Harry Potter - New and Improved

Ather:
- Hva er det å være redd for da?
*Ser skrått på ham*
- Han er 13..
*rister kort på hodet*
- Han trenger tilsnakk og veiledning.
*ser over på Abraxas*
- Hvordan gjør Therana det når hun skal konfrontere noen eller snakke om følelser?
- Hun spiller på sex eller blir sint. Her kan hun ikke bli sint for da er hun redd han stikker
*flirer*
- Kan ikke alle bare innse at han er en liten knøtt... som trenger hjelp.
- Men jeg orker ikke ta den kampen med Ana...
*ser advarende på Abraxas*
- Og jeg orker ikke veilede en liten dritt som går etter kona og datteren min

Abraxas:
-Nei...
*lener seg tilbake og legger røyken til leppene*
*suger hardt inn og lar blikket gli opp til huset*
-Vi får se...
-Therana får styre på.

Ather:
*ser fort på ham*
*sukker tungt*
- Vil du gi Sina et brev fra meg?
*tørr ikke helt se på ham*

Abraxas:
-Ather...
*ser bort på ham men sukker*
-Det kommer vel helt an på hva du skal skrive.
*dunker røyken nok en gang mot armlenet*

Ather:
- Det er unnskyld og shit..
*rekker ham et brev*
*hever øyenbrynet*
*smiler stramt*

Irna:
*sitter igjen og venter på fyrsten*
*holder øynene lukket til hun hører døra går opp*
*hever øyenbrynet*
*prøvet å stålsette seg igjen*
*har vært igjennom et langt avhør med broren*

Abraxas:
-”Shit”
-Ja, det blir vel Sina glad for
*men tar imo brevet*
-Jeg skal gi det til henne
-Men jeg kommer ikke til å tale din sak
*stumper røyken i askebegeret*

Adrian:
*ser enda verre ut enn forrige gang*
*holder blikket tamt på Irna*
*blir presset ned i en stol ovenfor henne*
*lener hodet tilbake og venter på kravene hennes*
*føler han kan hele prosedyren utenatt nå*

Ather:
- Hva min sak?
*ser kort på ham*
- At jeg hadde rett til å knekke ryggen hennes?
*senker blikket og ser ned i glørne på røyken*
*banner lavt*

Irna:
*gjentar det samme som sist, fullstendig utleverelse mot at barna skal være trygge og slippes*
*ser utolmodig på ham*
- Vil du ikke dine barns beste?
*myser mot ham*

Abraxas:
*ser lenge på ham*
*ser han innser hvor dypt han har fucket opp*
*trenger ikke å si noe*
*veier brevet i hånden*
-Jeg kan ikke garantere at hun leser det
-Hun er...
-Ganske medtatt
-Far har gitt henne sovemedisiner de siste nettene, skjønt jeg vet ikke om hun tar dem

Adrian:
-Og Ruby?
-Min mor?
*hever brynene lett*
-Dere vet like så godt som meg at de ikke har gjort noe
*er hes i stemmen og tung i blikket*

Ather:
*nikker stille*
*presser leppene hardt sammen*
*bøyer seg frem og legger hodet i hendene*
*kjenner tårene får makten og pipler ut*
*banner lavt*

Irna:
- Vi har en annen oppfatning
*smiler stramt*
*kjenner det tar på å sitte slik time på time*
*hadde trodde hun skulle nyte det, etter alt i Syria*
*men kjenner det bare tar på*
*hever øyenbrynet*
- Men barna skal få glemme.. og bli plassert i familier som kan ta vare på dem.
*vil se om hun kan trigge ham*
- Til og med lille Adrian jr i Theranas mage skal få et lykkelig hjem.

Abraxas:
*ser på den knekte mannen*
*holder inne et sukk*
*reiser seg og kommer nærmere*
*huker seg foran ham og legger hånden til skulderen hans*
-Ta deg sammen, Ather.
-Du har tapt henne, men du har ikke tapt barna
-Bare... ikke gi opp, sant?

Adrian:
*blir umiddelbart hardere i blikket*
*stirrer bare på henne*
-Tror du at det der vil lokke meg til å prate?
-Prøv hardere, Irna.
-Og jeg anbefaler deg å holde ungene mine utenfor

Ather:
*prøver å ta seg sammen*
*kjenner hånda hans på skulderen*
*biter kjeven sammen*
*nikker stille inn mot hendene*
- Unnskyld
*hvisker stivt*

Irna:
- Jeg vil ikke lokke frem noe som helst
*irriterer seg grenseløst over å ikke komme noen som helst vei med ham*
*hever øyenbrynet kort*
- Dette er siste sjans vet du
*smiler søtt*
- Min bror har sladra.

Abraxas:
*nikker stille og klemmer hardere om skulderen hans*
-Det har vært vanskelig for deg og
-Jeg forstår det...
*kjenner selv at han fortsatt er tung om hjertet*
-Det tar tid.

Adrian:
*hever brynene lett*
*vet ikke om han fullstendig tror på det*
-Hvis han har fortalt dere det dere trenger å vite
-Trenger dere meg da?
*smiler kaldt*

Ather:
- Sina kommer ikke til å ville ha meg
*hulker sårt*
*drar hendene over ansiktet*
*setter seg opp*
*ser rødmusset bort*
- Faen..
*lukker øynene sårt*
- Jeg har vært så jævlig
- Jeg har følt meg så jævlig

Irna:
- Det vet du vi gjør dummen
*smiler lett*
*sukker stille*
- Så.
*smiler stramt*
- Det er vel ikke alle hemmelighetene du har delt med Rafael

Abraxas:
-Jeg beklager, Ather.
*har virkelig vondt av dem*
-Men det er derfor vi må heale
-Så vi kan kjempe tilbake
*slipper ikke skulderen hans*
-De tok fra deg din og Sinas fremtid
-De tok fra dere hele Sinas graviditet...
-Vi kan bruke det sinnet for å ødelegge dem
*ser inntrengende på ham*
-Ikke ødelegge hverandre

Adrian:
*har lyst å himle med øynene*
-Så la meg bedømme det
-Hva har han sagt?
*antar amerikanerne har brukt moren som pressmiddel*
*er ikke spesielt overrasket over at han sprakk*

Ather:
*nikker stille til det han sier*
*ser sårt på ham*
- Hvordan kan du være så rolig?
*rynker pannen*
- Etter det de gjorde mot deg?

Irna:
*hever øyenbrynet triumferende*
- Så vi har en avtale?
*rekker frem hånda*

Abraxas:
-Jeg har barna mine.
-Det er alt jeg noen sinne ville ha
*smiler fort*
*er glad for at han tilsynelatende er rolig*
*føles som et kaos inne i ham*
*kjenner kroppen er sliten etter lite og ingen søvn*
-Dessuten, hvem skulle ha tatt vare på dere?
*humrer*

Adrian:
-Jeg vil se barna først.
-Det er det minste dere kan gjøre
*ser hardt og rasende i øynene hennes*
-Uten lenker.

Ather:
*ser lengre på ham, uten å le*
- Men du har ikke alle..
*rynker pannen hardt*
- Xas.. De har Alexander et eller annet sted i nærheten..
- Du må bare spørre.
*ser alvorlig på ham*
- Han er jo like lite din som Max!

Irna:
- Greit
*smiler stramt mot ham*
- Det kan ordnes innen en halvtime
*ser kort mot den ene veggen*
- Imellomtiden..
*smiler syrlig*
*rekker ham et papir med Rafaels forklaring*
*lar ham lese*

Abraxas:
*reiser seg brått opp og tar et skritt bort*
*biter kjeven sammen*
*vil ikke høre snakk om det, har allerede dårlig nok samvittighet*
-Han kjenner meg ikke.
-Han kjenner ingen av oss.
-Og hva om han er lik Theodin?
*hever brynene lett mot Ather*

Adrian:
*tar imot og blir sittende å lese*
*hever brynene sakte*
-Den jævelen...
*biter kjeven sammen*

Ather:
*kan se han treffer en nerve hos ham*
*smiler sårt mot ham*
- Hva så?
*trekker på skuldrene*
- Hva om han ikke husker... Therana er sikker på at Theodin kommer til å huske.. jeg vet ikke hvilken formel de har brukt på guttene.. men det kan jo kanskje endres?
*rynker pannen svakt*
- Onkel Cario må da vite noe om det? Eller kjenne noen som vet noe?
*sukker tungt*
-... og er han som Theodin så.. får vi kastrere dem da.
*skjønner ikke at han bare kan la sønnen gå*
*hadde gjort hva som helst for ungene sine*

Irna:
*ser kort mot vinduet*
*kremter lett*
*snakker knapt høyere enn en hvisking*
- Delia er ganske trygg..
*smiler fort mot ham*
- Så.. Rubys sjebne ligger litt i sine samarbeidsvillige hender.
*hever øyenbrynet lett*

Therana:
*kan se Abraxas og Ather sitte utenfor og prate*
*biter seg hardt i lippa*
*synes hun hører sitt eget navn*
*lukker øynene og ber om Ather ikke forteller alt hun har fortalt ham videre*
*var ikke klar over hvor nære de var blitt*
*snur seg sakte *
- Hmm..?
*ser sønnen ser spørrende på henne*
*smiler lett*
- Ja.. frokost ja..
*kremter*
*lukker igjen gardinen bak seg*
*går stille mot kjøkkensbordet*
*holder hånda over magen*
*stønner sårt*

Theodin:
*Ser spørrende på moren*
*ser hun kaster nervøse blikk ut mot Xas og Ather*
*kommer rolig bort og legger armen om henne*
- Går det bra Therana?
*kan se hun legger hånda til magen*
*rynker pannen lett*
- Vil du jeg skal koke opp noe dempende for deg?
*får et spakt smil til svar*
- Jeg kan det altså..! Mester Rafael viste meg..
*Ser hun blir likblek når han nevner Rafael*
*sukker tungt og blir stille*
*ser hun setter seg ned*
*setter seg forsiktig ned ved siden av henne*
*ser tamt på frokosten*
- Therana..
*tar mot til seg og ser opp på henne*
- Alexander... hvor er han?
*kan se hun irriterer seg over spørsmålet*
- Du sa at..

Therana:
*kjenner smertene i magen blir verre*
- Ja jeg vet jeg sa det.. men..
*knytter hendene sammen*
*banner under den tunge pusten*
*strekker nakken og presser hodet bakover*
- Senere Theodin.
*klemmer om bordplaten*

Theodin:
*Ser forskende på henne*
*fnyser lett*
- Skal du fake rier hver gang jeg spør om noe hjemmen ifra?
*Ser hun blir overrasket*
*hever øyenbrynet kaldt*

Therana:
- Dette er hjemmet ditt nå..
*lar skuespillet falle*
- Jeg er familien din. Dette er hjemmet ditt.
*holder blikket hans*
- Hvorfor sier du det..?

Theodin:
- Fordi det er hjemmet mitt!!
*reiser seg og freser mot henne av frustrasjon*

Enya:
*kommer inn like etter*
*sukker oppgitt*
- Ana..!
*Ser frustert på datteren*
- Gi ham litt albuerom..
*går bort til barnebarnet*
- Det kommer etter hvert
*smiler betryggende til dem*
- Syria er en kjempe stor del av deg Theodin... Det er det også for Therana
*ser hun reiser seg og går rasende ut*
*sukker stille*
*kommer nærmere ham*
*stryker ham over armen*
- Det er det også for Therana.. men hun har ingen gode minner derfra..
*smiler spakt*
- Jeg beklager Theodin, dette må være fryktelig kaotisk for deg.
*smiler slitent*
*ser han får tårer i øynene*
*legger hendene om kinnene hans*
- Vi skal finne Alexander.
*smiler spakt*
- Jeg lover.

Abraxas:
-Jeg har så jævlig dårlig samvittighet ovenfor trillingene
-Jeg føler jeg forlot dem allerede før vi ble tatt for å finne Alexander
-Jeg skylder dem å være pappaen deres..
-Og bare det.
*drar håndbaken raskt over kinnet*
*svelger tungt*
-Men du har selvfølgelig rett, jeg kan ikke bare forlate Alexander heller
-Han har ingen nå...
-Og han er broren deres. Og Nadyas...
*sukker tungt*
*presser minnet av konen bort*

Adrian:
-Vis meg barna
-Lov meg at dem og Ruby er trygg
-Og dere skal få det som dere vil
*må gjøre alt han kan for at de skal ha det bra*
*innser det*

Ather:
*fryder seg litt over å ha rett*
*senker blikket og nikker sakte til det han sier*
- De blir sikkert bare glade til.
*ser kort opp på ham*
*trekker på skuldrene*
- MACUSA.
-Jeg kan spørre Irna..?

Irna:
*rekker ham hånda igjen*
- Avtale
*nikker mot hånda*
*sukker lettet når han tar den*

Abraxas:
-Nei, drit i det
-Jeg kan snakke med dem selv
*smiler fort*
*ser bort utover hagen*
*biter kjeven sammen*
*vil ikke tenke på det, men antar det er en sjanse for at han er død*

Adrian:
*kniper tilbake om hånden hennes*
*lar skrivet falle ned i fanget*
*kjenner seg tung om hjertet*
*men vet Rafael gjorde det for morens skyld*
-Hvor er barna?
*ser kaldt på henne*

Ather:
*nikker stille*
*blir sittende og stirre ut over havet*
*hører søsterens skritt bak seg*
*himler med øynene når han hører pusten hennes*
- Ja...
*smiler stramt og ser kaldt på henne*
- Du kan det..
*rekker henne en sigarett*

Therana:
*ser hardt på broren men tar sigaretten like fult ut av hånda hans*
*håper de røde ringene rundt øynene er borte*
*trekker den skjelvent inn*
*stjeler et blikk i Xas retning*
*hører det blir overdøvende stille*

Irna:
- Denne veien..
*smiler stramt*
*prøver å skjule den triumferende følelsen som sakte sprer seg*
*reiser seg og leder vei ut av celleområdene*
*kommer ut i en sal*
*kan se ungene og Ruby like bortenfor*

Abraxas:
*smiler spakt mot Therana idet hun kommer*
*men får ikke noe smil tilbake*
*kan se at hun har grått*
-Hva har skjedd?
*rynker pannen lett*

Adrian:
*ber henne ta av ham lenkene før de går inn*
*nekter å tre over dørstokken før de er av*
*vil ikke at barna skal se ham i lenker*
*er ille nok at de ser ham så medtatt*

Daniel:
*spretter opp idet han ser faren*
*er raskere enn Isabell og småsøsknene, og borte hos ham først*
-Papa...
*knuger armene rundt livet hans og klemmer ham hardt*
*snufser*
*bryr seg ikke om de andre ser ham gråte*
*kan høre at faren ikke engang kjefter på ham for det*
*klamrer armene rundt nakken på ham når han setter seg ned*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen for å ikke gråte selv*
*innser det er siste gang han kommer til å se dem*
-Gutten min..
*stryker hånden over ryggen hans*
-Sønnen min...
*prater stille med ham på arabisk*