Harry Potter - New and Improved

Therana:
*sukker tungt*
- Han gir ikke fred..
*hvisker stille*
- Jeg får knapt sove om nettene.. har knapt sovet den siste uken.
*har liten tro på at hun får et minutts hvile i natt*

Sina:
*ser sårt på henne*
-Virkelig?
*syns det er rart hun ikke har hørt om det*
*men kommer på at de ikke har snakket særlig sammen i det siste*
-Kan jeg gjøre noe for deg..?

Therana:
*smiler stramt*
- Ikke tenk på det..
*hvisket stille*
*lukker øynene*
*kjenner stillheten som følger er trykkende*
*har på ingen måte glemt konflikten mellom dem*

Seraphina:
*har vært borte hele dagen, men kommer med tungt hjerte tilbake til Irnas sykehusværelse*
-Beklager..
*ser på henne fra døråpningen*
*ser at Irna skjønner hva slags nyheter hun kommer med*
-Jeg finne dem ikke noe sted.

Irna:
*kjenner tårene gulper seg opp i halsen*
*legger hånda over munnen*
*hikser inn i hånda*
*kjenner hennes største frykt griper om henne*
- Ungene mine..!

Seraphina:
-Men jeg tror de er sammen..
*vet ikke hvorvidt det er noen trøst*
*kommer nærmere idet hun ser tårene hennes*
*finner et lommetørkle på veien og rekker det til henne*
*setter seg forsiktig ned på sengekanten*
*kjenner seg fryktelig sliten, har ikke hatt en så lang dag på lenge*
-Og jeg har grunn til å tro at Phil er med dem.

Irna:
*blir stille mens hun tørker tårene*
*svelger hardt ned gråten*
*kjenner forakten for det hun sier kommer frem i stemmen*
- Selvfølgelig... De..
*kjenner gråten tar seg opp igjen*
*hulker inn i hånda*
- De har ungene...
*ser forpint på Seraphina*

Seraphina:
*har ikke ord for hvor trist hun er*
*kan ikke forestille seg smerten engang*
*så det samme blikket hos Vensterne tidligere*
-Jeg beklager så mye...
-Jeg.. vet ikke hva jeg skal si, Irna..
-Men vi skal finne dem.

Irna:
*finner hånda hennes*
*klemmer hardt om den*
*smiler sårt mellom tårene*
*lener hodet mot skulderen hennes*
*lar henne trøste*
*blir sittende slik lenge*
- Du må være utslitt..
*hvisker opp mot henne*
- Dra hjem.

Seraphina:
-Ikke tenk på det..
*løfter hånden og lar den gli over ryggen hennes*
-Jeg blir her med deg.
*lener seg bedre til rette i sengen og legger armene bedre om henne*

Irna:
*klemmer seg forsiktig inntil henne*
*kjenner en besluttsomhet tar form i henne*
*hviler stille inntil henne*
- Jeg skulle ønske han hadde drept meg..
*hvisker stille*
- Da hadde ungene hatt en sjans

Seraphina:
*ser ned på henne og rynker pannen hardt*
-Ikke si slikt, Irna.
*klemmer hardere om henne*
-Aldri si slike ting.
-Vi skal finne barna dine, ok?
*ser bestemt ned på henne*

Irna:
*holder blikket hennes*
- De er allerede døde..
*hvisker spakt*
*lukker øynene og prøver å trekke seg fra henne*

Seraphina:
-De er ikke døde.
*holder henne igjen*
*legger hånden om haken hennes og løfter den opp*
*ser alvorlig ned på henne*
-Vi finner dem... og jeg kommer til å drepe Adrian denne gangen.

Irna:
*ser lenge på henne*
*lener seg frem og legger lippene sine mot hennes*
*klemmer seg forsiktig mot henne*
*kjenner ordene hennes varmer*

Seraphina:
*forstår at det er tristheten hennes som leder Irna mot henne*
*vil trekke seg bort, men klarer det ikke*
*lar hånden gli rundt til håret hennes*
*kysser henne lengtende tilbake*

Irna:
*nyter varmen hennes når hun kjenner seg selv iskald*
*åpner det ene øyet*
*stryker hånda over magen hennes*
*kan se tryllestaven hennes i beltet*
*lukker øynene og kysser henne dypt tilbake*

Seraphina:
*kjenner hvor hånden hennes går*
*tror den er på vei et helt annet sted*
*finner fingrene hennes med sine og løfter dem rolig bort*
-Hva gjør du..?

Irna:
- Unnskyld Tina
*lar tårene bare renne*
- Unnskyld..
*hikser*
*kjenner hun slipper hånda*
*legger den rundt henne*
*legger hodet mot brystet hennes*
*hikser sårt*
*prøver å løsne staven*

Seraphina:
*ser forvirret ned på henne*
*prøver å møte blikket hennes*
-Hvorfor sier du unnskyld..?
-Irna...
*kjenner hun fomler med et eller annet*
*ser ned og ser hun har fått tak om tryllestaven*
-Irna..!
*strekker seg etter den igjen*

Irna:
*forsøker å kaste seg bort fra henne*
*er helt sikker på hvor Adrian er*
*faller ned på gulvet*
*skriker immiveringsvåden*

Seraphina:
*griper etter henne, og hører dunket idet Irna havner på gulvet*
-Nei, nei, nei...!
*kaster seg mot henne og griper etter den nærmeste kroppsdelen hun får tak i*

Irna:
*prøver så hardt hun kan å holde henne på avstand*
*vet knapt om hun kommer til å overleve, men sikker på at hun vil bli drept*
*immiverer*

Seraphina:
*stirrer ned på sokken hennes hun holder i hånden*
-Nei...
*legger hånden foran munnen og hikser*

Irna:
*smeller i stranden utforbi huset*
*blir liggende lengre og vri seg i smerte*
*kan ikke se huset men kjenner bukta som sin egen innerlomme*
*kommer seg på bena og finner til slutt huset*
*skjønner med en gang at fyrsten er der*
*våder døren og kommer seg inn*
*går sakte inn i stuen i villaen*
*hører natteroen har senket seg*