Harry Potter - New and Improved

Therana:
*rister stille på hodet*
*trekker pusten dypt ned*
- Ather har vel fortalt deg alle detaljene allerede
*ser med et isende kaldt blikk på broren*

Irna:
*blir stående utenfor sammen med Seraphina*
*kjenner et lite stikk av medlidenhet for ham*
- Om det er noen han bryr seg om i hele verden... så er det dem..
*smiler stramt*
*ser kort over på Seraphina*
- Fikk du noe ut av Ravel?
*takknemlig for å slippe avhøret av den broren*

Abraxas:
*ser lenge på henne og sukker*
-Vil du gå et sted og prate eller?
*hever brynene lett*
*tror ikke han orker begge søsknene på en gang*

Seraphina:
*slipper ikke Adrian og barna med blikket*
*kjenner en bølge av medlidenhet, men rister det fort bort*
-Stakkars barn..
*ser opp på henne og smiler fort*
-Nei. Han er sta som et esel.
-Men det gjør vel ingenting hvis vi har både Rafaels og Adrians vitnesbyrd.

Therana:
*ser kort på ham*
*rister kort på hodet*
*sukker tungt*
- Hva hjelper det å prate..?
*hører broren freser mot henne*
- Hva!?

Ather:
*reiser seg sakte*
- Ta deg sammen.. gudene vet det trengs..
*snur ryggen til dem og går inn*
*skimter moren og nevøen*

Irna:
- Nei.. for så vidt ikke..
*legger armene hardt i kors*
- Jeg kan ikke si jeg er overrasket..
*sukker tungt*

Abraxas:
*ser etter Ather*
*tar seg selv i å nesten himle med øynene*
*smiler stramt*
-Er du sikker?
*ser alvorlig, men varmt på henne*

Seraphina:
-Han spurte etter Sina.
*freser nesten når hun sier det*
-At han tør..
*biter kjeven sammen og ser bort*
*rister stille på hodet*

Therana:
*kjenner piggene forsvinner*
*sukker stille og drar blikket bort fra broren*
- Jeg skylder deg en forklaring etter jeg forlot deg i natt kanskje..
*smiler stramt*
*ser ukomfortabelt inn mot badehuset*

Irna:
*kjenner det synker i magen hennes*
*presser lippene sammen*
*kommenterer det ikke*
*vet hun var naiv, men håper at broren hadde spilt en trippelagent*
*ønsker ikke å sende dem i fengsel*

Abraxas:
-Det går fint, jeg skjønte at det var noe med Theodin.
*følger blikket hennes*
*kan se hvor anspent hun er*
-Hva er det som foregår..?
*kommer nærmere henne med et bekymret blikk*

Seraphina:
-Du vet...
*skotter opp på Irna med et sukk*
-Du vet hun er gravid?
*smiler stramt*
-Ravel vet det ikke selvsagt...
-Hun har fått medisinene nødvendig for å ta det bort også.
-Men vi burde forsikre oss om at det skjer.

Therana:
- Han husker ingenting.
*holder blikket mot sønnen*
- Ingenting.
*kjenner stemmen sprikker*
- Jævlene har fjernet absolutt alle minnene hans..
*snur seg sakte mot Xas*
- Han husker ikke..
*kjenner tårene kommer igjen*
- Jeg hadde håpet at de..
*lukker øynene og kjenner tårene renner*
- ... at det var noe igjen.
- Om jeg bare holdt rundt ham.. om han hørte stemmen min... hjerteslaget mitt..
*åpner øynene og finner Xas*
- Men han gjør ikke det

Irna:
*Ser forvirret på henne*
- Sina..?
- Mener du Therana?
*rynker pannen lett*
- Begge to?
*stryker den ene hånda over den andre*
- Det går ikke... Rafael har utviklet en eliksir som sørger for at barna blir født.
- Du kan gi dem ren gift og det skader ikke barna

Abraxas:
*er snart borte hos henne*
*får vondt av å se henne ha det så ondt*
-Ana, skatt..
*sukker lavt*
-Det kommer tilbake.
*løfter hånden og tørker tårene hennes bort*
-Vi må bare gi dem tid, ikke sant?
-Og... det finnes grenser for hvor mye bare morskjærlighet kan gjøre.
*smiler trøstende til henne*
-Kanskje han burde snakket med noen.. Noen andre. Profesjonelle.
-MACUSA har nok noen han kan få pratet ut med.

Seraphina:
*biter kjeven hardt sammen*
*rister tungt på hodet og ser bort*
-Hun er ikke like langt på vei som Therana.
-Jeg tror ikke noen vet det
-Iallefall ikke Rafael.
-La oss ikke ta sorgene på forskudd.
*smiler fort og ser tilbake på henne*

Therana:
*smiler sårt mot ham*
- Hva kan en fremmed gjøre for ham?
- Han husker meg ikke..
*hvisker forpint*
- Han vil så gjerne huske... han prøver så hardt !

Irna:
*ser forskende på henne*
- Bra.
- La oss håpe det er slik.
*sukker tungt*
*rister stille på hodet*
- Det er ikke hyggelig...

Abraxas:
-Av og til er ikke det nok.
*stryker hånden over armen hennes*
*smiler trist tilbake*
-Men hvem vet, Ana..
-De har mange metoder, terapeutene
-Kanskje de kan lokke minnene tilbake
*prøver så godt han kan å oppmuntre henne*

Seraphina:
*rister på hodet*
-Overhodet ikke.
*smiler stramt*
-Bare... ikke la Ravel få vite det.
-Han kommer til å klikke i vinkel.
*forestiller seg det allerede*

Therana:
*kjenner stemmen hans begynner å irritere henne*
*sukker stille*
- Jeg vet du mener det godt Xas..
*smiler gråtekvalt*
- Men..
*trekker på skuldrene*
- Fuck dette.
*ser ut over havet igjen*
*prøver å samle seg*

Irna:
- Nei herregud han skal da ikke få vite noe
*fnyser lett*
*rister stille på hodet*
- Men.. siden han spurte etter henne..
*rynker pannen mistenksom*
- Du tror ikke han allerede vet det?

Abraxas:
*trekker pusten og følger blikket hennes*
-Ja.
*kjenner Athers brev fortsatt ligger i lommen*
*ser ned på henne og biter kjeven sammen*
*kan nesten føle veggen hun har satt opp*
-Jeg får komme meg tilbake til ungene..

Seraphina:
*smalner øynene lett*
-Jeg vet ikke
-Jeg tror han hadde sagt noe da
*trekker på skuldrene*
-Han virker som en fyr som liker å ha kontroll
*smiler stramt*

Therana:
*har ikke glemt Ivory*
*ser kort opp på ham*
*nikker stille*
- Selvfølgelig..
*ser sårt på ham*
*stiller seg på tærna*
*kysser kinnet hans*

Irna:
*ser forskende på henne*
*rister stille på hodet*
- Han vet det Tina

Abraxas:
*smiler spakt og legger den ene armen om henne*
*klemmer henne lett til seg*
*kysser pannen hennes tilbake*
"Jeg elsker deg"
*tar seg selv i å holde ordene tilbake*
*slipper henne rolig og vender tilbake til huset*

Seraphina:
*svelger*
-Du kan ikke vite det.
*rister på hodet*
-Det...
-Vi kan ikke vite det
*smiler stramt*
*vil ikke forestille seg det engang*

Irna:
- Jeg kjenner ham.
*ser inn mot Adrian og ungene*
- Ravel vet.
*biter kjeven hardt sammen*
- Og det vil være hans eneste

Seraphina:
-Hans eneste hva?
*ser spørrende på henne*
*legger armene i kors og hodet på skakke*

Abraxas:
*finner søsteren på et ledig tidspunkt*
-Ather ville jeg skulle gi deg dette.
*ser hun blir blek igjen*
-Du trenger ikke å lese det hvis du ikke ønsker
-Jeg.. herregud, jeg hater å være budbringeren hans.
*sukker og trekker ut en stol for å sette seg ved henne*
-Jeg hater hva han gjorde mot deg, Sina..
*strekker seg etter hånden hennes*
*kan se hun bare stirrer ned i fanget sitt*
*rynker pannen lett*
-Sina..?
*tar tilbake brevet*
-Det var dumt av meg å komme med dette nå. Unnskyld.

Sina:
*rister på hodet og svelger sårt*
*har så lyst å fortelle det til Abraxas, men er redd alle vil få vite det da*
*løfter blikket til ham og smiler forsiktig*
-Ikke ta det.. jeg skal lese det senere..
*har en så bunnløs dårlig samvittighet, som tydelig vokser i magen hennes*
-Takk.
*kommer nærmere og legger armene om nakken hans*
*klemmer broren hardt og lenge*

Irna:
*smiler stramt*
- Hans eneste barn.
- Han har alltid sagt at han har så mange men det er bare tull..
*rister på hodet*
- Alt sammen.

Seraphina:
*hever brynene lett*
-Virkelig...
*ser inn på familiegjenforenelsen*
-Hva med dem?
-Hva gjør vi?
*ser kort på henne*
-Det er mange barn...
-Uskyldige barn.
*sukker og drar en hånd over pannen*

Irna:
- Sletter minner og omplasserer..
*smiler spakt*
- Det er for alles beste..
*ser rolig inn på familien*

Seraphina:
-Mm..
*vet hun har rett*
*men kan se hvordan ungene klamrer seg til Adrian*
-Vi gjør akkurat det samme med dem som han gjorde med Therana og Abraxas.
*smiler stramt og legger armene i kors over brystet*

Irna:
- Forskjeller er at deres foreldre kommentar til p bli dømt til døden mens de andre har foreldre som vil ha dem og kan ta vare på dem..
*ser rolig på henne*
- Det er stor forskjell

Seraphina:
*drar begge hendene slitent over ansiktet*
-Selvfølgelig vet jeg det, Irna.
*ser over på henne og sukker lavt*
-Det er bare så..
-Det er så mange barn som havner uskyldige midt oppe i det hele.
-De har ike valgt foreldrene sine.

Irna:
*smiler stramt*
- Ja.
*selv vært i situasjonen*
- De stiller alltid svakest..
*sukker sårt*
*snur seg bort fra Adrian og ungene*

Seraphina:
*tar ikke blikket helt bort fra dem*
*sukker*
-Har Henderson og Sinatra blitt enig om hva vi gjør med Adrian?
*ser spørrende på henne*
*er litt redd for å spørre, vet det skjedde et eller annet mellom Irna og Adrian i Syria*

Irna:
- Fengsles til rettsaken..
*smiler stramt*
*legger umerkbart hånda over magen*
- Jeg tror ikke vi må tenke mer på ham etterpå..
- Jeg tror ikke han kommer levende ut av det.