Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*Ser sårt på henne*
*sukker stille*
- Ja..
*vil ikke krangle med henne om det, kan se hun er sterkt preget av nyheten*
- Vi får vente og se..
*legger armen rolig om henne*

Therana:
*tar noen lange skritt og kommer like bak Adrian*
*gisper i det han hever henne opp*
*får knapt med seg navnet, kjenner panikken over at han skal miste henne tar kontroll*
*blir stående skjelvende*
*puster lettet ut når han tar et skritt bakover*

Larissa:
*legger armene tilbake om ham*
*hviler pannen mot brystet hans*
*har nå mistet to døtre til dem*

Adrian:
*ser hvor blek Therana er*
*blunker til henne*
-Det gikk da smertefritt.
*kan fortsatt høre jubelbruset bak dem mens de går inn igjen*
*rekker datteren tilbake til Therana og ser hun nærmest klamrer henne til seg*
*tar imot lille Andrine som kommer løpende og løfter henne opp i armene sine*
-Tullejente...
*humrer og kysser pannen hennes*
*går rolig tilbake til Ruby*

Sencario:
- Har du hørt noe mer fra Abraxas..?
*hvisker ned til henne*
*stryker henne rolig over ryggen*
- Jeg lovet å komme innom ham i helgen.. om du ikke har lagt andre planer?
*Ser ned mot henne*

Therana:
*får datteren over i de skjelvende armene*
*klemmer henne tett, tett inntil seg*
*sender ham et kaldt blikk når han snur ryggen til*
*synker ned i en ledig lenestol i tårnet*
*unngår å møte noens blikk*
*hører datteren begynner å gråte*
*tar takknemlig i mot et forkle og legger over hodet hennes*
*dier henne og kjenner pulsen sakte går ned*
*hører noen snakker om Sophia*
*ser rolig ned på datteren*
- Sophia..
*hvisker stille*

Larissa:
-Ingen planer.
*smiler svakt*
-Det er sikkert godt for Abraxas om du tar turen.
-Det må sikkert være rart for dem begge å være alene nå som trillingene har dratt..
*sukker lett*

Delia:
*ser at Ruby sender stjålne blikk mot Therana*
-La det gå, skatt.
*smiler kort mot svigerdatteren*
-Du er da gift med mannen.. ikke overbevis deg selv om at hun har noe som helst overtak.
*løfter hånden og stryker henne lett over ryggen*

Sencario:
*Smiler fort mot henne*
- Du blir med ikke sant..?
*rynker pannen hardt*
*stryker henne over ryggen*

Ravel:
*kommer opp i tårnet sammen med Sina*
*klemmer hardt om hånda hennes*
*bærer med seg en liten eske*
*smiler fort og varmt mot Ruby*
- Ruby kjære, like nydelig som alltid
*trekker Sinas hånd opp og kysser den*
*har plassert en ring på fingeren hennes*
*ser rolig over på Adrian*
- Herre fyrste, gratulerer med vakre Sophia Adriana.
- Må hun bringe deg stor lykke
*rekker ham esken*

Larissa:
-Selvsagt.
*smiler skjevt opp mot ham*
-Går ikke glipp av en mulighet til å se barnebarnet mitt.
-Når tenkte du å dra?

Adrian:
*er umulig å ikke legge merke til Sinas ring slik Ravel viser den frem*
*hever brynene lett*
*smiler fort idet Ravel kommer mot ham*
*setter Andrine rolig ned på bakken*
*kjenner hun legger armene om benet hans*
*tar ham i hånden og trykker om den*
-Takk, Ravel.
*tar imot esken og ser spørrende på ham*
-Hva har du funnet på nå da?
*åpner båndet og åpner lokket*

Sencario:
- Om ikke lenge..
*ser over på kjøkkenet*
- Er det noe igjen eller har Ather forsynt seg med alt?
*lener seg mot stokken og går mot bordet*

Therana:
*har hatet mange mennesker, men har aldri hatet noen som hun gjør Ravel nå*
*gjør ingenting for å skjule det heller*
*kan se han rekker Adrian en eske*
*får da øye på ringen på Sinas finger*
*reiser seg sakte med datteren i armene*
*får ordnet kjolen og går bestemt mot døren*

Ravel:
*humrer svakt*
- Vel.. den andre begynte vel å bli litt ensom..?
*har plassert tre miniatyr drager i esken*
*kan se i øyenkroken at Therana reiser seg og går mot døren*
- Kone.
*smiler stramt*
- Kom hit..
*nikker fremfor seg*
*ser hun på ingen måte lystrer*
- Therana.!

Larissa:
*sukker tungt av kommentaren hans*
-Sencario...
*går rolig etter ham*
-Hvor lenge skal du bære nag mot Ather?
-Han gjør det han kan for å få henne tilbake!
-Det er ikke hans feil det som har hendt..

Sina:
*stryker hånden rolig opp og ned over magen*
*sender et misunnelig blikk mot barnet Therana har i armene*
*biter seg i leppen og trykker seg tettere til Ravel*

Adrian:
*hever brynene lett mot Ravel*
*ser at Therana stopper opp*
-Du skal ta deg en til ser jeg?
*nikker mot Sina og ser på hånden hennes*

Sencario:
- Kanskje ikke..
*smiler stramt*
- Men han brakk ryggen hennes Larissa
*Ser nådeløst på henne*
- Jeg har aldeles ikke glemt det.

Therana:
*ser Rafael stiller seg i veien for henne*
*Sender ham et isende kaldt blikk, men blir stanset*
*nekter i se i ektemannens retning*
*klemmer datteren tettere til seg*

Ravel:
- Med fyrstens velsignelse..
*smiler stramt*
*men har ingen tvil om å bli nektet*
*lar blikket gli mot Sinas mage*
- En ektefødt arving.
*smiler stolt ned mot henne*

Larissa:
-Jeg ber deg ikke om å glemme det.
*ser rolig på ham*
-Det har da ikke jeg heller.
-Men.. for å kunne beskytte henne, må hun først være hos oss.
-Og det hjelper han oss med.
*ser bedende på ham*
-Vær så snill... bare gjør det for Alva og Carios skyld i det minste.

Adrian:
*ser Sina ser på Ravel med stjerner i øynene*
*ser øyeblikkelig at Ravel har gjort noe får fikse på minnet hennes*
-Så klart.
-Hvem er jeg til å stoppe dere?
*smiler rolig*
-Gratulerer..

Sencario:
*sukker tungt og irritert*
- En konemishandler...
- Vi burde ha overtatt ansvaret for de barna og skubbet ham ut.
*freser*
*har hatt denne diskusjonen x antall ganger*

Ravel:
*smiler bredt opp mot Adrian*
- Gode nyheter for alle og enhver
*kan se Ruby fryde seg over Theranas reaksjon*
- Therana... Vil du ikke gratulere din medkone?
*ser hun sakte snur seg og kommer mot dem*

Therana:
*holder et hatsk blikket mot Ravels*
*smiler et følelsesløst smil*
- Gratulerer kjære..
*ser sårt over på Sina*
- Og gratulerer Sina
*klarer å holde stemmen hel*

Larissa:
-Hva godt hadde det gjort for barna, hm?
*hever brynene mot ham*
-De har allerede mistet moren sin, Sencario
-Det hadde ikke gjort det noe bedre hadde de mistet faren og.
-Han har aldri skadet dem.
*ser alvorlig på ham*
-Og vi har dem jo nesten bare hos oss uansett, når han jobber
-Du må... du må la det gå
*ser sårt på ham*
-Det er ikke engang sikkert vi får henne tilbake...
-Ikke press hele familien bort..

Sina:
*ser lenge på Therana*
*hører knapt gratulasjonen hennes*
-Medkone..?
*løfter blikket mot Ravel med en rynket panne*
*trodde ikke det var det som var avtalen*

Adrian:
*hever brynene lett mot Ravel*
*rister på hodet*
*ser ned på datteren i Theranas armer*
-Hun har sovnet.. du må gjerne gå for å legge henne
*smiler fort*
*kan se hun vil komme seg bort derfra*

Sencario:
*sukker irritert*
*rister stille på hodet*
- La oss legge situasjonen død hva..
*smiler stramt*
*trett av å gjenta de samme argumentene*
*har ikke tenkt å tilgi eller glemme*

Therana:
- Da gjør jeg det.
*ser tårefylt og takknemlig på Adrian*
*snur seg fort og forsvinner med tjenerinnene nedover tårntrappene*

Ravel:
*ser rolig ned på Sina*
*smiler fort*
- Hmm.?
*kysser pannen hennes*
- Det var et godt oppmøte utenfor.
*snur fokuset over på Adrian*

Larissa:
*ser sårt på ham*
*går ut av kjøkkenet og lar ham spise alene*

Adrian:
-Veldig.
-Åpenbart mange som var nysgjerrig på det lille knøttet.
*smiler fort*
*lar blikket gli over Sina og nedover mot magen hennes*
-Det vokser til her og ser jeg.
*humrer lavt*
-Noen fortalte meg at det er en gutt?

Ravel:
*smiler stramt*
- Vel.. de ble vel noe tatt på sengen over et fyrstelig avkom.
*følger blikket ned mot Sinas mage*
*kan skimte Rafaels advarende blikk*
- En sønn ja.
- En arving.
*legger beskyttende hånda over magen hennes*
*har ikke glemt Adrians tilnærming til Sina kvelden før*

Sina:
*rødmer når fyrsten ser på henne*
*forstår nå Ravels advarende ord tidligere om ham*
-Med mange fler å komme
*smiler varmt opp mot sin forlovede og legger fingrene til hans*

Adrian:
*kan se at moren og Rafael holder øye med ham*
*kjenner det irriterer ham grenseløst, føler at han har barnevakter rundt hvert hjørne*
*holder blikket unna Sina*
*holder fortsatt om den lille esken*
-Gratulerer igjen.
-Og takk, Ravel
*løfter esken såvidt opp*
*nikker kort og gjør tegn til å forlate dem*

Ravel:
*Smiler varmt ned til Sina*
*klemmer hardt om fingrene hennes*
*har tenkt å holde henne så langt borte fra ham som overhode mulig*
*ser kort etter ham*
*smiler fort mot Ruby*
- Ungene dine var virkelig strålende i dag
*smiler varmt ned mot dem*

Rafael:
*tar følge etter Adrian*
*kaster et kort blikk bak seg*
- Tre denne gangen..
*fnyser lett*
- Kladd litt mer på Sina og du har snart en armada.
*kjølig i stemmen*

Sina:
*ser ned mot fyrstebarna og smiler varmt*
*ser over på Isabell og kjenner et stikk av noe*
*syns hun er så lik på noen hun en gang kjente, men finner ikke igjen ansiktet i hukommelsen*
*rister det av seg*
*blir med Ravel i praten med Ruby, som virker merkelig kald mot henne*

Adrian:
*hever et bryn og lukker esken rolig*
-Du sier noe der..
*ser kort på Rafael*
-Han er fryktelig eiesyk.
*rister lett på hodet*
-Fryktelig ironisk.
-Han var da rundt på alle damene i går kveld..
*fnyser*

Ravel:
*har ikke hatt sjansen til å prate med Ruby på en stund*
*benytter sjansen nå*
*smiler varmt ned mot Sina*
- Vel... Siden mine to favoritt damer ønsker henne bort blir det nok slik
*blunker fort mot Ruby*
*smiler varmt ned mot Sina*
- Ikke sant kjære..?
- Du og jeg som skal pusse opp kamrene mine i Villaen.
*kysser pannen hennes*

Rafael:
- Ravel er ikke enhver som helst
*hever øyenbrynet mot fyrsten*
- Han vet hvordan han spiller damene spill, og med all mulig respekt mye bedre enn både deg og meg herre fyrste.
*smiler stramt*
- Selvfølgelig sjarmerte han jentene i går.. det er synd han er så opphengt i Sina, han burde ha hentet inn mer informasjon.
*kjenner lunten er temmelig kort*
- Skal du virkelig anskaffe deg enda en elskerinne?

Sina:
-Med din velsignelse.
*smiler varmt og lukker øynene et sekund når han kysser pannen hennes*
*klemmer seg tettere til ham*
-Du vil bli kvitt henne altså..?
*ser opp på ham*

Adrian:
*sukker*
-Enda en?
*hever et bryn mot Rafael*
-Jeg har da ingen for øyeblikket.
*smiler kort og ser irritert bort*
-Er det mor som har bedt deg om å la henne være i fred?
-Hun har en sær forkjærlighet for de to engelske..

Ravel:
*smiler fort ned mot henne*
- Jeg har planer om å sende henne ut av hovedstaden..
*ser forskende på Ruby*
- Eller hva tenker du?
*rynker pannen svakt*
- Ute av syne ute av sinn?

Rafael:
- Hvem du velger å tilbringe de små timer med har jeg lite med..
- Likevel..
*Ser irritert på ham*
- Hvorfor må du gå for en av dine nærmeste rådgiveres store kjærlighet?
*rynker pannen irritert*
- Hvorfor har vi i det hele tatt denne samtalen Adrian, du er da ingen kåt hund som løper etter mus..
*sukker frustert*

Sina:
*hører ideen slår an hos Ruby*
*legger ikke skjul på at hun liker den også*
*ser henrykt opp på ham*
*fantaserer allerede om å ha ham for seg selv*

Adrian:
-Hans store kjærlighet?
*ser dumt over på Rafael*
-Hun er et leketøy for ham.
-Hun ble vanskelig å leke med, så han slettet minnet hennes.
*fnyser*
-Hadde hun vært hans store kjærlighet, hadde han ikke trengt å gjøre det.

Ravel:
*smiler varmt ned mot henne*
- Bra..
*kysser pannen hennes*
- Vi bør vente en liten stund til folkemendgene har dratt.. Så drar vi..
*går rolig nedover med ungeflokken og Ruby*

Rafael:
- Er det derfor du ikke har slettet minnet til Therana?
*må stille han de vanskelige spørsmålene, vet at andre ikke tørr*
*smiler stramt*

Adrian:
*ser alvorlig på Rafael med en nyve i pannen*
-Hva er det du impliserer?
-Trå forsiktig nå.
*smiler stramt med armene i kors over brystet*

Rafael:
- Rådet hvisker i gangene Adrian
*smiler stramt*
*blir ikke mer forsiktig*
- Hvorfor ikke slette minnet hennes også?
- Hun er en løs kanon.. og hun har barnet ditt
*myser mot ham*