Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*humrer lavt*
*kommer nærmere*
*følger med på hva hun gjør*
-Hva tenker du om navnet?
-Jeg lot henne beholde begge.
*lar blikket følge Theranas bevegelser*
-Du kan kalle henne det du vil.

Sina:
*ser tårevått opp på ham*
-Mener du det?
*hvisker spakt mot ham*
*kjenner han klemmer hardt om hendene hennes*
-Jeg er så redd, Ravel..
-Jeg vil ikke miste deg.

Therana:
*får datteren ut av alle klærna*
*kjenner kommentaren om enda flere barn svirrer i tankene hennnes*
" Djevelen kommer aldri til å la meg få.."
*stryker et teppe over datteren*
- De var veldig fine.
*snur blikket opp på ham*
*smiler svakt, varmt*
- Takk for Adriana.

Ravel:
- Du kommer ikke til å miste meg kjære..
*smiler varmt mot henne*
*kysser bøyer seg ned og kysser henne mykt*
- Du er min og jeg er din

Adrian:
*smiler fort tilbake*
-Jeg skal la dere være.
*gjør tegn til å gå*
-Hvis du trenger noe, så står det vakter som vanlig rett utenfor.
-Jeg skal gi dem beskjed om at ingen får komme inn.

Sina:
*kjenner veggen presses mot ryggen*
*ser sårt opp på ham*
-Jeg er din og du er min...
*smiler skjelvent og kysser ham lengtende tilbake*

Therana:
*snur seg rundt til ham*
- Igjen.. takk
*legger en hånd på armen hans*
*smiler oppriktig*
*flytter blikket ned på datteren*

Ravel:
*holder kysser hennes*
*slipper hendene hennes og stryker dem nedover magen hennes*
*helt besatt av barnet*

Ather:
*klemmer bedre om Alvas hånd*
- Da nærmer vi oss.
*ser opp mot blokka*
- Tror du onkel Xas og Alexander også vil smake litt eller?
*flirer ned mot Alva*

Adrian:
-Igjen... ingen årsak.
*smiler fort*
*ser mot vuggen, men snur seg og går ut*
*gjør som han fortalte, og gir beskjed til vaktene om at ingen skal slippes inn*

Sina:
*er i gjengjeld helt besatt av ham*
*legger hendene om nakken hans*
*trekker ham bedre til seg og kysser ham lenge*
-Jeg elsker deg...
*hvisker og kysser ham på nytt*

Alva:
*ser opp på ham og flirer*
-Kanskje?
-Du har jo vært med på å lage de så det er jo ikke sikkert.
*slenger posen med bollene frem og tilbake mens de går*

Ravel:
*blir mer sikker i sin sak at det Varberg det rette å gjøre å gi henne eliksiren*
*stønner ned mot lippene hennes*
- Og jeg elsker deg..
*møter lippene hennes på nytt og på nytt*

Ather:
- Og hva skal det bety unge dame?
*skarp i stemmen men flirer*
- Påstår du at jeg ikke kan bake ?

Sina:
*fniser lavt idet han sier det tilbake*
*lar den ene hånden finne veien ned i buksene hans*
-Gjør du..?
*hever et bryn mot ham og kysser leppene hans lett på nytt*
*kan kjenne hvordan han reagerer mot hånden sin*

Alva:
*flirer tilbake og trekker på skuldrene*
-Du er blitt bedre da.
*gliser og klemmer om hånden hans*
*ser frem og kan se onkelens hus*
-Er mormor og morfar der og?

Ravel:
*humrer mot lippene hennes*
*stønner når hun legger hånda over ham*
*presser henne hardere inntil veggen*
*lar tungen leke med hennes*
*stryker hånda opp mot brystet hennes*

Ather:
- Det vet jeg ikke skatt..
*kjenner motet synker noe med tanke på Sencario*
- Har broren din sovnet?
*snur ryggen til slik at hun kan se opp i bæremeisen*

Sina:
*bruker begge hender for å rive av ham buksen*
*puster tungt mellom kyssene*
*setter i gang på sin egen kjole etterpå*
*føles ut som at hun aldri skal få nok av ham*

Alva:
*begynne å le*
-Jepp!
*strekker ut hånden og klemmer om brorens fot*
-Han sovner alltid når du bærer han sånn!

Ravel:
*hjelper henne med kjolen og undertøyet*
*presser henne opp mot veggen og løfter hoftene hennes om sine*
*penetrerer seg inn*
*stønner høyt mot munnen hennes*
- Deiligste..
*kjører henne*

Ather:
- Han ser ut som en liten apekatt når han sover sånn
*hermer etter sønnens uttrykk og hvordan han holder armene*
*flirer ned til Alva*
- Vil du ringe på?
*nikker mot trappene opp til blokken*

Alva:
*nikker og spretter opp trappene*
*trykker fingeren på knappen og hører onkelens stemme*
-Hallo!
*flirer og dytter opp døren*
*holder den oppe slik at faren også kan komme inn*
-Kan vi ta heisen?
*ser med et dystert blikk på alle trappene*

Ather:
*flirer til henne*
- Er du blitt lat nå?
*men går mot heisen*
*holder den oppe for henne*
- Så.. trykker du?
*ser dørene stenges og tar dem med oppover*
*går rolig ut i gangen i etasjen*
*kjenner en merkelig lukt*
*ser kjølig mot den ene leilighets døren*
*ser Alva springer i forveien*

Abraxas:
*står i døråpningen og venter på dem*
-Hallo, du!
*smiler varmt mot Alva og tar imot posen hun kommer med*
-Har du bakt?
*flirer til henne og gir henne en enarmsklem*
*vender blikket opp mot Ather*
-Halla, kom inn
*trekker seg til siden*
-Trenger du hjelp med minstemann?
-Oi, han har sovnet han ja..

Ather:
*ser med et stenkaldt ansikt på ham*
- Wassap..
*rister lett på hodet og trekker på skuldrene*
- Bo du så langt ute nå at det går i halla?
*flirer mot ham*
- Apekatten sover han..
*trekker sønnen ned til seg og får det av seg*
- Han er litt slakk..
*legger han på underarmen*

Abraxas:
-Han våkner nå til..
*humrer av nevøens ansiktsuttrykk*
*hører Alva og Alexander er i full gang med pratingen i stuen*
-Mamma og pappa var her nettopp
-Tilfeldig at dere kom etter at de var gått?
*hever et bryn til ham*

Ather:
- Overhode ikke..
*smiler stramt tilbake*
*løfter sønnen opp til skulderen*
- Se på denne tjukkasen..
*humrer lett*
*ser fort mot stuen*
- Hvordan går det?

Abraxas:
-Vel...
*ser mot stuen*
-Det går bedre.
*smiler fort*
-Han gjør fremskritt, men...
-Jeg tror ikke hukommelsen hans vil bli gjenopprettet...
*sukker og drar en hånd over kjaken*

Ather:
- Husker han deg eller noe?
*rynker pannen svakt*
*kjenner vissheten om at han bør fortelle om Therana*
*sukker tungt*

Abraxas:
-Ikke i det hele tatt
*legger armene i kors over brystet*
-Jeg prøver å gi ham plass men
-Jeg merker at han har det ubehagelig
*sukker*

Ather:
*ser forsiktig inn etter ungene*
- Hva... husker han da?
*rynker pannen svakt*
*ser opp på Abraxas*
- Hvem tror han at du er?

Abraxas:
-Han vet jo hvem jeg er nå
-Men...
*sukker*
-Han savner Syria... som er forståelig
*hører de fortsatt prater der inne*
-Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre
*klør seg i nakken*

Ather:
*smiler stramt*
- Det er det samme med Theodin..
*klemmer sønnen inntil seg*
- Gi det litt tid..
*kremter lett*
- Fikk du noen nyheter fra foreldrene dine?

Abraxas:
*blir mutt øyeblikkelig*
-Ja...
-Om Therana?
*kjenner det skjærer i ham bare av å si navnet hennes*
*tror det aldri kommer til å slutte*
-Ja, mamma sa det..
-Det er helt jævlig

Ather:
*smiler stramt*
- Ja..
*ser ned på sønnen*
*stryker ham rolig over ryggen*
- Jeg har tenkt på noe en stund..
*senker stemmen*
- Det er snakk om en konferanse i Libanon..
*hever øyenbrynet*
- Det er ganske nær grensen til Syria..

Abraxas:
*ser lenge på ham og rynker pannen lett*
-Javel...
-Hva slags konferanse?
*hever brynene lett*
-Du tror du kan komme deg inn i Syria derfra?