draconiz
*fryder seg over å ikke måtte kalle ham fyrste*
*går rolig et par skritt foran*
*puster tungt ut*

Adrian:
*har ikke akkurat noe valg*
*blir stående men kommer slepende etter når vaktene drar i lenkene hans*
*kjenner to hender på skuldrene og blir presset ned i stolen*
*sukker irritert*
-La meg i det minste få ha hendene mine fri

Irna:
*går rolig rundt bordet og sitter vis a vis ham*
*smiler stramt*
*ser kort opp på vaktene*
*rister på hodet*
- Du får finne seg i sitte med dem.
*blar fort i papirer*
- Slik som dette foregår det
*kremter fort*
- Du gir meg info og jeg gir deg
*hever øyenbrynet og ser på ham*

Adrian:
*sukker tungt og irritert*
*bøyer seg bak og strekker på nakken*
*bruker sin tid på å sette seg opp igjen*
-Og hvorfor det?
*hører stemmen hans er hes*
*kan nesten ikke huske sist han snakket med noen*
-Jeg antar jeg skal dø uansett

Irna:
*studerer vesenet fremfor seg*
*trekker kort på smilebåndet*
- Det er hverken opp til meg eller deg.
*legger hodet på skakke*
*velger å ikke si mer*
*hever øyenbrynet*

Adrian:
*stirrer bare tilbake i øynene hennes*
*tåler ikke det lille smilet hennes*
-Jeg vil vite at Ruby, mor og barna mine får friheten sin.
-Jeg vil at du sverger.
-Og jeg vil ha en forsikring på at det blir slik før jeg sier noe som helst.

Irna:
*legger hodet på skakke den andre veien*
*kan se frynsene hans, at han sakte går i oppløsning*
*stryker tommelen rolig over hånda si*
*hadde ikke forventet at det skulle gå så fort*
*biter seg i lippa*
*vet Sinatra og Henderson sannsynligvis godter seg i naborommet*

Adrian:
*har ikke lenger noe å tape, utenom vissheten om familiens velvære*
*ser bare tilbake på henne*
*hever brynene lett*
*sier ingenting før hun svarer på kravet hans*

Irna:
*Ser kort over papirene*
- Da kan dere sende ham tilbake til fangehullet.
*nikker kort til vaktene*
*ser de kommer til med en gang*

Adrian:
*fnyser lett*
*gir dem motstand når de prøver å få ham av stolen*
*men kjenner de løfter ham*
*er blitt tynnere og svakere allerede*
-Lov meg friheten deres
-Og jeg skal gi dere det dere ønsker
*smiler kaldt*

Irna:
*legger hodet lett på skakke*
*senker blikket ned i papirene igjen*
*har et lite håp om at han knekker på veg ned gangen*

Adrian:
*har alltid et håp om å få se konen på vei nedover til cellen sin*
*gjør det aldri*
*men trøster seg selv med at hun har noe finere sted å være enn det han har*

Sinatra:
*sier seg fornøyd med avhøret*
*ser kort over på Irna før hun står med ryggen til*
- Vel. Han virket sterkt preget..
- Gi ham en uke til før han avhøres på nytt.
*ser over på Seraphina*
- Du skriver dette ned selvfølgelig`?

Seraphina:
*har lyst å himle med øynene*
-Ja, ma’am
*løfter ikke blikket til henne*
-Noe mer du vil ha gjort?
*kan så mye mer enn å skrive referat*
*vet ikke om det er som hevn etter at de oppdaget henne og Irna*

Sinatra:
- Vi kan ta resten på mitt kontor
*smiler stramt mot henne*
*kremter*
*ser igjennom vinduet etter Irna*
*ser hun reiser seg og forsvinner*
- Nå Seraphina!