Harry Potter - New and Improved

Angela:
*studerer henne med smalte øyne*
-Hmm..
-Jeg syns dere ligner litt
-Men kanskje fordi jeg kjenner dere da.
*trekker på skuldrene*
-Er det så viktig da?
-Jeg og Alva er jo nesten ikke like i det hele tatt.

Larissa:
-Det tviler jeg på.
*kommer bort med fatet til ham*
*setter seg ned ovenfor ham*
-Han er i møte med Alexanders psykolog..
*sukker lett*
*er lettet for at sønnen har fått guttungen tilbake*
*men vet at han har mange problemer*
-Det går litt trått.
*smiler stramt*

Noira:
- Nei jeg bare.. har ikke tenkt på det sånn egentlig..
*rynker pannen lett*
- Har du snakket med Theodin da?
*hever øyenbrynet mot henne igjen*
*vil helst ha henne for seg selv*

Ather:
*smiler trist mot henne*
- Det tar den tid det trenger..
*sukker stille*
- Har han planer om å sende ham til Galtvort etterhvert?
*forsyner seg av maten*
*myser mot Alva*
- Har du hatt pepper oppi?
*lager seg til en hes, gammel stemme*
- Skal du pepperifisere meg igjen?
*flirer når hun ler*
- Nei det er godt..!

Angela:
-Nei, ikke så mye egentlig.
*trekker på skuldrene*
*men håper på å se ham i oppholdsrommet senere*
-Hva da?
*smiler skjevt til venninnen*
-Har du?
*blar opp til den riktige siden i boken*

Larissa:
-Jeg tror da det..
-Men han er jo ikke gammel nok før neste år uansett.
-Så det blir en stund til.
*smiler svakt når Alva ler*

Alva:
-Pappa da..
*dulter i ham med foten sin*
-Du er så teit.
*lener haken i hånden og ser på ham*
-Skal du på jobb i morgen og..?

Noira:
- Nei ikke egentlig..
*smiler fort mot Angela*
*kan se hun er litt rød i kinnene*
*flirer stille*
- Ja, du ser han sikkert der.
*blir stille og følger med i timen*
*tar flittig med notater*

Ather:
- Stemmer.. Det går i surr for meg av og til..
*ser ned på Alva*
*smiler spakt*
- I morgen er det lørdag og da har jeg fri
*smiler varmt mot henne*
- Hva skal vi finne på da?
*prøver så godt han kan å holde seg travel, fylle opp tomrommene*
*på konstant leting etter informasjon fra Syria*

Therana:
*gjør seg klar for fremvisningen av datteren*
*ser hun blir kledd i kjolen fyrstebarna tradisjonelt blir fremvist i*
- Jeg er nervøs..
*biter seg i lippen og ser opp på Delia*
- Så mange folk og... hvem vet hva de tenker om dette.

Angela:
*prøver å være like flink som Noira*
*men detter ut etterhvert*
*klarer ikke å holde konsentrasjonen oppe så lenge*
*blir sittende med haken i hånden og se på læreren mens han messer i vei*

Alva:
-Åh, ja..!
*lyser opp*
*savner faren når han jobber så mye*
*blitt en skikkelig pappadalt etter at moren forsvant*
*drar stolen sin tettere inntil hans*
-Jeg vet ikke, hva vil du?

Delia:
-Det er ikke så viktig hva de tenker.
*smiler beroligende mot henne*
-Det går så fint så.
*ser mot det lille barnet og smiler spakt*
-Hvilket navn ble dere enig om?

Ather:
*smier varmt ned mot datteren*
- Hmm.
*grubler på det*
- Dra til mormor og Noah?
*trekker på skulderen*
- Eller til onkel Xas og Alexander?
*lar henne gruble på det mens han spiser videre*
*smiler fort mot Larissa*
*kan se hun får et blassent blikk når hun tror ikke ser det*
*vet hennes tanker er i Syria med Sina like mye som hans*

Therana:
*roer seg noe av Delias trøstende ord*
*ser ned på datteren og kjenner smilet kommer*
- Adrian hadde et forslag.. og jeg ett.. jeg vet ikke hvilket han falt på til slutt..
*smiler fort mot Delia*
- Jeg har ikke sett ham siden i morges..
*snur blikket mot datteren igjen*
- Hvordan var frokosten?
*lys og lett i stemmen*

Alva:
*trekker på skuldrene*
-Begge deler?
*gliser til ham*
*kneker seg inntil faren og lener hodet mot armen hans*

Larissa:
-La nå pappa spise, Alva..
*ser kort på henne men med et smil og ser hun spretter opp igjen i stolen*
-Det er bra dere holder dere opptatt.
*smiler svakt til svigersønnen*

Delia:
-Frokosten..
*sukker lett*
-Det gikk greit nok.
-Jeg tror ikke Ravel var helt forberedt på at Adrian skulle påta seg farskapet.
*ser alvorlig på henne*
-Hadde du ikke snakket om det med ham?

Ather:
*smiler fort mot henne*
- Og vi holder deg opptatt og..
*sukker stille*
- Jeg håper dere skjønner hvor stor pris jeg setter på at du og onkel Cario kan passe på disse små trollene
*smiler mot Cario i hoppestolen og ned mot Alva*
- Disse små rampe trollene..
*flirer til datteren*
*legger armen godt om henne*
*kysser henne i håret*

Therana:
- Jeg har ikke snakket med ham om det nei..
*smiler stramt*
- Jeg hadde ikke trodd han ville gjøre det... og i dag morges..
*snur blikket mot datteren*
- Var han ikke så interessert i å snakke med meg.
*stryker datteren over håret*
- Han og Sina forsvant til frokost ganske fort..

Larissa:
*smiler varmt av Alva*
*kan se hvordan hun forguder pappaen sin*
-Det er en glede.
-Og det minste vi kan gjøre..
*ser at Ather er sliten*
*vet han jobber hardt for å få informasjon om datteren*

Delia:
-Nei..
*ser forskende på Therana*
*er usikker på om hun vet*
-Jeg vet ikke om det er min plass å fortelle deg dette men..
*sukker*
-Jeg tror Ravel har brukt en minneformel på Sina, Therana.
-Jeg tror det er like greit, men... bare sånn at du vet det.
*smiler fort*

Ather:
*Smiler varmt ned mot henne*
*kysser pannen til datteren*
*sukker stille*
- Det er noe dere kanskje bør vite..
*blir alvorlig og finner Larissas blikk*
- Fyrsten har fått en datter..

Therana:
*holder blikket på datteren*
*kjenner det hun forteller er for vondt til å ta inn over seg*
*kjenner en skjelving i øyenlokket*
*knytter den venstre hånda og lurer den under sløret på kjolen*
*svarer henne ikke, redd hun skal fullstendig bryte sammen foran*

Larissa:
-Therana har født..?
*rynker pannen lett*
-Hvordan vet du det?
*trekker stolen nærmere bordet*
-Hvem har du pratet med?

Delia:
-Jeg beklager, Therana.
-Ravel virker veldig opptatt av å ha Sina under kontroll.
-Og, for å være ærlig, så tror jeg hun har like godt av det.
*sukker og drar en løs hårlokk bak øret*
-Dere burde begge glemme fortiden deres.
-Det er her dere hører hjemme nå.
*ser ned på barnebarnet og smiler spakt*

Ather:
- Departementet mottok en melding..
*sukker stille*
- Kontakter.. som jeg ikke kan røpe navnet på.
*smiler stramt*
- Men det er trygge kilder.. ja det må være henne

Therana:
*kjenner hun er i ferd med å bryte sammen*
- Ja mor.
*hører selv hvordan stemmen skjelver*
- Unnskyld meg..
*ser seg rådløst etter den nærmeste plassen å rømme*
*skynder seg mot toalettet like utenfor*
*kommer seg inn og låser*

Rafael:
*kommer inn i det Therana forsvinner forbi*
*går rolig inn i tårnet*
*kan se ryggen til konen bøyd over jentebarnet*
- Alt er klart..
*ser seg kort over skulderen*
- Vi venter kun på fyrsten og hans følge..

Larissa:
*svelger tungt og lener seg tilbake i stolen*
-Åh...
*vil virkelig ikke være den som forteller det til Noah og Enya*
-Og... det er alt dere har hørt..?
*ser spørrende opp på ham*

Delia:
*ser opp på Rafael og smiler spakt*
*nikker kort og løfter opp det lille pikebarnet*
-Han er nok på vei.
-Jeg tror han og Ruby har kranglet igjen
*smiler stramt og legger barnebarnet til brystet sitt*

Ather:
*ser trist på henne*
*nikker stille*
*klemmer stille om datteren*
- Vi får ta oss en tur til mormor og morfar senere ja..
*ser rolig over på Larissa*
- Jeg gir beskjed om jeg hører noe

Rafael:
*sukker tungt og irritert*
- Ja det er for mye å be dem om å oppføre seg som siviliserte mennesker er det ikke?
*freser og ser ned på den lille piken*
*kan høre lyden av folkemengden utenfor*
- Vel..
- Du har ikke sagt noe om Sina til Therana?

Larissa:
*kan se at Alva blir mutt og stille*
*strekker frem hånden og klemmer om hennes*
-Selvsagt..
*ser tilbake på Ather *
-Takk, Ather.
-Hvis det er noe vi kan gjøre, så...
*hører Carios glade pludring går imot stemningen som brått spredte seg i rommet*
-Så vet du at vi vil gladlig gjøre det.

Delia:
-Skulle jeg ikke det?
*hever et bryn mot Rafael*
-Hun hadde oppdaget det uansett.
*vugger rolig på barnet*
*smiler kort*

Ather:
*smiler fort mot henne*
- Selvsagt..
*ser fort mot sønnen*
*reiser seg rolig og setter seg ned ved siden av ham*
- En som er fornøyd iallefall..
*humrer svakt*

Sencario:
*kan høre stemmene deres fra kjøkkenet*
*sukker tungt og henger fra seg kappen*
*kommer gående rolig inn mot dem*
*smiler stramt*
- Ather.
*har ikke glemt, ikke tilgitt*

Rafael:
- Hun hadde vel det..
*sukker oppgitt*
- Men du vet like godt som meg hvor irritabel Adrian blir når Ruby er på krigsstien... og en sippe Therana gjør ikke ting bedre..
*hører døren bak seg skyter opp*
*Ser seg kort over skulderen*
*smiler stramt*

Larissa:
*ser kort på Sencario*
*sukker lavt og reiser seg for å dekke av Athers tallerken*
*sender mannen sin et blikk på veien*
*orker ikke korte kommentarer og sure mannfolk i dag*
-Fint på jobb, skatt?
*kommer bort for å gi ham et kyss etterpå*

Adrian:
*lukker døren bak seg*
*rister av seg krangelen med Ruby og irritasjonen når han ser datteren*
-Der er hun jo.
*humrer lavt og kommer mot moren for å ta datteren i armene sine*
*stryker hånden over den lange kjolen hun er ikledd*
-Hvor er Therana?
*ser kort rundt seg*

Ather:
*reiser seg sakte*
*holder blikket på svigerfaren*
*nikker kort tilbake i hilsen*
*Ser rolig ned på sønnen*
*løsner ham fra hoppesenga og løfter ham opp*
- Vel.. vi får komme oss avgårde.
*rekker ut hånda mot Alva*

Sencario:
*kysser henne fort tilbake*
*smiler stramt*
- Travelt som alltid..
*holder blikket på Ather*
- Noe nytt?

Rafael:
*skal til å komme med en syrlig bemerkning når han hører igjen går opp*
*kan se på lang avstand at Therana har grått*
*himler kort med øynene*
- Jeg trodde ikke fødende fikk den hormonelle utblåsningen før tre, fire dager etter fødselen?
*hever øyenbrynet mot henne*
- Ta deg sammen.
*hard i stemmen*

Therana:
*prøver å dysse ned posene under øynene*
*trekker raspett pusten*
*smiler stramt mot Rafael*
- Jeg er ok..
*ser unnskyldende mot Adrian*
- Er hun ikke nydelig..?
*smiler prøvende og ser på datteren*

Larissa:
*strekker ut armene mot Alva først*
-Ikke uten hadekos..!
*ser hun kommer raskt bort og trykker henne til seg*
*klemmer barnebarnet lenge og før hun kysser henne i håret og lar henne gå tilbake til Ather*
*ser fort på Sencario og sukker*
-Ather sier at Therana har født...
-Kildene hans tilsier at Adrian har fått en pike, så det må være henne..

Adrian:
-Aldeles nydelig.
*humrer av datterens ansiktsuttrykk*
*løfter først da blikket mot Therana og rynker pannen lett*
-Er alt i orden?
*kommer nærmere for å ta henne bedre i øyensyn*
-Hva har hendt?

Sencario:
*tar i mot barnebarnet også før hun løper til faren*
*rynker pannen svakt til nyhetene*
*nikker stille*
- Underlig..
*Ser over på Ather*
- Hva betyr det? At han går ut med det slik?

Ather:
*hipser på Cario*
*sukker tungt*
- Det er ikke gode nyheter..
*smiler stramt*
*vil ikke meddele sine innerste mistanker*

Therana:
*senker blikket og prøver å beherske stemmen*
- Hormoner.. bare..
*svelger hardt*
*kan ikke fortelle det nå, redd hun skal bryte fullstendig sammen*
- Hun er bare så vakker..
*kommer nærmere og kysser datteren kinn*

Alva:
*skuler opp på de voksne*
-Pappa...
*drar i hånden hans*
*vet hvor lei seg han blir av å snakke om moren og tanten*
*vil ikke at han skal havne der i dag*
-Pappa, skal vi gå eller?

Adrian:
-Absolutt helt nydelig.
*smiler varmt*
-Er du klar nå?
*hever et bryn mot Therana*
-Det vil ikke ta lang tid, så ikke vær nervøs.

Ather:
- Jada troll..
*smiler fort ned mot datteren*
- Vi får komme oss avgårde..
*kremter fort*
- Takk for alt Larissa.. Sencario..
*går rolig ut med datteren og sønnen*

Sencario:
*skuler etter ham*
*rynker pannen stille*
- Spillet er iallefall i gang..

Therana:
*møter det varme smilet hans med et stramt*
*nikker stille*
*stiller seg ved siden av ham*
*tørker tårene en siste gang*
*kan høre lyden av tusener like utenfor*

Larissa:
*smiler varmt etter Alva*
*men kjenner hun mister smilet raskt når de går ut*
*legger armene om seg*
*ser sårt opp på Sencario*
-Det betyr i alle fall at de er i live..
-Og vi vet hvor de er.

Adrian:
*holder datteren på armen*
*kan se at Ruby står med barna deres allerede utenfor*
*humrer av vinkingen Daniel holder på med*
*stiger ut sammen med Therana, og har Delia og Rafael like bak seg*
*hører jubelen blir stadig høyere jo nærmere rekkverket de kommer*

Sencario:
- Det er da en mager trøst..
*sukker oppgitt*
- Nå er det et barn, men tro meg det kommer flere..
- Og Sina..
*blir sår i blikket*
- Hvor langt var hun på vei.?
*ser opp på Larissa*
- Vi har ikke hørt et ord..

Therana:
*prøver å holde blikket stivt foran seg*
*hører brølet fra folket*
*hadde aldri forestilt seg den mengden med mennesker*
*føler altanen bikker fremover og kjenner hun griper etter noe å holde fast i*
*ser Daniels vinking og avslappede holdning*
*prøver å få kontroll over pusten og blir stående pinnestiv og stirre ut over folkemengden*
*ser Adrian går lengre ut med datteren i armene*
*presse bort en innskytelse å løpe etter ham, hale ham inntil veggen med henne*

Larissa:
-Hun kan umulig ha vært langt på vei.
-Vi så jo ingenting.
*ser trist tilbake på ham*
-Jeg...
*ser bort for å ta seg sammen*
*trekker pusten*
-Ather sa han skulle la oss få vite det dersom han fikk vite noe mer.
-Det er vel alt vi kan holde fast ved akkurat nå...

Delia:
*rynker pannen lett og ser på Therana*
*nikker henne i retning av Adrian*

Adrian:
*ser varmt ned på datteren og løfter henne bedre opp til seg*
*hever stemmen og kan høre at den ruger utover menneskemengden*
-Dette er Sophia Adriana.
-Måtte hun leve lenge!
*kan høre mengden gjenta den siste setningen*