Harry Potter - New and Improved

Therana:
*ser Sina forsvinner i sin egen verden når Isabell kommer ned*
*kan og se hvor lik hun er Christine*
*smiler sårt*
*hører en av ungene kommenterer maten deres*
*stopper opp*
- Vel..
*ser mot pannene*
- Det er mye igjen.. til dere og
*kan se de står hjelpeløse og ser på maten*
*sender Sina et kort blikk*
"Selvfølgelig..."
*rekker Sina tallerkenen sin*
- Jeg kan finne tallerkner til dere..
*går tilbake mot kjøkkenbenken*
*begynner å legge oppå til dem*

Sina:
*vil strekke ut en hånd til Isabell, snakke med henne*
*husker henne så godt som liten jente*
*men kan se på blikket til niesen at hun er en fremmed*
*må vende blikket bort og se i veggen mens hun venter på Therana*

Therana:
*ser ned på tvillingene*
*kjenner hun ikke klarer å holde tilbake et lite flir når den ene kommer helt inntil henne*
- Har du ikke sett pasta før?
*ser på de myke, hvite krøllene hans*
*rekker ham en tallerken*
- Det er mat ja.. og godt.. jeg lover.
*kjenner savnet og vissheten om at hennes egne barn er langt borte og utenfor rekkevidde brenner i henne*

Sina:
*kan høre skritt, og ser en høy skikkelse kommer mot dem*
-Ana...
*tviler på at Ruby kommer til å være fornøyd med at Therana står der og deler ut mat til barna hennes*
-La oss gå nå.
-Vær så snill?
*hvisker høyt til henne*

Therana:
*stivnet til når hun hører skrittene*
*ber en stille bønn om at det er Adrian eller Delia*
*ser kort på Ruby*
*setter tallerken fra ned til gutten, tar sin egen og går kjapt med Sina*
*kjenner blikket hennes brenner i nakken*

Sina:
*ser seg ikke tilbake*
*innser hvor tåpelige og redde de må se ut, men bryr seg ikke*
*vil virkelig ikke føle Rubys vrede, vet godt hvordan hun kan være*
-Hun er faen meg en isdronning...

Therana:
*ser seg kort over skulderen*
*ser hun står i døråpningen bak dem*
*trekker blikket til seg*
*kommer seg inn på det lille rommet og låser*
*svelger hardt*
- Faen.. jeg har alltids klart å unngå henne før..
*snur seg mot Sina*
- Vi får bare bli her..

Sina:
*rekker henne fatet med mat og smiler spakt*
-Enig.
*setter seg rolig ned og holder stønnet i seg*
*trekker seg lenger inn på sengekanten og lener fatet mot knærne*
-For et trist liv dette er, Therana..

Therana:
- Hvilket liv..?
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Tror du de er på Øya?
*ser ned på middagen men kjennerne matlysten har forduftet*

Sina:
-Jeg håper det.
*smiler forsiktig til Therana*
*rører bare i maten med gaffelen*
-Ser du ikke for deg det..?
-Ungene ute i ugresshagen.. Noah med salt i håret sitt igjen
*smiler skjevt til henne*
-Ather, solbrent etter å ha vært ute for lenge..

Therana:
- Ather hadde gått i oppløsning i sollyset..
*smiler svakt, lurt mot henne*
*ser for seg Abraxas liggende på stranda*
*kjenner magen knytter seg*
- Det kjennes så jævlig..
*hvisker*
- Å bli dratt fra dem.. og nå.
*senker blikket*
*pirker i maten*
- Jeg... var så kald mot Xas..
- Og ungene de.. når sa jeg sist jeg var glad i dem?
*kjenner øynene fylles med angst og tårer*

Sina:
-De vet at du elsker dem.
*kan se hvordan hun knyter seg sammen*
*strekker hånden mot hennes*
-De vet det..
*smiler oppmuntrende til henne*
-Xas vet det. Han kommer til å vente på deg til han er gammel og skjeggete, det vet du.
-Noira vet det, og hun elsker deg tilbake.
-Theodin vet det... du har vært der for ham hele denne tiden, Ana
-Hvis han ikke vet det så... er det ikke mye håp for den gutten
*smiler spakt*

Therana:
*smiler sårt mot henne*
*holder blikket hennes*
- Ville du tilgitt Ather?
*prøver å unngå å rynke pannen*

Sina:
*er hennes tur til å flakke med blikket*
-Jeg...
*sukker*
-Jeg tror nok jeg kan tilgi ham.
-Men jeg kan aldri ta ham tilbake..

Therana:
*kjenner seg merkelig lettet*
*smiler spakt*
*blir sittende med Sina til utover kvelden*
*hører hele huset roer seg*
*må veldig tisse, så må ut*
*åpner forsiktig døra ut til gangen*

Adrian:
*har Daniel på armen og bærer ham nedover gangen*
*den siste av barna som fikk være oppe, sovnet mellom ham og Ruby*
*ser fort på Therana idet hun kommer ut*
*fortsetter bare nedover*

Therana:
*stykker til når Adrian kommer*
" Faen nå vet han hvor vi sover.."
*lukker døra stille bak seg*
*hører han bare går forbi*
*puster lettet ut*
*går nedover til dørene nede i gangen for å se etter et bad*
*åpner en dør og ser et digert bad med dusj og stort badekar*
*noterer seg det og lillebror igjen*
*prøver neste dør*
*finner det hun leter etter og løper inn*
*synes hun hører stemmer som diskuterer høylytt*
*rynker pannen og kjenner igjen Ravels skarpe og Rafaels dype stemme*

Adrian:
*legger Daniel ned ved Isabell*
*stryker dem begge over håret*
*er lenge siden han har lagt dem selv*
"Ikke siden Christine.. hun insisterte alltid på å gjøre alt selv"
*smiler spakt av minnet*
*går ut av rommet og nedover gangen*
*hører de samme stemmene som Therana*
*rynker pannen lett og går rolig nærmere*

Ravel:
*ser rasende på broren*
*fnyser lett*
- Så det er slik du oppfatter det
*går frem og tilbake over det lille gulvet*
*stanser opp og ser kaldt på Rafael*
- Det er bare skuespill vet du
*humrer lett*

Rafael:
*ser dovent ned på broren*
- Ja men så flott..
*trekker på skuldrene*
- Da er det iallefall godt du reiser.
*smalner øynene*
*biter kjeven hardt sammen*
- Du gjorde en god jobb... du har agentene.

Ravel:
*ler en høy, rå latter*
- Jeg gjorde en god jobb?
*legger hånda mot brystkassen*
- Dere er frie på grunn av meg..

Rafael:
- Og fyrsten er svært takknemlig.
*smiler glatt over det*
- Derfor sender han den mest taktiske..

Ravel:
*er ikke dum, forstår broren smører ham opp for å sende ham til å gjøre drittjobben*
*smiler syrlig*
- Jeg forventer at kona mi og elskerinnen min web jern når jevn kommer tilbake..
*hever øyenbrynet*
- Men jeg tviler på at fyrsten selv ønsker å sende dem bort..
*snur seg og går sakte, slepende mot døra*
*prøver å lese broren, se hvor mye han vet*

Therana:
*kommen ut av do og lister seg bortover gangen*
*hører stemmene tydligere nå*
*grøsser av Ravels latter*
*hører hvordan han snakker om henne*
*kjenner en liten kribling i kroppen*
*tar seg i det og går bort fra samtalen*
*føler seg råtten til benet*

Adrian:
*hører hvordan Rafael prøver å smøre broren inn*
*syns det høres ut som at Ravel biter på det, men kan aldri være for sikker*
*snur seg og går tilbake til sin kone*

Delia:
*venter på Rafael mens hun steller seg for kvelden*
*står lent over vasken og ser seg i speilet*
*kan se at rynkene allerede har vendt tilbake, enda hun tok hånd om det da de ankom*
*drar lett i huden med fingrene, og ser strekene i ansiktet hennes forsvinner*

Rafael:
*ser kaldt etter broren*
*går rolig etter og ser han forlater huset*
*mumler en beskyttelsesvåde etter ham*
*skal ikke la det bli enkelt å finne dem igjen*
*snur seg og går inn mot delen av huset han okkuperer med Delia*
*har ikke sett snurten til Phil og den delen av familien*
*noterer seg bak øret at han bør undersøke huset i løpet av natten*
*banker på og går inn til Delia*
*rynker pannen svakt imot henne der hun står foran speilet*
- Elskling..
*kommer rolig bak henne*
*legger armene om henne bakfra*
*smiler forsiktig mot henne i speilet*
- Hva gjør du?

Delia:
*trekker seg raskt unna idet Rafael kommer inn*
*snur seg mot ham og legger hendene bak seg mot vasken*
*hever brynene lett*
-Hva jeg gjør..?
-Venter på deg åpenbart.
*smiler spakt*
*kommer nærmere og legger hendene til kinnene hans*
*kysser leppene hans lett*
-Gikk det bra?

Ravel:
*legger hodet svakt på skakke*
- Utmerket.
- Han dro avgårde nå.
*sukker lett*
*smiler lurt ned mot henne*
- Åh Delia... hvor har du funnet denne?
*napper i kjolen hennes*
*humrer mørkt*

Delia:
-Virkelig?
*smiler av nyhetene han kommer med*
*ser hvor mye bedre humør han er i med en gang*
*smiler lurt og heiser sakte på den ene skulderen*
*lener kinnet mot det og ser opp på ham*
-Syns du ikke den var fin, kjære?

Rafael:
- Nydelig..
*løfter haken hennes og kysser henne lengtende*
*stryker hånda rolig nedover ryggen hennes*
*fester grepet om baken hennes*
*kysser henne dypere*
*lar den andre hånda gli over brystet hennes*